Artikler om EUs miljøpolitikk - arkiv

Miljøgifter i Wallströms blod illustrerer behov for ny europeisk kjemikaliepolitikk

EUs miljøkommissær Margot Wallström lot i sommer britiske forskere ta en titt på sitt eget blod for å se hvilke kjemikalier hun hadde spor av i kroppen. Av de 77 ulike kjemikaliene man lette etter, fant man spor etter 28 i Wallströms blod. Blant annet fant forskerne spor av det giftige innsektsmiddelet DDT som har vært forbudt i mer enn 25 år.

Wallström testet sitt eget blod for å illustrere behovet for en kjemikaliepolitikk som setter hensyn til menneskers helse og miljøet øverst.

Ett av Prodi-Kommisjonens aller mest omfattende forslag til lovgivning ble lagt frem 29. oktober. Kommisjonen vil ha medlemslandene med på en radikal omlegging av europeisk kjemikalielovgivning. Det nye forslaget går under navnet REACH som står for Registration, Evaluation and Authorisation of CHemicals. Som akronymet tilsier, vil det nye systemet innebære registrering, vurdering og godkjenning av kjemikalier. Bedrifter som fremstiller eller importerer mer enn ett tonn kjemikalier i løpet av ett år, må registrere dette i en sentral database. 

Formålet med REACH er å beskytte mennesker og miljø, og samtidig styrke den europeiske kjemikalieindustriens konkurranseevne og innovasjonsevne. REACH legger et større ansvar på bedriftene for å håndtere risikoen som er forbundet med kjemikaliene og for å bringe til veie opplysninger om sikkerhetsaspektet ved bruk av stoffene. Det vil flytte bevisbyrden fra offentlige myndigheter over på industrien som nå selv skal dokumentere at kjemikaliene som markedsføres er trygge. Disse opplysningene skal spres til hele produksjonskjeden.

Forslaget er blitt utarbeidet på grunnlag av omfattende høringer med alle berørte parter, inkludert en åtte ukers lang internetthøring. De over 6000 innspillene har gitt Kommisjonen mulighet til å foreslå et strømlinjeformet og kostnadseffektivt system som nå går til Europaparlamentet og Ministerrådet for vedtak gjennom den felles beslutningsprosedyre. Forslaget er utformet som en forordning, og blir dermed gjeldene – ord for ord - i alle EU og EØS-land etter at vedtaket er fattet.

- REACH er et banebrytende forslag, sa Wallström på pressekonferansen da forslaget ble lansert. - Når det blir vedtatt gir det oss mulighetene til å utnytte fordelene ved kjemikalier uten å utsette oss selv eller miljøet for fare. Slik vil det være en gevinst for industri, arbeidstakere og økosystemet vårt. EU vil få et av verdens mest progressive kjemikalieforvaltningssystemer.

Registrering, vurdering og godkjennelse av kjemikalier

Forslaget til forordning vil erstatte over 40 eksisterende direktiver og forordninger. Den nåværende lovgivningen har i stor grad vært utilstrekkelig når det gjelder å påvise risiko som mange kjemikalier utgjør og for treg til å reagere når risiko er påvist. Det viktigste nye elementet i REACH er registreringen som skal skje i en sentral database. Registreringen vil omfatte opplysninger om egenskaper, bruk og sikker håndtering av kjemikaliene. Et nytt europeisk kjemikaliebyrå vil forvalte databasen og være ansvarlig for å offentliggjøre opplysningene.

Vurderingen vil gjelde både for registrerte opplysninger og de aktuelle stoffene. For det første skal det gjennomføres en vurdering av registrerte opplysninger for å unngå ethvert unødvendig dyreforsøk. For det andre skal også myndigheter teste stoffer, hvis det er mistanke om at kjemikaliet utgjør en risiko for mennesker eller miljø.

De mest problematiske stoffene krever at Kommisjonen står for godkjenning av bruksmåter. Dette omfatter kjemikalier som CMR, PBT og vPvB. Det vil også gjelde andre stogger, hvis ikke risikoen kan kontrolleres i tilstrekkelig grad. I slike tilfeller vil Kommisjonen undersøke om det finnes alternativer og eventuelt forby kjemikaliet.

 Billigere enn forventet

I en ny konsekvensutredning anslås de direkte kostnader forbundet med REACH for kjemikalieindustrien å være i alt 2,3 milliarder euro over en periode på 11 år. Det innebærer en besparelse i forhold til summen som var utgangspunkt for internetthøringen på hele 82 %. De helsemessige gevinstene er beregnet til 50 milliarder euro sett over en periode på 30 år.

Hele forslaget finner du her:  http://europa.eu.int/comm/environment/chemicals/whitepaper.htm

Et grønnere Europa når EU utvides 

1. mai 2004 går 10 nye land inn i EU. For å tilfredstillene kravene til medlemskap har landene innlemmet EUs gjeldende lovgivning i sine respektive nasjonale lovverk, også på miljøområdet. Nå vender nåværende og fremtidige EU-medlemmer fokus mot gjennomføringen og håndhevingen av regelverket.

Miljøkommissær Margot Wallström uttalte i forbindelse med et møte med miljøministere fra EUs og de 13 søkerlandenes 21. januar at fasen de nå går inn i er kritisk: Reglene må etterleves i det virkelige liv og viktige naturområder må vernes. 

Utfordringen med å etterleve regelverket er på den ene siden et spørsmål om penger og på andre siden et spørsmål om institusjoner og forvaltning. I det utvidelsen stadig kommer nærmere, brukte miljøministerne møtet til å rette søkelyset mot hvordan EU nå kan bistå søkerlandene med å implementere lovgivningen, både finansielt og institusjonelt.

Styrket miljøforvaltning i søkerlandene
Et hovedpoeng i denne fasen er å sikre en god miljøforvaltning i søkerlandene. Miljøministrene understreket behovet for  å hjelpe lokale og regionale myndigheter med å bygge opp sterk nok administrativ kapasitet til å gjennomføre miljølovgivningen på bakkenivå. Til dette formål har EUs ”twinning-program” gjort det mulig for personer fra offentlig forvaltning på lokalt i EU å dele erfaringer og ekspertise med i miljøforvaltning.

Enda mer støtte til miljøarbeid som EU-medlemmer
20% av de årlige 23 milliarder kroner søkerlandene mottar i årlig støtte går til miljøprosjekter. Når 10 land går inn i EU kan landene hente støtte til miljøprosjekter fra en endra større pott: struktur- og utjevningsmidlene i EU. Det betyr en mangedobling av beløpene som går til miljøarbeid. Samtidig øker EU støtten til de tre landene som ikke går inn i EU i første omgang (Bulgaria, Romania og Tyrkia). Til sammen får disse landene derfor betydelig økte midler for å fremme bærekraftig utvikling gjennom hele regionen. Et utvidet EU skal bli et grønnere EU.

Kommisjonen handler for å beskytte grunnvann mot forurensing

22. september la Europakommisjonen frem et forslag til nytt regelverk for å beskytte grunnvann mot forurensing. EUs medlemsland skal i følge direktivforslaget overvåke og bedømme kvaliteten på grunnvannet for å identifisere og snu tendenser til grunnvannsforurensing.

- Vann er en gudegave, men blir mye misbrukt, sa Miljøkommissær Margot Wallström da forslaget ble lagt frem. - Vi stoler på grunnvannet, og vi må beskytte det. I dag har vi ikke tilstrekkelig informasjon om tilstanden til denne livsviktige ressursen i Europa. Direktivforslaget vil hjelpe oss å finne ut mer og sikrer at grunnvannet vårt ikke forurenses, sa Wallström.

Forslaget er i tråd med Rammeverksdirektivet for vann, som ble vedtatt i 2000 og har til hensikt å sikre god kvalitet på alle typer vann i EU. Dette direktivet gir Kommisjonen i oppgave å foreslå konkrete tiltak for å forhindre og kontrollere grunnvannsforurensing. Tiltakene må inneholde kriterier for å bedømme den kjemiske tilstanden i grunnvannet og identifisere tendenser i forurensingen av grunnvann. Forslaget som nå foreligger innfører i tillegg tiltak for å beskytte mot indirekte forurensing av grunnvannet, som skjer når farlige avfallsstoffer trenger gjennom jordsmonnet.

Grenseverdier for kjemikalier i grunnvannet
EU har allerede lovgivning som regulerer grenseverdier for nitrater, plantevernmidler og andre biocidale produkter. Data om grunnvannskvaliteteten skal sammenlignes opp mot disse grenseverdiene. Når det gjelder forurensing som ikke omfattes av eksisterende regelverk, skal medlemslandene sette grenseverdier innen juni 2006. Disse grenseverdiene må defineres på ulike nivåer; nasjonalt, vannbasseng- eller grunnvannsnivå slik at den store variasjonen i EUs grunnvann blir tatt hensyn til.

Forslaget setter konkrete kriterier for å identifisere betydelige og oppadgående tendenser til forurensing, i tillegg til klare krav til når handling må settes inn for å snu disse tendensene. Hvis konsentrasjonen av forurensende stoffer i grunnvannet utgjør 75 % av grenseverdiene satt av EU eller medlemslandet, må tiltak for å forbedre tilstanden iverksettes.

Direktivforslaget vil sikre at grunnvann måles og vurderes på en lik måte over hele Europa. Samtidig sikrer forslaget at det tas hensyn til lokal variasjon og det åpner for stadig forbedring.

Mer om EUs politikk på vann

Til topp

Lettere å velge miljøvennlig ferie med EUs miljøblomst

Forbrukere har nå mulighet til å se etter ”Blomsten” for å finne miljøvennlig innkvartering enten det er i form av hotell, ungdomsherberge eller hytte på fjellet. Fra 1. mai 2003 kan turistnæringen i hele Europa søke om miljømerket EU-blomsten for å vise hvor mye de setter inn på å tilfredsstille merkets miljøkriterier. Europeiske forbrukere har lenge stolt på Blomsten for å finne grønne produkter, men dette er første gang Europakommisjonen bruker miljøkriteriene for tjenestesektoren. 

EUs miljøkommissær Margot Wallström presenterte nyheten for pressen 15. mai og sa at en voksende turistnæring må gå hånd i hånd med et sunt miljø og respekt for naturen. –Miljøblomsten gir turistnæringen en unik mulighet til å markedsføre for sine kunder hvor høyt de setter miljøkrav i sin virksomhet. Det er sunn forretningssans å søke om miljømerket for næringen – og sunn miljøsans for forbrukerne å se etter Blomsten når ferien skal bookes.

Forbrukerkrav for grønnere ferier
Trenden mot stadig mer miljøvennlige turisttjenester ser bare ut til å forsterke seg. En ny undersøkelse viser at 42 % av turistene foretrekker et miljøvennlig feriealternativ og 60 % mener at utendørs avfall og forurensing er avskrekkende. Enhver turistoperatør – fra en stor hotellkjede til en liten gård – kan søke om EUs miljømerke. Kriteriene inkluderer bruk av fornybar energi, redusert energi og vannforbruk, avfallsreduseringstiltak og røykfrie områder.

 Å få Blomsten krever en innsats, men gir også mye tilbake. Det hjelper operatøren å identifisere sine økologiske og økonomiske svakheter. Gjennom å redusere energibruken kan driften gjøres mer lønnsom og samtidig gir økt miljøbevissthet gevinst i form av et mer tiltrekkende tilbud for de mange turister som setter miljø høyt.

Til topp

Bred høring om en ny avfalls- og gjenvinningspolitikk i EU

Hvert år produseres utrolige 1,3 milliarder tonn avfall i Den europeiske union. 40 millioner tonn av dette regnes som farlig avfall. Avfallsmengden utgjør et stort håndteringsproblem og har betydelige miljøkonsekvenser. Derfor ønsker Kommisjonen en ny strategi, utviklet i samarbeid med berørte parter, for å fornye og forsterke tiltakene som skal redusere den enorme avfallsmengden.

Med meldingen om avfallsforebygging og gjenvinning som ble lagt frem 27. mai lanserer Europakommisjonen en bred høring om EUs fremtidige politikk på området. Berørte parter bes komme med sine merknader til de politiske valg som stakes ut i meldingen. Dette er spørsmål som dreier seg om hvordan unngå å produsere avfall, hvordan redusere bruken av ressurser og om hvilke typer avfall som egner seg til gjenbruk. Innspillene skal gi grunnlag for konkrete forslag til nytt regelverk og tiltak for avfallshåndtering i EU.

- Når vi kvitter oss med et produkt, representerer det mye mer enn bare et stykke avfall. Det omfatter også alle de ressurser som er tatt i bruk for å produsere det. En tannbørstes vekt er i realiteten 1,5 kg, mens en mobiltelefon veier 75 kilo!, sa EUs miljøkommissær Margot Wallström da meldingen ble lagt presentert. - Vi har helt klart behov for nye mål og tiltak, men jeg vil være sikker på at vi baserer våre beslutninger på best tilgjengelig kunnskap, sa Wallström som hun håper på mange kommentarer og ideer fra berørte parter innen høringsfristen 30. november i år.

Hvor mye avfall skal vi slutte å produsere?
En viktig del av høringen blir å fastsette kvantitative mål for forebygging av avfall samt tiltak som sikrer at disse målene nås. Industriens egne planer om å forebygge avfall, avfallsbesparende produksjonsteknikker og utveksling av god praksis blir sentrale elementer når en ny avfallspolitikk skal meisles ut.

Hvordan kan vi bruke markedskreftene for å øke gjenbruk?
Kommisjonen vil også fastsette et mål for gjenbruk av materialer. I dag krever EU-lovgivningen gjenbruk av materialer fra bestemte typer avfall slik som emballasje, biler og elektroniske apparater. Samtidig virker dagens regelverk inkonsistent i og med at det ikke kreves gjenbruk av aviser, plast og andre materialer fra annen type produksjon. Korrekt prissetting av de ulike mulighetene for avfallshåndtering blir også et diskusjonstema, med siktemålet å øke insentivene for gjenbruk. Kommisjonen ønsker også å finne løsninger som gjør det enklere for å gjenvinningsindustrien å gjennomføre EU-regelverket. Samtidig må felles fremgangsmåter utvikles for å sikre at denne industrien benytter seg av best tilgjengelig teknologi.

Mer informasjon om strategien: http://europa.eu.int/comm/environment/waste/strategy.htm

Til topp

Name and Shame - Europakommisjonen tar rettslige skritt for å sikre bedre avfallshåndtering i Europa

EU har et omfattende lovverk som skal sikre forsvarlig håndtering av avfall. Det generelle Avfallsdirektivet, først vedtatt i 1975, legger et rammeverk for forsvarlig avfallshåndtering som ikke er til skade for natur og mennesker. I tillegg har EU et strengt felles regelverk som omhandler avfall fra farlige kjemikalier, andre farlige stoffer og spillolje. På toppen av dette kommer deponeringsdirektiv, forbrenningsdirektiv og regelverk for behandling av kjøretøy og skipsavfall. Kommisjonens oppgave er å overvåke at landene etterlever de felles bestemmelsene. I siste instans er det EF-domstolen som feller en dom og eventuelt utsteder bøter for overtredelser.

Italia – den største avfallssynderen i EU
24. juli sendte EUs miljøkommissær ut en pressemelding som navngir syv EU-land for brudd på avfallslovgivningen. Italia er den største synderen med hele syv saker gående i EUs rettslige system. Bruddene gjelder blant annet behandling av farlig avfall, særlig knyttet til uforsvarlige avfallsdeponier. En av Europas største søppelplasser – Malagrotta i utkanten av Roma – har fått en siste advarsel for manglende rapportering til Kommisjonen. Portugal, Frankrike, Hellas, Belgia, Irland og Finland er andre land som Kommisjonen har under lupen for brudd på bestemmelsene. Kommisjonen er bekymret for at medlemslandene vil få problemer med ulovlig avfallsdumping og dårlig styrte avfallsplasser om ikke EU-regelverket gjennomføres etter hensikten. Dette kan igjen føre tilstore problemer for folkehelsen og miljøet.

  EUs avfallslovgivning skal håndheves på Europas søppelplasser

Dette avfallsdeponiet i Luxembourg med gassventiler og oppbevaringstanker til spillvann er et godt eksempel på hvordan Europas fyllplasser bør se ut.

Til topp

Kommisjonen ber medlemsland følge avfallslovgivningen i EU

Kommisjonen har formelt bedt ti medlemsland om å innføre nasjonal lovgivning for avlagte kjøretøy. 21. oktober 2002 mottok myndighetene i Frankrike, Belgia, Irland, Storbritannia, Finland, Hellas, Portugal, Italia, Luxembourg og Spania en skriftlig advarsel fra Kommisjonen. De har ikke holdt den vedtatte tidsfristen i April 2002 for gjennomføring av EUs avfallslovgivning i nasjonal lovgivning. Kommisjonen sender samtidig flere åpningsbrev som gjelder manglende etterlevelse av EUs avfallslovgivning også på andre områder.

Miljøkommissær Margot Wallström uttalte i forbindelse med åpningsbrevene at det var et stort fremskritt da medlemslandene i i 2000 ble enige om å styrke reglene for kjøretøy som skal kasseres. –Det nye regelverket er skapt for å beskytte folk og miljøet vi lever i, derfor  anmoder jeg medlemslandene om å implementere direktivene hurtig, sa kommissæren.

EUs avfallslovgivning –noen eksempler
Foruten direktivet som gjelder behandling av avlagte kjøretøy, har EU vedtatt regleverk på de fleste andre områder innenfor avfallshåndtering. Oljeavfallsdirektivet er utarbeidet for å skape et harmonisert system for innsamling, behandling, oppbevaring og deponering av oljeavfall. Direktivet betyr at medlemslandene må gi høyest prioritet til gjenbruk av oljeavfall til fordel for andre deponeringsmåter. Frankrike og Finland er blant medlemslandene som ikke har prioritert dette målet, og har derfor mottatt advarsel av Kommisjonen.

Det såkalte emballasjedirektivet skal redusere miljøeffekten av emballasjen og avfallet som følger. Prosentvise mål setter rammene for gjenvinning og gjenbruk av emballasjeavfall. Medlemslandene må sette opp systemer for innsamling og resirkulering av denne avfallsstrømmen. Nederland har blitt stevnet for EF-domstolen for manglende formalisering av slike systemer i sitt lovverk.

Kommisjonens verktøy mot land som ikke etterlever miljølovgivningen i EU
EUs lovgivning er overordnet nasjonal lovgivning. Som traktatens vokter har Kommisjonen plikt til å sørge for at medlemslandene etterlever alle felleskapsbestemmelser. Artikkel 226 i Traktaten gir Kommisjonen rett til å ta juridiske skritt mot medlemsland som ikke respekterer sine forpliktelser.

Hvis Kommisjonen mener at EU-lovgivningen overtredes eller er mangelfullt implementert, åpnes prosedyren med et Åpningsbrev (Letter of Formal Notice) med en frist for korrekt implementering som gjerne er på to måneder. Hvis Kommisjonen finner at myndighetene i medlemslandet ikke agerer tilfredstillende innen den tid, sendes en Grunngitt uttalelse (Reasoned Opinion), som deretter blir fulgt opp av at Kommisjonen reiser saken for EF-domstolen hvis regelverket fortsatt ikke er korrekt gjennomført.

Til topp