EU
iverksetter tiltak for å redusere fluorerte klimagasser
På Ministermøtet i Luxembourg 14. oktober 2004 kom EUs miljøministere til
politisk enighet (pdf.) om regulering av fluorerte klimagasser, såkalte
F-gasser, gjennom kontroll og overvåking av utslipp. Disse gassene er
ekstremt kraftige og levedyktige drivhusgasser som brukes i kjøleskap,
luftkondisjoneringsanlegg, brannvernsutstyr og i ulike typer av
prosessindustri. Å senke disse utslippene er nødvendig for å innfri
forpliktelsene i Kyoto-protokollen fra 1997. Slik kan EU og medlemslandene
nå utslippsmålene innen 2012 og få mulighet til ytterligere reduksjon
etter denne tidsfristen.
To separate tekster
Den første teksten er ett direktiv for kjøretøy. Dette legger opp til en
utfasing av de sterkeste fluorerte gassene (HFC-134a) i
luftkondisjoneringsanlegg i nye personbiler og varebiler fra 2011. Fra
2017 må alle nye kjøretøy bruke andre alternativer. I tillegg, før
utfasingen starter, skal lekkasjene fra luftkondisjoneringsanleggene
reduseres. Lovgrunnlaget er Artikkel 95 (indre marked).
Den andre teksten er en forordning for stasjonære anlegg. Forordningen
gjelder alle stasjonære anlegg som slipper ut F-gasser, som kjøleskap,
luftkondisjoneringsanlegg, brannvernsutstyr og ulike typer av
prosessindustri. Formålet er å forbedre oppbevaringen av F-gasser ved å
sette minstestandarder for inspeksjon og gjenvinning. Det innebærer også
strengere krav til registrering av gassforbruk, regelmessige
lekkasjekontroller og systemer for å oppdage av lekkasjer. Samtidig vil
forbrukere kunne velge miljøvennlige produkter ved at de skal merkes med
F-gasser. Medlemslandene må også etterleve felles minimumsstandarder for
opplæring og sertifisering av personell som utfører lekkasjeinspeksjoner
og som behandler brukt gass. Lovgrunnlaget er Artikkel 95 (indre marked)
og Artikkel 145.
Markedsføring og bruk av visse typer fluorerte gasser blir forbudt med den
nye forordningen. Det innføres forbud mot bruk av SF6 til
magnesiumsstøping 2007 og etter hvert også forbud mot markedsføring av
HFK-holdig enkomponent skum som brukes i brannslukkingsapparater. På
områder hvor det finnes gode alternativer til bruk av disse farlige
gassene, innføres det også forbud, som for eksempel bildekk, vinduer,
fottøy osv.
Formålet med den nye lovgivningen er å redusere utslippene av de sterke
klimagassene hydrofluorkarboner (HFK), perfluorkarboner (PFK) og
svovelhexafluorid (SF6). Dette er såkalte fluorerte gasser som står for
rundt 2 % av EUs totale utslipp av klimagasser. De har imidlertid et
globalt oppvarmingspotensial som er veldig høyt, og mange av dem har i
tillegg lang levetid i atmosfæren.
Kommisjonen har beregnet at fluorerte klimagasser vil øke fra 65,2
millioner tonn CO2 ekvivalent i 1995 til mer enn 98 millioner tonn i 2010
hvis ikke tiltak iverksettes. Med den nye lovgivningen kan utslippene
reduseres med mer enn 20 millioner tonn CO2 ekvivalent per år til 2012.
Når lovgivningen er full ut implementert, vil reduksjonen være på 40-50
millioner tonn CO” ekvivalent per år.
Bakgrunn og tidspunkt for det nye regelverket
På bakgrunn av at EU skulle klare målene som var fastsatt i Kyoto-avtalen,
om en reduksjon av utslipp med 8 % under 1990 nivået innen 2008-2012,
etablerte Europakommisjonen et ”European
Climate Change Programme (ECCP)” juni 2000. Målet til ECCP er å
utvikle en EU-strategi for iverksettingen av Kyoto-avtalen. Programmet ble
delt inn i to faser, en for perioden 2000-2001 og en for perioden
2002-2003. Det ble etablert ulike arbeidsgruppen for disse periodene som
skulle diskutere ulike temaer. Deriblant en
arbeidsgruppe (pdf.) som skulle diskutere redusering av F-gasser. Dette
resulterte i et
dokument (pdf.) lagt frem18.juni 2001.
Kommisjonen utarbeidet på bakgrunn av dette et forslag om regulering av
F-gasser
12. august 2003. Europa-parlamentet hadde sin første gjennomlesning
31. mars 2004. I forslaget fra Parlamentet ble Kommisjonens forslag
ytterligere styrket. Ministerrådet vedtok en Felleserklæring 14. oktober 2004, som er grunnlaget for Parlamentets
andre gjennomlesning, noe som vil finne sted i første del av 2005. På
bakgrunn av hva Parlamentet kommer fram til vil Ministerrådet begynne
diskusjoner om forslaget. Hvis Rådet og Parlamentets innstilling er like
vil Rådet vedta forslaget. Hvis det er stor forskjell mellom Parlamentet
og Rådets innstilling vil en tredje gjennomlesning finne sted. Enighet i
EU på dette området er ikke ventet før 2006. Etter dette har
medlemslandene 18 måneder til å innlemme direktivet i nasjonal lovgivning,
mens forordningen trer i kraft uendret og umiddelbart etter publisering i
De europeiske fellesskapstidende.
Dersom det nye regelverket innlemmes i EØS-avtalen, blir det også en del
av norsk lovgivning. Det kan medføre en skjerping av utslippstillatelsene
for SF6 fra magnesiumsstøperier og få konsekvenser for norsk produksjon av
isolasjonsskum, ifølge Utenriksdepartementets Europaportal.
Sist oppdatert 07.06.05
Europeisk milliardinvestering til fornybar energi på Island
Den europeiske investeringsbanken (EIB) undertegnet i
november 2004 tre avtaler om lån på nærmere 1,3 milliarder kroner til
fornybar energi på Island.
Lånene skal gjøre det mulig for Islands tre største
energiselskaper, Landsvirkjun (408,5 millioner kroner), Orkuveita
Reykjavíkur (629 millioner) og Hitaveita Sudurnesja (245 millioner), å
bygge og drive to anlegg som utnytter geotermisk energi til produksjon og
overføring av elektrisk kraft i den sørvestlige delen av landet.
Prosjektet omfatter utnyttelse av to geotermiske forekomster og bygging av
to nye geotermiske kraftvarmeverk på henholdsvis 80 MWe/266 MWth og 100
MWe, samt en ny høyspentledning.
Kraftverkene skal dekke strømforbruket ved Nordurals
utvidede aluminiumsverk på konkurransedyktige vilkår og samtidig forsyne
både de kommunale elnettene i den sørvestlige delen av landet og det
landsdekkende nettet. Dessuten skal geotermianleggene produsere varme –
både til fjernvarmenett og til dekning av nye behov i industrien.
EIB gir lånene innenfor rammene av bankens særlige
finansieringsordning for EFTA-landene på 1,7 milliarder EUR, hvorav 23 %
er forbeholdt Island og særlig skal gå til fornybar energi, men også til
infrastruktur for transport, vannforsyning og oppsamling og behandling av
spillvann. EIBs rolle i denne EFTA-ordningen er å finansiere prosjekter av
felles interesse for EFTA- og EU-landene, i dette tilfellet utnyttelse av
fornybar geotermisk energi, dels til produksjon av kraft til nytte for
alle forbrukere i Island, dels til å dekke behovene til en kraftkrevende
industri.
Direktør Thomas Barrett, som undertegnet de tre
låneavtalene på bankens vegne, uttalte: “Investeringene vil bidra til å
virkeliggjøre den felles EU/EFTA-politikk for fremming av fornybare
energikilder, som spiller en viktig rolle i Kyoto-avtalen. Etter at
Russland nylig skrev under, vil Kyoto-avtalen tre i kraft i begynnelsen av
2005, og dermed blir målene for utslippsreduksjon for perioden 2008-2012,
som over 30 industriland har godtatt, juridisk bindende, også for Island”.
EU venter at disse investeringene til fordel for vekst
i aluminiumindustrien også vil komme Islands økonomi til gode. Bankens lån
vil spre finansieringskildene og redusere kapitalkostnadene i forbindelse
med denne viktige miljøinvesteringen.
En europeisk handlingsplan for økologisk landbruk
Stadig flere vil ha det, og stadig flere tilbyr det.
Økologiske varer er i skuddet som aldri før og Europakommisjonen vil gjøre
sitt for å styrke tilbudet til europeiske forbrukere. Landbrukskommissær
Franz Fischler la derfor frem 21 konkrete tiltak i form av en
handlingsplan for økologisk jordbruk 10. juni. - Å fremme miljøvennlige
kvalitetsprodukter er et hovedmål i den reformerte landbrukspolitikken.
Derfor ønsker vi å styrke økologisk jordbruk ved å øke informasjonen ut
til forbrukerne, bedre kontroll og mer forskning, sa Fischler.
Informasjon, kontroll og forskning
Ett av tiltakene i handlingsplanen er å bidra med bedre informasjon
til forbrukerne. Planen er å lansere informasjonskampanjer, delvis
finansiert av EU, som skal nå forbrukere i alle EU-land. Mange av dem vet
lite om fordelene ved og prinsippene bak økologisk landbruk. Kommisjonen
går også inn for en bedre kontroll for å ivareta høye standard på varer
som har merkelappen økologisk. Det betyr blant annet å fastsette
grunnleggende prinsipper for økologisk jordbruk og å øke innsyn og
tilliten hos forbrukerne. Det betyr også å heve standardene for blant
annet dyrevelferd, og å lage nye standarder for områder som ennå ikke er
dekket, som for eksempel oppdrettsfisk. I tillegg skal miljørelaterte
standarder for bruk av ikke-fornybare energikilder tas med i det
økologiske regnskapet.
Kommisjonen vil også styrke både forskning og opplæring
i økologisk matvareproduksjon. På alle nivåer, fra større
forskningsprogrammer tilknyttet universiteter til opplæring på de ulike
gårdene for å sikre at kunnskapen om tilgjengelig teknologi og metoder
blir spredt.
Økologisk jordbruk i kraftig vekst
Forbrukernes økende bevissthet om matvaresikkerhet og miljøspørsmål
har bidratt til veksten i økologisk landbruk i de seneste år. Selv om det
økologiske landbruk bare utgjorde ca. 3 % av EUs samlede utnyttede
landbruksareal i 2000, hard et faktisk utviklet seg til en av de mest
dynamiske landbrukssektorer i EU. Det økologiske landbruket vokste med ca
25 % i året mellom 1993 og 1998 og siden 1998 anslås det å ha vokst med
ca. 30 % i året-
Økologisk landbruk må forstås som en del av et
bærekraftig landbruk og et levedyktig alternative til det mer
tradisjonelle landbruket. Siden EUs regler om økologisk landbruk trådte i
kraft i 1992, har tusenvis av jordbruk blitt økologiske.
EU har siden 2000 hatt en egen logo som bønder kan velge å bruke hvis de
driver økologisk matvareproduksjon. Da kan forbrukerne være trygge på at
produktet er underlagt de strenge reglene for økologiske matvarer, som for
eksempel at minst 95 % av produktets ingredienser er økologisk produsert.
Les mer om
handlingsplanen
Grønne anskaffelser: Hvordan kan offentlige myndigheter ta miljøhensyn og
budsjetthensyn samtidig?
Europakommisjonen har nylig
produsert en håndbok om grønne offentlige anskaffelser. Den forklarer i en
klar og ikke-teknisk språkdrakt hvordan offentlige innkjøpere som skoler,
sykehus, samt nasjonal og lokal forvaltning kan ta miljøhensyn når de
velger varer og tjenester. Hvert år bruker offentlige myndigheter rundt
1,500 milliarder euro, tilsvarende 16 % av EUs samlede BNP, på kjøp av
ulike varer og tjenester. Hvis de tar miljøvennlige valg i
anskaffelsesrundene, hjelper de EU å nå målet om bærekraftig utvikling.
Grønne anskaffelser øker
etterspørselen etter grønne varer, oppmuntrer til grønn produksjon og
hjelper miljøvennlig teknologi å erobre markedet. Det tar også hensyn til
effektiv bruk av energi og ressurser, reduserer avfallsmengdene og bidrar
dermed også til å spare skattebetalernes penger. Den nye håndboken gir
gode eksempler og råd på alle steg i innkjøpsprosedyren.
- Offentlige myndigheter har enorm
forbruksmakt. Hvis for eksempel alle offentlige myndigheter i EU skiftet
til grønn strøm, ville vi spare 60 millioner tonn CO2, sa EUs
miljøkommissær Margot Wallström da håndboken ble presentert for pressen.
Frits Bolkestein, kommissær for det indre marked, la til at håndboken gir
praktisk veiledning til myndigheter som ønsker å utnytte mulighetene som
de nye direktivene om offentlige innkjøp gir.
Lettere å velge miljøvennlig med
EUs nye regler for offentlige innkjøp
EUs nye direktiver om offentlige
innkjøp som ble vedtatt 31. mars i 2004 gjør det klart at offentlige
myndigheter kan ta miljøhensyn på mange forskjellige måter når de går til
innkjøp av varer og tjenester. Likevel viser en studie som analyserer
praksis ved innkjøp i 15 EU-land at bare 19 % av all offentlig forvaltning
foretar en betydelig andel grønne innkjøp. Betydelig i dette tilfellet er
når miljøkriteriene brukes i mer enn halvpartene av innkjøpene. Mangel på
kunnskap om utforming av miljøkriteriene i anbudsbeskrivelsen, budsjetter
som ikke tillater den ofte høyere utgangsprisen på grønne produkter og
juridisk usikkerhet er store barrierer for grønne innkjøp.
Håndboka skal bidra til å overkomme
disse barrierene: den forklarer i enkle termer hvordan man innfører
miljøhensyn på de ulike stadiene i en innkjøpsprosedyre. Den gir også
innsyn i hvor viktig det er å ta med i regnskapet livssykluskostnadene til
varer og tjenester, og den henviser til en online database med
miljøinformasjon om rundt 100 produkter og tjenester. Den gir også
verdifull informasjon om ulike nasjonale websider og databaser, samt
tekniske spesifikasjoner for europeiske og nasjonale miljømerker.
Les mer om
grønne
innkjøp og last ned håndboken
På tide å ta miljøansvar!
Nye EU-regler om erstatningsansvar
for miljøskader ble endelig vedtatt av Europaparlamentet 31. mars.
Myndighetene i EUs 25 medlemsland og EØS-landene må dermed sørge for at
miljøskader unngås og at eventuelle skader som påføres miljøet blir
utbedret. “Forurenser betaler” – prinsippet blir dermed gjennomført ved at
selskapet eller en annen aktør som forårsaket skaden, vil bli tvunget til
å betale for kostnadene forbundet med å rette opp miljøødeleggelsene. Hvis
dette ikke er mulig, skal myndighetene som en siste utvei selv foreta de
tiltak som er nødvendig for å reparere skadene som er påført miljøet.
Regler om miljøansvar blir
standardisert i EU/EØS, slik at selskaper får det samme regelverk å
forholde seg til i hele EØS-området. Dette vil forhindre at aktører som
driver virksomhet med høye miljørisikoer skal plukke ut land med svakest
miljølovgivning i de ulike EU/EØS-landene for å unngå et potensielt
erstatningsansvar.
Behovet for å utvikle et slikt
regelverk på europeisk nivå har vært motivert av en rekke tilfeller hvor
miljøet er påført store skader, uten at noen har blir holdt ansvarlig for
å rydde opp. I enkelte europeiske land, som i Danmark og Sverige, har man
kommet veldig langt på dette området, mens i andre land har
miljøansvarsregelverket hatt store mangler. Det nye direktivet vil ikke
hindre enkelte land i å stille strengere erstatningskrav i forbindelse med
miljøskader.
Forsikringsordninger for
miljøansvar et underutviklet marked
Det nye direktivet legger ikke føringer for hvordan selskapene skal
forsikre seg for et fremtidig miljøansvar, men Parlamentet sørget for at
Kommisjonen i 2010 vurderer om miljøforsikringsmarkedet har utviklet seg
slik at det fungerer som en rimelig løsning for selskaper i Europa. Hvis
det ikke etableres gjennom mekanismene for tilbud og etterspørsel, vil
Kommisjonen eventuelt foreslå en obligatorisk finansieringsordning av en
slik forsikring for aktørene. Direktivet må være gjennomført i nasjonal
lovgivning i løpet av 2007.