Den
praktiske gjennomføring i Island og Norge.
Deltakelse
i Schengensamarbeidet innebærer et relativt omfattende arbeid med nye
lovbestemmelser og forskrifter i Island og i Norge. I tillegg må det
foretas en praktisk tilrettelegging ved grensestasjoner, flyplasser og
havner samtid som personale må gis opplæring. Dette er et tidkrevende
arbeid som allerede er satt i gang på basis av de forhandlinger som ble ført
i 1995 og 1996 og som er blitt ytterligere intensivert i 1999.
Det
institusjonelle samarbeid mellom Norge/Island og EU
For
å sikre Island og Norge en best mulig deltakelse i Schengen-samarbeidet
er det opprettet et fellesorgan hvor Island og Norge og samtlige av
Unionsrådets medlemmer (herunder også Irland og Storbritannia) skal
delta. Fellesorganet skal behandle alle typer Schengensaker, både de som
gjelder anvendelsen av de allerede vedtatte regler og spørsmål i
forbindelse med videreføring av Schengen-samarbeidet.
Fellesorganet
skal være et fleksibelt organ som skal kunne møtes på regjeringsnivå,
embetsnivå og ekspertnivå. I tillegg er det også åpnet for samarbeid på
parlamentarikernivå. Avtalen gir ikke EF-domstolen eller Kommisjonen
myndighet i Island eller Norge. Avtalen har heller ingen bestemmelser om
tvisteløsning og eventuelle tvister vil måtte løses på politisk nivå.
Avtalen kan ensidig sies opp av Island og Norge. EU-landene kan kun si opp
avtalen dersom Schengenlandene i Unionsrådet bestemmer det. En oppsigelse
vil få virkning seks måneder etter at det er gitt underretning om den.
Ny
lovgivning og lovendringer som følge av Schengensamarbeidet
I
forbindelse med Stortingets behandling i 1997 av St prp nr 42 om
Schengensamarbeidet ga Regjeringen uttrykk for at Norges tilknytning til
Schengen informasjonssystem (SIS) og opprettelsen og driften av
informasjonssystemet burde reguleres i en egen lov.
Forslag
til ny lov og endringer i en del andre lover ble fremmet av Regjeringen i
St prp nr 50 (1998-99).
Endringer
i utlendingsloven (Lov av 24. 06. 1998, nr. 64).
Etter
endringene i utlendingsloven skal det innføres fast utreisekontroll fra
Norge og det er foretatt visse endringer i reglene for bortvisning.
Visumreglene
er endret slik at et visum utstedt i et Schengenland skal være gyldig for
innreise og opphold i Norge. Videre skal en utlending som har
oppholdstillatelse utstedt av et Schengenland
være unntatt fra visumplikten
Endringer
i utleveringsloven (Lov av 03. 03. 1961, nr. 1.).
Endringene
innebærer bl.a. at Norge skal kunne inngå overenskomst med fremmed stat
om at visse typer lovbrudd ikke skal anses som politiske.
Endringer
i straffeloven (Lov av 04. 08. 1995, nr. 53).
Endringen
innebærer en presisering av hovedregelen om at det ikke skal innledes
straffeforfølging i Norge for forhold som er strafferettslig avgjort i
andre land.
Endringer
i politiloven (Lov av 04. 08. 1995, nr. 53).
Endringene
innebærer at utenlandsk politi på nærmere bestemte vilkår gis adgang
til å foreta myndighetsutøvelse, å fortsette observasjon og forfølgelse,
samt å pågripe på norsk territorium. Retten er begrenset til
polititjenestemenn i snever forstand og omfatter bl.a. ikke
tolltjenestemenn.
Viktige
norske Schengendokumenter.
St
prp nr 42 (1996-97) Om samtykke til ratifikasjon av samarbeidsavtale av
19. desember 1996 mellom partene i Schengenavtalen og
Schengenkonvensjonen, og Island og Norge om avskaffelse av personkontroll
på de felles grenser.
Behandlet
av Stortinget 09. 06. 1997.
St
prp nr 50 (1998-99) Om samtykke til inngåelse av en avtale mellom Rådet
for Den europeiske union og Republikken Island og Kongeriket Norge om de
sistnevnte statenes tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og
viderutviklingen av Schengen-regelverket.
Behandlet
av Stortinget 26. 04. 1999
Ot
prp nr 56 (1998-99) Om lov om Schengen informasjonssystem (SIS) og lov om
endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover som følge av
Schengensamarbeidet.
Behandlet
i Odelstinget 08. 06. og Lagtinget 15. 06. 1999.
St
meld nr 33 (1998-99) Om
regelverk som avtalen med Den europeiske union om institusjonelle løsninger
for tilknytning til Schengen-samarbeidet skal anvendes på.
Særskilt
vedlegg nr 1 til St meld nr 33 (1998-99) - Schengen-regelverk vedtatt i
perioden 19. 12. 1996 til og med 16. 12. 1998.
Behandlet
av Stortinget 26. 04. 1999.
St
meld nr 18 (1999 - 2000) Om norsk deltakelse i internasjonalt
politisamarbeid.
Behandlet
av Stortinget 25. 05. 2000.
St.prp.
nr. 38 (200-2001) Om samtykke til inngåelse av en avtale mellom
Kongeriket Norge og Republikken Island og Det europeiske fellesskap om
kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for
behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en
medlemsstat.
|