Miljøpolitikk

Amsterdam-traktaten slår fast målet om en bærekraftig utvikling og at miljøhensyn skal integreres i alle aktivitetsområdene til EU. Alle nye politiske forslag fra Kommisjonen skal være i tråd med miljømessige hensyn. En bærekraftig utvikling kan ikke ses på som en isolert miljøsak og det er et mål å bryte ned den tradisjonelle sektortankegangen når beslutninger skal tas.

Det finnes felles minstestandarder på en lang rekke områder, for eksempel utslipp av eksos fra biler, blyinnholdet i bensin og mengden av giftstoffer det er lov å slippe ut i luft, jord og vann innen landbruket. Disse reglene blir også stadig skjerpet i takt med den teknologiske utviklingen og økende miljøkrav.

Miljøområdet representerer en av de største utfordringene ved utvidelsen av Den europeiske union mot øst. Det er gjort betydelig forarbeid for å tilpasse EUs miljøtiltak i søkerlandenes lovverk. De største ressursene blir satt inn på områdene luftforurensing, vann- og kloakkontroll og håndtering av vanlig og farlig avfall. Gjennom Kyotoavtalen forplikter medlemslandene i EU seg til å redusere utslipp av drivhusgasser med 8%, fordi disse forårsaker global oppvarming. EU er en pådriver i internasjonale miljø- og klimaforhandliger.

Det 6. handlingsprogrammet for miljø inneholder strategier for å løse de aller viktigste miljøutfordringene i et tidsperspektiv fra 2001- 2010. De fire områdene som prioriteres er klimaendringer, naturvern, helse og avfallsbehandling. Samtidig vedtok EUs toppmøtet i Gøteborg i juni 2001 en strategi for bærekraftig utvikling. Dette er en helhetlig strategi som legger vekt på å integrerere miljøhensyn i alle politikkområder for å sikre en bærekraftig utvikling i Europa.

Norge samarbeider med EU om miljøspørsmål gjennom EØS-avtalen. Det dreier seg i hovedsak om to områder. For det første gjelder det miljøkrav til produkter og produksjon, og for det andre tiltak mot grenseoverskridende miljøproblemer.