Oversikt
3
hovedsatsningsområder
Forbrukerpolitikk
Helsepolitikk
Matvaretrygghet
En
europeisk satsing for å ivareta forbrukernes interesser er blitt aktuelt
med gjennomføringen av det indre marked og fri bevegelse av varer og
tjenester mellom EU-landene. Det er vedtatt en rekke direktiver om
produktsikkerhet, merking av varer, misvisende reklame, rettigheter ved kjøp
gjennom postordre og
internett over landegrensene osv. Ikke minst innen medisin og
kosmetikkindustrien er det innført strenge krav og regler for forskning,
testing, samt for beskyttelse
av forbrukerne.
I
1992 ble det også vedtatt å innføre en felles miljømerking av varer
over hele EU. Med Maastricht- og Amsterdam-traktatene ble tiltakene på
forbrukerområdet utvidet til å innbefatte forskning, opplysning og
utdanning. Særlig har det oppstått kontroverser i forhold til
genmodifiserte organismer, patent på liv og hormonkjøtt.
Helsepolitikk
er et ansvarsområde som ligger hos nasjonale myndigheter, men EU bidrar
med en rekke tiltak for å fremme folkehelsen. Delvis skjer det gjennom et
regelverk som skal ivareta befolkningens helse, men også gjennom en rekke
handlingsprogrammer for folkehelse. Folkehelseprogrammene retter seg mot
prioriterte områder og skal øke kunnskapen om sykdommer i medlemslandene
gjennom innsamling av data, helseutdannelse, kvalitetskontroll- og
sikring.
Matvaretrygghet
er blitt prioritert høyt de siste årene. Et forlag om en uavhengig
matvaremyndighet ventes vedtatt før utgangen av 2001 og vil ha som
oppgave å gi vitenskapelige råd til beslutningstakerne for å sikre
trygg mat til forbrukerne.
Norge og
EUs helse og forbrukerpolitikk
EØS-avtalen legger generelt til grunn at det skal
arbeides for et høyt beskyttelsesnivå for forbrukere. Norge deltar i
alle EUs åtte folkehelseprogram.
|