The European Union in the World
   Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island
  [NO]  IS EN Forside |   Lenker |   Kontakt oss 
Om oss
EUs programmer
Presse   

 

Politi- og justissamarbeid

 

EUs retts- og innenrikspolitikk

Nyheter

Generaldirektoratet for justispolitikk

Kommissæren

Schengen-avtalen

Charteret for grunnleggende rettigheter (pdf)

Rettslige og indre anliggender - en sammenfatning av lovgivningen

Oversikt

Hvordan kan man sikre fri bevegelse for personer innenfor EU? Hvordan kan medlemslandene få en mer enhetlig behandling av innvandrere og flyktninger? Hvordan kan man forhindre at kriminelle personer utnytter forskjellene mellom rettssystemene? Hvordan kan man bekjempe terrorisme?

Dette er følsomme spørsmål både fordi de er knyttet til individets grunnleggende rettigheter og fordi de lenge har vært knyttet til nasjonal suverenitet. Men opprettelsen av det indre markedet, den frie bevegelsen av personer, opphevelsen av kontrollene innenfor Schengen-området og behov for å bekjempe grov kriminalitet på tvers av grensene gjøre det nødvendig å samarbeidet på disse området innenfor EU. Samarbeidet har utviklet seg gradvis.

Maastricht-traktaten av 1992 anerkjente formelt at justissaker er et felles anliggende og opprettet en spesiell beslutningsprosedyre for å behandle lovgivning på dette området. Dette blir ofte kalt EUs ”3. søyle” i motsetning til hoveddelen av EUs tradisjonelle anliggender, som blir kalt ”1. søyle”, og felles sikkerhets og utenrikspolitikk som blir kalt ”2. søyle”. Det neste viktige skrittet kom 1. mai 1999 da Amsterdam-traktaten trådte i kraft. Amsterdam-traktaten flyttet mange viktige politikkområder inn i EUs tradisjonelle beslutningssystem, inkludert asyl- og immigrasjonspolitikk og samarbeid mellom nasjonale sivile domstoler.

Utstyrt med de nye verktøyene fra Amsterdam-traktaten, lagde EUs regjeringer og Europakommisjonen planer for gjennomføringen av EUs justispolitikk. På et spesialtoppmøte i Tampere i Finland i 1999, forpliktet EUs regjeringer seg til å vedta en hel serie av tiltak på områder som asylpolitikk, bekjempelse av organisert kriminalitet og samarbeid mellom domstoler og politi.

Tampere-programmet satte prioriteringer for årene 1999-2004. 4. november 2004 vedtok Ministerrådet et nytt flerårig program, det såkalte Haag-programmet. Programmet har som mål å forsterke EU som et område med frihet, sikkerhet og rettferdighet, programmet setter prioriteringer for årene 2005-2010. Kommisjonen har opprettet et eget generaldirektorat for justissaker som ledes av justiskommissær Jacques Barrot fra Frankrike. Kommisjonen prioriterer arbeidet høyt og publiserer blant annet en regelmessig oversikt over gjennomførte og planlagte tiltak.

Arbeidet består av tre hovedområder. For det første utarbeider EU en bedre og mer koordinert politikk for asyl og immigrasjon. EU har vedtatt felles regler og prosedyrer for behandling av asylsøkere og lovlig innvandrere. Samtidig bekjemper EU illegal innvandring. Det andre hovedområdet er rettslige samarbeid. Det betyr for eksempel et samarbeid om at juridiske kjennelser (som foreldreansvar etter en skilsmisse) tatt i ett medlemsland er anerkjent i et annet medlemsland. Det tredje området er bekjempelse av organisert kriminalitet som menneskehandel, hvitvasking og internasjonal terrorisme. Dette innebærer blant annet politisamarbeid. EUs justispolitikk utvikles stadig og er et av de mest dynamiske politikkområdene innenfor unionen. (Bilde: Kommissær for justis- og politisamarbeid, Jacques Barrot).

 

Sist endret 04.11.08