The European Union in the World Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island
  [NO]  IS EN Forside |   Lenker |   Kontakt oss 
Om oss
EUs programmer
Presse   

Artikler om EUs miljøpolitikk

 

EU iverksetter tiltak for å redusere fluorerte klimagasser

Europeisk milliardinvistering i fornybar energi på Island

En europeisk handlingsplan for økologisk landbruk

Grønne innkjøp for offentlige myndigheter

På tide å ta miljøansvar

Les flere artikler om EU og miljø i arkivet

 

 

EU iverksetter tiltak for å redusere fluorerte klimagasser

På Ministermøtet i Luxembourg 14. oktober 2004 kom EUs miljøministere til politisk enighet (pdf.) om regulering av fluorerte klimagasser, såkalte F-gasser, gjennom kontroll og overvåking av utslipp. Disse gassene er ekstremt kraftige og levedyktige drivhusgasser som brukes i kjøleskap, luftkondisjoneringsanlegg, brannvernsutstyr og i ulike typer av prosessindustri. Å senke disse utslippene er nødvendig for å innfri forpliktelsene i Kyoto-protokollen fra 1997. Slik kan EU og medlemslandene nå utslippsmålene innen 2012 og få mulighet til ytterligere reduksjon etter denne tidsfristen.

To separate tekster

Den første teksten er ett direktiv for kjøretøy. Dette legger opp til en utfasing av de sterkeste fluorerte gassene (HFC-134a) i luftkondisjoneringsanlegg i nye personbiler og varebiler fra 2011. Fra 2017 må alle nye kjøretøy bruke andre alternativer. I tillegg, før utfasingen starter, skal lekkasjene fra luftkondisjoneringsanleggene reduseres. Lovgrunnlaget er Artikkel 95 (indre marked).

Den andre teksten er en forordning for stasjonære anlegg. Forordningen gjelder alle stasjonære anlegg som slipper ut F-gasser, som kjøleskap, luftkondisjoneringsanlegg, brannvernsutstyr og ulike typer av prosessindustri. Formålet er å forbedre oppbevaringen av F-gasser ved å sette minstestandarder for inspeksjon og gjenvinning. Det innebærer også strengere krav til registrering av gassforbruk, regelmessige lekkasjekontroller og systemer for å oppdage av lekkasjer. Samtidig vil forbrukere kunne velge miljøvennlige produkter ved at de skal merkes med F-gasser. Medlemslandene må også etterleve felles minimumsstandarder for opplæring og sertifisering av personell som utfører lekkasjeinspeksjoner og som behandler brukt gass. Lovgrunnlaget er Artikkel 95 (indre marked) og Artikkel 145.

Markedsføring og bruk av visse typer fluorerte gasser blir forbudt med den nye forordningen. Det innføres forbud mot bruk av SF6 til magnesiumsstøping 2007 og etter hvert også forbud mot markedsføring av HFK-holdig enkomponent skum som brukes i brannslukkingsapparater. På områder hvor det finnes gode alternativer til bruk av disse farlige gassene, innføres det også forbud, som for eksempel bildekk, vinduer, fottøy osv.

Formålet med den nye lovgivningen er å redusere utslippene av de sterke klimagassene hydrofluorkarboner (HFK), perfluorkarboner (PFK) og svovelhexafluorid (SF6). Dette er såkalte fluorerte gasser som står for rundt 2 % av EUs totale utslipp av klimagasser. De har imidlertid et globalt oppvarmingspotensial som er veldig høyt, og mange av dem har i tillegg lang levetid i atmosfæren.

Kommisjonen har beregnet at fluorerte klimagasser vil øke fra 65,2 millioner tonn CO2 ekvivalent i 1995 til mer enn 98 millioner tonn i 2010 hvis ikke tiltak iverksettes. Med den nye lovgivningen kan utslippene reduseres med mer enn 20 millioner tonn CO2 ekvivalent per år til 2012. Når lovgivningen er full ut implementert, vil reduksjonen være på 40-50 millioner tonn CO” ekvivalent per år.

Bakgrunn og tidspunkt for det nye regelverket

På bakgrunn av at EU skulle klare målene som var fastsatt i Kyoto-avtalen, om en reduksjon av utslipp med 8 % under 1990 nivået innen 2008-2012, etablerte Europakommisjonen et ”European Climate Change Programme (ECCP)” juni 2000. Målet til ECCP er å utvikle en EU-strategi for iverksettingen av Kyoto-avtalen. Programmet ble delt inn i to faser, en for perioden 2000-2001 og en for perioden 2002-2003. Det ble etablert ulike arbeidsgruppen for disse periodene som skulle diskutere ulike temaer. Deriblant en arbeidsgruppe (pdf.) som skulle diskutere redusering av F-gasser. Dette resulterte i et dokument (pdf.) lagt frem18.juni 2001.

Kommisjonen utarbeidet på bakgrunn av dette et forslag om regulering av F-gasser 12. august 2003. Europa-parlamentet hadde sin første gjennomlesning 31. mars 2004. I forslaget fra Parlamentet ble Kommisjonens forslag ytterligere styrket. Ministerrådet vedtok en Felleserklæring 14. oktober 2004, som er grunnlaget for Parlamentets andre gjennomlesning, noe som vil finne sted i første del av 2005. På bakgrunn av hva Parlamentet kommer fram til vil Ministerrådet begynne diskusjoner om forslaget. Hvis Rådet og Parlamentets innstilling er like vil Rådet vedta forslaget. Hvis det er stor forskjell mellom Parlamentet og Rådets innstilling vil en tredje gjennomlesning finne sted. Enighet i EU på dette området er ikke ventet før 2006. Etter dette har medlemslandene 18 måneder til å innlemme direktivet i nasjonal lovgivning, mens forordningen trer i kraft uendret og umiddelbart etter publisering i De europeiske fellesskapstidende.

Dersom det nye regelverket innlemmes i EØS-avtalen, blir det også en del av norsk lovgivning. Det kan medføre en skjerping av utslippstillatelsene for SF6 fra magnesiumsstøperier og få konsekvenser for norsk produksjon av isolasjonsskum, ifølge Utenriksdepartementets Europaportal.

Sist oppdatert 07.06.05

Europeisk milliardinvestering til fornybar energi på Island

Den europeiske investeringsbanken (EIB) undertegnet i november 2004 tre avtaler om lån på nærmere 1,3 milliarder kroner til fornybar energi på Island.

Lånene skal gjøre det mulig for Islands tre største energiselskaper, Landsvirkjun (408,5 millioner kroner), Orkuveita Reykjavíkur (629 millioner) og Hitaveita Sudurnesja (245 millioner), å bygge og drive to anlegg som utnytter geotermisk energi til produksjon og overføring av elektrisk kraft i den sørvestlige delen av landet. Prosjektet omfatter utnyttelse av to geotermiske forekomster og bygging av to nye geotermiske kraftvarmeverk på henholdsvis 80 MWe/266 MWth og 100 MWe, samt en ny høyspentledning.

Kraftverkene skal dekke strømforbruket ved Nordurals utvidede aluminiumsverk på konkurransedyktige vilkår og samtidig forsyne både de kommunale elnettene i den sørvestlige delen av landet og det landsdekkende nettet. Dessuten skal geotermianleggene produsere varme – både til fjernvarmenett og til dekning av nye behov i industrien.

EIB gir lånene innenfor rammene av bankens særlige finansieringsordning for EFTA-landene på 1,7 milliarder EUR, hvorav 23 % er forbeholdt Island og særlig skal gå til fornybar energi, men også til infrastruktur for transport, vannforsyning og oppsamling og behandling av spillvann. EIBs rolle i denne EFTA-ordningen er å finansiere prosjekter av felles interesse for EFTA- og EU-landene, i dette tilfellet utnyttelse av fornybar geotermisk energi, dels til produksjon av kraft til nytte for alle forbrukere i Island, dels til å dekke behovene til en kraftkrevende industri.

Direktør Thomas Barrett, som undertegnet de tre låneavtalene på bankens vegne, uttalte: “Investeringene vil bidra til å virkeliggjøre den felles EU/EFTA-politikk for fremming av fornybare energikilder, som spiller en viktig rolle i Kyoto-avtalen. Etter at Russland nylig skrev under, vil Kyoto-avtalen tre i kraft i begynnelsen av 2005, og dermed blir målene for utslippsreduksjon for perioden 2008-2012, som over 30 industriland har godtatt, juridisk bindende, også for Island”.

EU venter at disse investeringene til fordel for vekst i aluminiumindustrien også vil komme Islands økonomi til gode. Bankens lån vil spre finansieringskildene og redusere kapitalkostnadene i forbindelse med denne viktige miljøinvesteringen.

En europeisk handlingsplan for økologisk landbruk

Stadig flere vil ha det, og stadig flere tilbyr det. Økologiske varer er i skuddet som aldri før og Europakommisjonen vil gjøre sitt for å styrke tilbudet til europeiske forbrukere. Landbrukskommissær Franz Fischler la derfor frem 21 konkrete tiltak i form av en handlingsplan for økologisk jordbruk 10. juni. - Å fremme miljøvennlige kvalitetsprodukter er et hovedmål i den reformerte landbrukspolitikken. Derfor ønsker vi å styrke økologisk jordbruk ved å øke informasjonen ut til forbrukerne, bedre kontroll og mer forskning, sa Fischler.

Informasjon, kontroll og forskning
Ett av tiltakene i handlingsplanen er å bidra med bedre informasjon til forbrukerne. Planen er å lansere informasjonskampanjer, delvis finansiert av EU, som skal nå forbrukere i alle EU-land. Mange av dem vet lite om fordelene ved og prinsippene bak økologisk landbruk. Kommisjonen går også inn for en bedre kontroll for å ivareta høye standard på varer som har merkelappen økologisk. Det betyr blant annet å fastsette grunnleggende prinsipper for økologisk jordbruk og å øke innsyn og tilliten hos forbrukerne. Det betyr også å heve standardene for blant annet dyrevelferd, og å lage nye standarder for områder som ennå ikke er dekket, som for eksempel oppdrettsfisk. I tillegg skal miljørelaterte standarder for bruk av ikke-fornybare energikilder tas med i det økologiske regnskapet.

Kommisjonen vil også styrke både forskning og opplæring i økologisk matvareproduksjon. På alle nivåer, fra større forskningsprogrammer tilknyttet universiteter til opplæring på de ulike gårdene for å sikre at kunnskapen om tilgjengelig teknologi og metoder blir spredt.

Økologisk jordbruk i kraftig vekst
Forbrukernes økende bevissthet om matvaresikkerhet og miljøspørsmål har bidratt til veksten i økologisk landbruk i de seneste år. Selv om det økologiske landbruk bare utgjorde ca. 3 % av EUs samlede utnyttede landbruksareal i 2000, hard et faktisk utviklet seg til en av de mest dynamiske landbrukssektorer i EU. Det økologiske landbruket vokste med ca 25 % i året mellom 1993 og 1998 og siden 1998 anslås det å ha vokst med ca. 30 % i året-

Økologisk landbruk må forstås som en del av et bærekraftig landbruk og et levedyktig alternative til det mer tradisjonelle landbruket. Siden EUs regler om økologisk landbruk trådte i kraft i 1992, har tusenvis av jordbruk blitt økologiske.

EU har siden 2000 hatt en egen logo som bønder kan velge å bruke hvis de driver økologisk matvareproduksjon. Da kan forbrukerne være trygge på at produktet er underlagt de strenge reglene for økologiske matvarer, som for eksempel at minst 95 % av produktets ingredienser er økologisk produsert.

Les mer om handlingsplanen

Grønne anskaffelser: Hvordan kan offentlige myndigheter ta miljøhensyn og budsjetthensyn samtidig?

Europakommisjonen har nylig produsert en håndbok om grønne offentlige anskaffelser. Den forklarer i en klar og ikke-teknisk språkdrakt hvordan offentlige innkjøpere som skoler, sykehus, samt nasjonal og lokal forvaltning kan ta miljøhensyn når de velger varer og tjenester. Hvert år bruker offentlige myndigheter rundt 1,500 milliarder euro, tilsvarende 16 % av EUs samlede BNP, på kjøp av ulike varer og tjenester. Hvis de tar miljøvennlige valg i anskaffelsesrundene, hjelper de EU å nå målet om bærekraftig utvikling.

Grønne anskaffelser øker etterspørselen etter grønne varer, oppmuntrer til grønn produksjon og hjelper miljøvennlig teknologi å erobre markedet. Det tar også hensyn til effektiv bruk av energi og ressurser, reduserer avfallsmengdene og bidrar dermed også til å spare skattebetalernes penger. Den nye håndboken gir gode eksempler og råd på alle steg i innkjøpsprosedyren.

- Offentlige myndigheter har enorm forbruksmakt. Hvis for eksempel alle offentlige myndigheter i EU skiftet til grønn strøm, ville vi spare 60 millioner tonn CO2, sa EUs miljøkommissær Margot Wallström da håndboken ble presentert for pressen. Frits Bolkestein, kommissær for det indre marked, la til at håndboken gir praktisk veiledning til myndigheter som ønsker å utnytte mulighetene som de nye direktivene om offentlige innkjøp gir.

Lettere å velge miljøvennlig med EUs nye regler for offentlige innkjøp

EUs nye direktiver om offentlige innkjøp som ble vedtatt 31. mars i 2004 gjør det klart at offentlige myndigheter kan ta miljøhensyn på mange forskjellige måter når de går til innkjøp av varer og tjenester. Likevel viser en studie som analyserer praksis ved innkjøp i 15 EU-land at bare 19 % av all offentlig forvaltning foretar en betydelig andel grønne innkjøp. Betydelig i dette tilfellet er når miljøkriteriene brukes i mer enn halvpartene av innkjøpene. Mangel på kunnskap om utforming av miljøkriteriene i anbudsbeskrivelsen, budsjetter som ikke tillater den ofte høyere utgangsprisen på grønne produkter og juridisk usikkerhet er store barrierer for grønne innkjøp.

Håndboka skal bidra til å overkomme disse barrierene: den forklarer i enkle termer hvordan man innfører miljøhensyn på de ulike stadiene i en innkjøpsprosedyre. Den gir også innsyn i hvor viktig det er å ta med i regnskapet livssykluskostnadene til varer og tjenester, og den henviser til en online database med miljøinformasjon om rundt 100 produkter og tjenester. Den gir også verdifull informasjon om ulike nasjonale websider og databaser, samt tekniske spesifikasjoner for europeiske og nasjonale miljømerker.

Les mer om grønne innkjøp og last ned håndboken

På tide å ta miljøansvar!

Nye EU-regler om erstatningsansvar for miljøskader ble endelig vedtatt av Europaparlamentet 31. mars. Myndighetene i EUs 25 medlemsland og EØS-landene må dermed sørge for at miljøskader unngås og at eventuelle skader som påføres miljøet blir utbedret. “Forurenser betaler” – prinsippet blir dermed gjennomført ved at selskapet eller en annen aktør som forårsaket skaden, vil bli tvunget til å betale for kostnadene forbundet med å rette opp miljøødeleggelsene. Hvis dette ikke er mulig, skal myndighetene som en siste utvei selv foreta de tiltak som er nødvendig for å reparere skadene som er påført miljøet.

Regler om miljøansvar blir standardisert i EU/EØS, slik at selskaper får det samme regelverk å forholde seg til i hele EØS-området. Dette vil forhindre at aktører som driver virksomhet med høye miljørisikoer skal plukke ut land med svakest miljølovgivning i de ulike EU/EØS-landene for å unngå et potensielt erstatningsansvar.

Behovet for å utvikle et slikt regelverk på europeisk nivå har vært motivert av en rekke tilfeller hvor miljøet er påført store skader, uten at noen har blir holdt ansvarlig for å rydde opp. I enkelte europeiske land, som i Danmark og Sverige, har man kommet veldig langt på dette området, mens i andre land har miljøansvarsregelverket hatt store mangler. Det nye direktivet vil ikke hindre enkelte land i å stille strengere erstatningskrav i forbindelse med miljøskader.

Forsikringsordninger for miljøansvar et underutviklet marked
Det nye direktivet legger ikke føringer for hvordan selskapene skal forsikre seg for et fremtidig miljøansvar, men Parlamentet sørget for at Kommisjonen i 2010 vurderer om miljøforsikringsmarkedet har utviklet seg slik at det fungerer som en rimelig løsning for selskaper i Europa. Hvis det ikke etableres gjennom mekanismene for tilbud og etterspørsel, vil Kommisjonen eventuelt foreslå en obligatorisk finansieringsordning av en slik forsikring for aktørene. Direktivet må være gjennomført i nasjonal lovgivning i løpet av 2007.