Eurodac

EURODAC en transeuropeisk database som forenkler bruken av Dublinkonvensjonen

I henhold til Dublinkonvensjonen, som trådte i kraft 1997, og som snart skal erstattes av et fellesskapsregulativ, er landet som frivillig eller ufrivillig gir asylsøkeren adgang til Den europeiske union, ansvarlig for å behandle en asylsøknad. Før EURODAC ble lansert 15 januar 2003, var det ikke alltid mulig å fastslå om en asylsøker allerede hadde søkt i et annet medlemsland.

Gjennom EURODAC, ved å registrere fingeravtrykkene til folk som søker asyl i et av medlemslandene i Den europeiske union eller et tredjeland som er bundet av EURODAC-regulativet (Norge, Island og senere muligens Sveits), kan det nå undersøkes om en asylsøker eller utenlandsk statsborger som oppholder seg ulovlig i disse landene, tidligere har levert en asylsøknad.

Så snart en asylsøker over 14 år entrer et medlemsland eller et land som har underskrevet avtalen, blir han/hun bedt om å gi fingeravtrykk. Hvis EURODAC viser at fingeravtrykkene allerede er registrert blir asylsøkeren sendt tilbake til det landet der hans/hennes fingeravtrykk opprinnelig ble registrert.

EURODAC-systemet består av en sentral dataenhet administrert av Europakommisjonen, samt en rekke desentraliserte tilgangspunkt i medlemslandene. Alle forholdsregler er tatt for å garantere sikkerhet og beskyttelse av opplysninger lagt inn i EURODAC. Opplysningene er flerkodet og kryptert, og blir overført via et spesialopprettet nettverk. Et uavhengig tilsyn skal sikre at de registrerte opplysningene i EURODAC utelukkende brukes på lovlig vis og at data slettes umiddelbart ved utløp av registreringsperioden (maksimum 10 år).

Europaparlamentet mottar jevnlig rapporter om bruken og effektiviteten av EURODAC.