EUs utenriksrelasjoner

EUs rolle globalt sett blir stadig større. EU har lenge vært en økonomisk og handelsmessig stormakt. I tillegg gir økende integrering, lansering av euroen og etableringen av en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk EU en stadig større politisk og diplomatisk tyngde internasjonalt.

EU har en rekke strategiske utenrikspolitiske målsettinger. Den første er å skape et stabilt Europa med sterkere røst ute i verden. De siste krigene i Bosnia og Kosovo og de blodige kampene i Tsjetsjenia understreker viktigheten av å sikre fred, demokrati og respekt for menneskerettighetene overalt i Europa. Utvidelsen kan bidra til dette ved å skape et indre marked med over 500 millioner forbrukere og ved å fjerne skillelinjen som så lenge har delt Europa.

Som verdens største handelspartner er EU også fast bestemt på å sikre sin internasjonale konkurranseevne og samtidig fremme den globale handelen gjennom ytterligere liberalisering av reglene for verdenshandelen – noe som etter EUs oppfatning spesielt vil komme utviklingslandene til gode.

Inntil nylig var EUs eksterne aktiviteter fordelt på tre hovedområder: handelspolitikk, bistandspolitikk og den politiske dimensjon. På disse områdene finnes det en lang rekke virkemidler som har gjort det mulig å føre en troverdig utenrikspolitikk på hhv. den diplomatiske, økonomiske og handelsmessige arena. Målet er nå å utvide denne kapasiteten slik at EU – hvis nødvendig – også kan bruke makt dersom vitale interesser står på spill samt takle kriser mer effektivt. Hensikten er ikke å delta i krig eller opprette en europeisk hær, men å øke samarbeidet mellom EU-landene når fredsbevarende og humanitære oppgaver skal løses. Samtidig har EU etterhvert fått en viktigere rolle på det sikkerhetsmessige området og et økt ansvar for å sikre fred og stabilitet i de områder av verden som ligger nærmest EUs egen innflytelsessfære.

Utenrikspolitikk dreier seg ikke bare om handel, sikkerhet og diplomati, men også om mange andre ting som kan ha betydning for de europeiske borgernes dagligliv og som er med på å bestemme hvilken strategi EU skal ha overfor resten av verden. Det kan f.eks. dreie som om å bekjempe spredningen av aids og sult, regulere strømmen av innvandrere eller kjempe mot narkotika og terrorisme. På alle disse områdene er det behov for et tettere samarbeid landene imellom fordi det reelt sett ikke er mulig å løse de problemene som verden står overfor idag med mindre det skjer i samlet flokk.

EU må kontinuerlig justere sin utenrikspolitikk og prioriteringer i forhold til de økonomiske og politiske endringene som skjer ute i verden. Med henblikk på dette har EU utvidet og styrket forbindelsene med sine partnere ved å fokusere på de økonomiske, handelsmessige og politiske dimensjonene. EU kan idag trekke veksler på et nett av partnerskap med andre deler av verden og samarbeidsavtaler med land på samtlige fem kontinenter.

Kommisjonen som i 1999 tiltrådte under Romano Prodis presidentskap er i ferd med en grundig gjennomgang og revurdering av de ulike aktivitetsområder for å sikre at man får mer valuta for pengene. Man vil i den forbindelse måtte treffe en rekke vanskelige beslutninger om hvilke politiske områder som skal prioriteres høyere enn andre.