Den historiske utvidelsen øst- og sørover i Europa som fant sted 1. mai 2004 har gitt EU en rekke nye naboer. En viktig målsetting for EU er at det ikke skapes nye skillelinjer mellom EU og naboområdene i sør og øst. Med den nye naboskapspolitikken ønsker EU å knytte sterkere bånd til disse områdene og skape en sirkel av land rundt EU som deler Unionens grunnleggende verdier og mål.

Formålet med EUs naboskapspolitikk

Hensikten med naboskapspolitikken er at fordelene med fra EU-utvidelsen, styrking av stabilitet, sikkerhet og velferd, også skal komme de nye nabolandene til gode. Politisk, økonomisk og kulturelt samarbeid vil bidra til å hindre at skillelinjer oppstår mellom medlemmer og ikke-medlemmer. Politikken skal bygge på et gjensidig samarbeid rundt felles verdier som rettsstatsprinsippet, god forvaltning, respekt for menneskerettigheter, markedsøkonomi og bærekraftig utvikling. I et fremtidsperspektiv er tanket at disse områdene også skal bli en del av EUs indre marked og delta i EU programmer også på andre områder.

Hvordan oppnå målene?

Landene skal i fellesskap med EU fastsette prioritetsområder og mål for samarbeidet. Deretter vil deretter de utvikle felles handlingsplaner for hvert enkelt land for å oppnå disse målsetningene. Handlingsplanene vil variere i tråd med de ulike forholdene i landene med hensyn til geografi, den politiske og økonomiske situasjonen og hvilke forbindelser partnerne allerede har til EU. Utviklingen i partnerlandene vil bli overvåket individuelt av et organ opprettet gjennom avtalen. Kommisjonen vil komme med periodevise rapporter om landenes utvikling. Avtalen er dynamisk i den forstand, at fremskritt vil lede til tettere samarbeid og integrasjon med EU.

Hvem er med i naboskapspolitikken?

Mot øst vil EUs nærmeste naboer Ukraina, Hviterussland og Moldova delta i det nye samarbeidet. Det vil ikke være mulig å etablere omfattende avtaler med Hviterussland før landet gir opp det autoritære styret og holder frie valg. Russland deltar ikke siden EU og Russland har blitt enige om å utvikle det strategiske partnerskapet som ble vedtatt på toppmøtet mellom EU og Russland i St. Petersburg, 2003. Landet vil imidlertid ha mulighet til å få økonomisk støtte gjennom naboskapspolitikkens støtteordninger. Sørover vil landene Algerie, Egypt, Israel, Jordan, Libanon, Libya, Marokko, Syria, Tunisia samt Palestina delta.

Finansiering

For perioden 2004-2006 er budsjettet for naboskapspolitikken er beregnet til 255 millioner euro for programmer utenfor EU. Annen finansierig vil foreløpig komme fra de eksisterende programmene MEDA og TACIS. Fra 2007 vil en ny støtteordning ENI (European Neighbourhood Instrument) supplere disse. 700 millioner euro vil bli stilt til rådighet for EUs interne grenser gjennom Interreg programmet. 

Formålet med naboskapspolitikken er ikke å opprette nye organisasjoner for samarbeid. Den legger derfor stor vekt på lokalt eierskap. Politikken vil styrke regionalt samarbeid på europeisk og lokalt nivå. Utvidelsen vil på denne måten ha positive ringvirkninger utover EUs grenser.