Oversikt
Hvordan
kan man sikre fri bevegelse for personer innenfor EU? Hvordan kan
medlemslandene få en mer enhetlig behandling av innvandrere og
flyktninger? Hvordan kan man forhindre at kriminelle personer utnytter
forskjellene mellom rettssystemene? Hvordan kan man bekjempe terrorisme?
Dette er følsomme spørsmål både
fordi de er knyttet til individets grunnleggende rettigheter og fordi de
lenge har vært knyttet til nasjonal suverenitet. Men opprettelsen av det
indre markedet, den frie bevegelsen av personer, opphevelsen av
kontrollene innenfor Schengen-området og behov for å bekjempe grov
kriminalitet på tvers av grensene gjøre det nødvendig å samarbeidet på
disse området innenfor EU. Samarbeidet har utviklet seg gradvis.
Maastricht-traktaten av 1992
anerkjente formelt at justissaker er et felles anliggende og opprettet
en spesiell beslutningsprosedyre for å behandle lovgivning på dette
området. Dette blir ofte kalt EUs ”3. søyle” i motsetning til hoveddelen
av EUs tradisjonelle anliggender, som blir kalt ”1. søyle”, og felles
sikkerhets og utenrikspolitikk som blir kalt ”2. søyle”. Det neste
viktige skrittet kom 1. mai 1999 da Amsterdam-traktaten trådte i kraft.
Amsterdam-traktaten flyttet mange viktige politikkområder inn i EUs
tradisjonelle beslutningssystem, inkludert asyl- og immigrasjonspolitikk
og samarbeid mellom nasjonale sivile domstoler.
Utstyrt med de nye verktøyene fra
Amsterdam-traktaten, lagde EUs regjeringer og Europakommisjonen planer
for gjennomføringen av EUs justispolitikk. På et spesialtoppmøte i
Tampere i Finland i 1999, forpliktet EUs regjeringer seg til å vedta en
hel serie av tiltak på områder som asylpolitikk, bekjempelse av
organisert kriminalitet og samarbeid mellom domstoler og politi.
Tampere-programmet satte
prioriteringer for årene 1999-2004. 4. november 2004 vedtok
Ministerrådet et nytt flerårig program, det såkalte Haag-programmet.
Programmet har som mål å forsterke EU som et område med frihet,
sikkerhet og rettferdighet, programmet setter prioriteringer for årene
2005-2010. Kommisjonen har opprettet et eget generaldirektorat for
justissaker som ledes av justiskommissær Jacques Barrot fra Frankrike.
Kommisjonen prioriterer arbeidet høyt og publiserer blant annet en
regelmessig oversikt over gjennomførte og planlagte tiltak.
Arbeidet
består av tre hovedområder. For det første utarbeider EU en bedre og mer
koordinert politikk for asyl og immigrasjon. EU har vedtatt felles
regler og prosedyrer for behandling av asylsøkere og lovlig innvandrere.
Samtidig bekjemper EU illegal innvandring. Det andre hovedområdet er
rettslige samarbeid. Det betyr for eksempel et samarbeid om at juridiske
kjennelser (som foreldreansvar etter en skilsmisse) tatt i ett
medlemsland er anerkjent i et annet medlemsland. Det tredje området er
bekjempelse av organisert kriminalitet som menneskehandel, hvitvasking
og internasjonal terrorisme. Dette innebærer blant annet
politisamarbeid. EUs justispolitikk utvikles stadig og er et av de mest
dynamiske politikkområdene innenfor unionen. (Bilde: Kommissær for
justis- og politisamarbeid, Jacques Barrot).
|