|
 I
1999 sto EU for en femtedel av den totale eksporten og er dermed den største
handelspartneren i verden. EU har helt fra starten av lagt spesiell vekt på
å fjerne handelsbarrierer mellom de enkelte medlemslandene ut fra
betraktningen om at det vil fremme økonomisk vekst og velferd, både for
landene som helhet og for den enkelte borger. EU har fulgt samme
prinsipper på verdensbasis.
Tallene
taler for seg selv. Det multilaterale handelssystemet er blitt stadig mer
liberalisert takket være de internasjonale forhandlingene som har funnet
sted de seneste femti årene. I dette tidsrommet har verdenshandelen økt
17 ganger, verdensproduksjonen er blitt mer enn firedoblet, inntekt pr.
innbygger er fordoblet på verdensbasis og industrilandenes
gjennomsnittlige tollavgifter er falt fra 40% i 1940 til under 4%.
Liberaliseringen
av den multilaterale handelen vil etter EUs oppfatning kunne føre til
markante fordeler for den globale økonomien, noe som spesielt bør komme
utviklingslandene til gode. EU anslår at den økonomiske veksten som oppnås
gjennom liberaliseringen av handelen vil kunne resultere i en vesentlig
forbedring av de sosiale forholdene over hele verden og medvirke til å
skape en bærekraftig utvikling.
EU
er en forkjemper for at denne utviklingen skal fortsette og arbeider for
en bredest mulig dagsordenen under neste runde i Verdens
Handelsorganisasjon (WTO) der 137 land deltar. Selv om ministermøtet i
Seattle i desember 1999 ikke fikk det utfallet som var ønsket, mener EU
fremdeles at det bør tas utgangspunkt i en bred dagsorden på grunn av de
betydelige fordelene som dette kan resultere i.
Europakommisjonen
offentliggjorde resultatene av to undersøkelser i forkant av
Seattle-konferansen. Konklusjonen var at en ytterligere liberalisering av
handelen ville kunne medvirke til å skape en bærekraftig utvikling og øke
velstanden på verdensbasis med opptil 420 milliarder euro årlig. Dette
tilsvarer at det globale BNP hvert år økes med en økonomi tilsvarende
Korea eller Nederland. Økonomisk vekst vil være til gagn for
sysselsettingen, noe EU selv har vist ved å skape en halv million nye
arbeidsplasser etter at EUs egne handelsbarrierer ble avskaffet.
En
friere verdenshandel kan bety flere forretningsmuligheter, en mer effektiv
fordeling av ressursene og økt velstand. Lavere tollsatser vil gjøre det
mulig for virksomhetene å utnytte eksportpotensialet i større grad fordi
handelsstrømmene da vil styres av kvalitet, pris og service og ikke
hindres av kunstige barrierer i form av bl.a. toll. Økt konkurranse vil føre
til flere valgmuligheter for forbrukerne og lavere priser.
Verdens
Handelsorganisasjon
 I
de kommende WTO-forhandlingene går EU inn for en bred dagsorden slik at
forhandlingene ikke kun skal dreie seg om landbruk og tjenesteytelser, noe
som var tilfelle i den siste Uruguay-runden. Det er behov for å diskutere
så vel tradisjonelle som nye saksområder for å gjøre drøftelsene mer
relevante for samtlige deltakere og møte de krav som stilles til økonomien
i det 21. århundre.
EU
trakk to konklusjoner av de mislykkede forhandlingene i Seattle. For det første
er den tiden forbi da en håndfull større handelsnasjoner innbyrdes kunne
inngå avtaler og kreve at den øvrige del av verden overholdt dem. Andre
land - spesielt utviklingslandene - krever nå med rette å få større
innflytelse i prosessen.
For
det andre er det behov for en reform av WTO. Organisasjonen bør gjøres
mer vidtfavnende, åpen, effektiv og ansvarlig. WTOs regelverk bør
skrives om, og det sivile samfunn trekkes inn mer aktivt slik at det ikke
kun tas hensyn til handel og utvikling, men også til miljøet og sosiale
spørsmål.
En
ny runde WTO-forhandlinger bør etter EUs oppfatning inneholde minst fire
hovedområder for å være tilstrekkelig omfattende og for å oppnå et
tilfredsstillende resultat. EUs målsettinger for runden er:
·
Å
forbedre markedsadgangen i vid forstand, også innenfor landbruk,
tjenesteytelser og produkter som ikke kommer fra landbruket
·
Å
lage regler for en rekke nye områder, deriblant investeringer,
konkurranse og fremme av handelen
·
Å
fokusere mer på utvikling ved å lette markedsadgangen og særlig
forbedre reglene og preferanseordningene som utviklingslandene omfattes
av, samt sikre at nye avtaler fremmer utvikling for de fattigste
·
Å
ta fatt på en rekke samfunnsmessige utfordringer som opptar det sivile
samfunn ved å klargjøre WTOs regelverk for handels- og miljøavtaler,
merking, folkehelse og bruk av "føre var"-prinsippet. Målet bør være å
sikre at reglene er samstemte og at tiltak ikke innebærer vilkårlig
eller uberettiget forskjellsbehandling mellom landene.
Globaliseringsprosessen
kan ikke stanses, og økonomien må tilpasses for å overleve. EU kan
imidlertid ikke gå med på at markedskreftene skal kunne diktere folks
liv og kultur og til og med kunne true samfunn og grunnleggende verdier.
Derfor arbeider EU for å forene måten våre samfunn og verdier forvaltes
på og behovet for modernisering og globalisering.
I
den forbindelse ser Kommisjonen WTO med sine over 130 medlemsland og
ytterligere 30 land på ventelisten som en sentral institusjon som vil
kunne bidra til den globale styringen. Den er blant annet viktig når det
gjelder fastsettelse av regler og megling i handelstvister.
WTO
bør samarbeide tettere med andre internasjonale organisasjoner for å
fremme det overordnede målet om bærekraftig utvikling og medvirke til å
redusere forskjellene nasjonalt og internasjonalt. Derfor støtter EU
regelmessige drøftelser om forholdet mellom handel og sosial utvikling,
inkludert grunnleggende standarder på arbeidsmarkedet. EU støtter
positive tiltak som kan fremme arbeidstakernes rettigheter og er mot alle
proteksjonistiske og sanksjonsbaserte tilnærminger.
|
