EU: Lisboa-strategien

Hva er Lisboastrategien?

På møte i Lisboa i mars 2000 ble EUs stats- og regjeringssjefer enige om en felles strategi for å gjøre EU til verdens mest konkurransedyktige, kunnskapsbaserte økonomi innen 2010. Denne strategien, oppkalt etter byen hvor møtet ble holdt, skal føre til økonomisk, sosial og miljømessig fornyelse i EU. En sterkere økonomi skal føre til flere og bedre jobber samtidig som man tar hensyn til miljøet og sikrer sosial utjevning. Kok-rapporten fra november 2004 varslet om behovet for en gjennomgang av målene, og at man burde konsentrere seg om de viktigste sakene først. På EU-toppmøtet våren 2005 ble det bestemt at Lisboa-strategien skal fokusere på vekst og sysselsetting, uten å gå bort fra at økonomisk vekst fortsatt skal ta hensyn til sosial utjevning og miljø. Lisboa-strategien har tre hovedsatsningsområder:

- Gjøre det attraktivt å investere og arbeide i Europa
- Kunnskap og innovasjon som bærebjelke
- Flere og bedre jobber

En ny samarbeidsmåte i EU

Lisboastrategien innebærer at EUs medlemsland samarbeider på en ny måte for å nå felles mål. Først setter man seg klare mål innenfor ulike områder som sysselsetting, nyskaping, utdanning, miljø, helse med mer. Deretter velger medlemslandene selv hvordan de skal gå frem for å nå disse målene. Det er en annen måte å nå felles målsettinger på enn gjennom direktiver og felles regelverk, som EU tradisjonelt har drevet med.

Fokus på resultater

Hvert år utarbeider EU en rapport som viser resultatene fra hvert enkelt medlemsland basert på en rekke indikatorer. Den årlige rapporten er en god motivasjonskilde ettersom den både belønner de medlemslandene som har gjort det bra og setter søkelyset på de som ikke har klart å nå målene. De siste årene har land som Danmark, Sverige og Finland gjort det bra på den samlede oversikten. Det kan tyde på at andre land har noe å lære av metodene man bruker i disse landene for skape flere og bedre jobber, nyskaping og et godt miljø.

Norge og Lisboastrategien
Lisboastrategien er ikke en del av EØS-avtalen, og derfor deltar Norge ikke i dette samarbeidet. Likevel er mange av utfordringene som EU står overfor de samme som i Norge, og norske myndigheter vurderer også delvis sine resultater i forhold til resultatene som oppnås av EUs medlemsland gjennom Lisboastrategien. Norge er for øvrig med i EUs flerårige program for næringsliv og entreprenørskap, som skal bidra til å utvikle europeisk næringspolitikk, og i rammeprogrammet for forskning og teknologisk utvikling.