The European Union in the World
   Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island
  [NO]  IS EN Forside |   Lenker |   Kontakt oss 
Om oss
EUs programmer
Presse   

 

Utvidelsen

 

Alt om utvidelsen

Les også om EUs nye naboskaps-politikk

Kommissæren

EUs utvidelse - en historisk sjanse

Utvidelsen av Den europeiske union innebærer at den kunstige skillelinjen som delte det europeiske kontinentet i mer enn 60 år fjernes. Med Bulgaria og Romania fra 1. januar 2007 og ti nye medlemsland fra 2004 er denne utvidelsesrunden den mest ambisiøse i EUs historie. 492,8 millioner mennesker er EU-borgere og det europeiske samarbeidet for fred og bærekraftig utvikling omfatter nå 27 land.

Før 2004 hadde EU allerede vært igjennom 4 forskjellige utvidelser (i 1973, 1981, 1986 og 1995) og har økt fra 6 til 15 medlemmer. Med 12 nye land er den siste utvidelsesrunden særdeles ambisiøs. Både "gamle" og nye medlemsland gikk gjennom omfattende forberedelser for å kunne takle denne utfordringen. En av utfordringene er de store forskjellene i levestandard i mange av de nye medlemslandene, sammenlignet med de "gamle" medlemslandene. EU økte sitt areal med 30 % 1. mai 2004, men samtidig sank gjennomsnittlig brutto nasjonalprodukt per hode i EU med 12,5 %.

I tillegg har både Tyrkia, Kroatia og Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia (FYROM) status som kandidatland og tanken er at alle landene på Vest-Balkan skal bli med i EU, når de er klare for det.


1957   Tyskland, Frankrike, Italia, Belgia, Nederland, Luxembourg

1973   Danmark, Irland, Storbritannia

1981   Hellas

1986   Portugal, Spania

1995   Østerrike, Finland, Sverige

2004   Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn

2007    Bulgaria og Romania


Internt i EU har det funnet sted en tilpasning av egen politikk, finans og prosedyrer til dagens union med 27 medlemsland og etter hvert enda flere. For å sikre vekst og samhørighet i et utvidet EU har Europakommisjonen laget et budsjettforslag som skal være med på fordele midler fra rike til fattigere regioner i det nye Europa. Den andre utfordringen har vært å gjøre et utvidet EU til et mer demokratisk og effektivt samarbeid. Det nye samarbeidet vil få nye spilleregler, og gjennom Konventet for Europas fremtid, hvor representanter fra 28 land har deltatt, har debatten om disse spillereglene munnet ut i et forslag til ny traktat for samarbeidet. I tillegg har Kommisjonen jobbet aktivt for å informere befolkningen om virkningene av utvidelsen gjennom diverse informasjonskampanjer i nye og gamle medlemsland.

På EU-toppmøtet i mars 1999 ble det bevilget en sum på 176 milliarder kroner i tiltredelsesstøtte for årene 2000 til 2006 - dvs. det dobbelte av hva som ble gitt i løpet av 90-årene.

Kroatia og Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia har søkt om medlemskap i henholdsvis 2003 og 2004 og planen er at alle landene i Vest-Balkan (Albania, Kosovo, Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Serbia Montenegro, Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia) skal bli med i EU. Derfor har EU inngått partnerskapsavtaler med disse landene, med tanke på å forberede landene på medlemskap; de har foreløpig status som potensielle kandidatland. EU innledet forhandlinger med både Tyrkia og Kroatia oktober 2005, men har ennå ikke begynt å forhandle med Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia.

Vilkårene for medlemskap i EU

Før et land kan vurdere muligheten av å bli medlem av EU må det kunne bevises at landet oppfyller tre basale medlemskapskrav som ble vedtatt på toppmøtet i København i juni 1993. Disse er:

  • stabile institusjoner som sikrer demokrati, at lovverket følges, at menneskerettigheter tas hensyn til, samt respekt og beskyttelse av minoriteter

  • en fungerende markedsøkonomi som takler konkurransepress og markedskrefter internt i EU

  • evne til å kunne påta seg forpliktelsene som følger med et medlemskap og å kunne slutte seg til målsettingene for en politisk, økonomisk og monetær union.

Forhandlinger med 6 av søkerlandene - Polen, Ungarn, Den tsjekkiske republikk, Slovenia, Estland og Kypros - ble startet i mars 1998. Etter å ha fått grønt lys fra EU-lederne på møtet i Det europeiske råd i Helsinki i 1999, ble formelle forhandlinger satt i gang i midten av februar 2000 med ytterligere seks søkerland - Bulgaria, Latvia, Litauen, Malta, Romania og Slovakia. Ved EUs toppmøte i Brussel i 2002 ble det bestemt at ti land - Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Ungarn, Slovakia, Slovenia, Malta og Kypros - kunne sluttføre sine forhandlinger og bli medlem fra 2004, og Bulgaria og Romania fra 2007.

Selv om medlemskapsforhandlingene ble startet i to omganger, ble hvert søkerland vurdert etter sine resultater. Unionen har fått på plass en superfleksibel tiltredelsesprosess med flere hastigheter der land som innlemmes blir vurdert etter egne resultater og innlemmes når de er klare til å kunne påta seg alle forpliktelsene et medlemskap innebærer.

Kommisjonen har hatt ansvaret for å overvåke de forbedringer hvert søkerland gjør når det gjelder å implementere og bruke EU-lovgivning. Rent prinsipielt skal hvert nye medlemsland være i stand til å implementere alle EUs forpliktelser og ansvarsfelt fra første tiltredelsesdag, med midlertidige unntak og overgangsregler begrenset til et minimum.

Unionen har siden midten av 1990-tallet finansiert en rekke tiltredelsesprogrammer for å hjelpe kandidatlandene i å forberede seg på medlemskap. Det mest kjente og eldste ”verktøyet” for samkjøring av økonomisk og teknisk samarbeid til kandidatlandene er Phare, som betyr fyrtårn på fransk.

Programmet yter bevilgninger oftere enn lån og kan inndeles i to prioriteringsområder. Det første, som utgjør 30 % av budsjettet, er oppbygging av institusjoner for å bistå nasjonale og regionale administrasjoner samt regulerings- og overvåkingsorganer i å gjøre seg kjent med EUs målsettinger og prosedyrer.

Det andre, som utgjør de resterende 70% av budsjettet, bistår kandidatlandene med å få industri/næringsliv og hovedtyngden av infrastrukturen opp på EU-nivå ved å gjøre de investeringene som er nødvendige. Støtten er hovedsakelig myntet på områder der EUs normer og standarder stadig brer seg i omfang: miljø, transport, industriområder og kvalitetsstandarder på produkter og arbeidsforhold.

Andre støtteprogrammer er spesielt rettet mot landbruks- og distriktsutvikling og mot transport og miljøprosjekter. Det finnes også program for bekjempelse av korrupsjon og organisert kriminalitet og behandling av flyktninger og asylsøkere. I tillegg finnes det utallige seminarer og arbeidsgrupper for statsansatte i kandidatlandene som tar for seg alt fra skatteovervåking til tollklarering.

Den europeiske union har ført an i å bistå kandidatlandene i å forberede seg på medlemskap, men er ikke alene. Andre internasjonale organer gir av sin støtte og ekspertise: Verdensbanken, Banken for Rekonstruksjon og Utvikling, Det europeiske råd, EFTA og Nordisk Råd.

Tyrkia

Tyrkias formelle forbindelser med unionen går tilbake til tilslutningsavtalen fra 1963. Tyrkia var først ut av landene i den daværende søkerlandsgruppen fra 1987 til å søke om medlemskap. Pga. en hel rekke politiske, økonomiske og humanitære årsaker, kom ikke søknaden særlig langt mot innvilgelse i løpet av årene før Helsinki- toppmøtet i desember 1999. På møtet anerkjente EUs regjeringer formelt landets status ved å enes om at ”Tyrkia er et kandidatland som har som mål å innlemmes i unionen på basis av samme kriterier som gjelder for andre kandidatland."

Som et resultat av dette trekker landet veksler på en tiltredelsesstrategi og partnerskap som stimulerer og støtter dets politiske og økonomiske reformer og en tettere dialog med unionen. Landet kan delta i eksisterende EU-programmer og på møter mellom kandidatlandene og unionen, og unionen får støtte til å omforme sin egen innenrikslovgivning for at den skal være mer i tråd med EUs lovgivning og praksis.

Før medlemskapsforhandlingene kunne starte, krevde EU at Tyrkia beviser sin respekt for menneskerettigheter og restrukturerer flere elementer i landets økonomi. EU har også oppfordret til fredelige løsninger på grensetvister og andre konflikter, som striden om Kypros.

I desember 2004 konkluderte imidlertid Det europeiske råd med at Tyrkia oppfyller København-kriteriene tilstrekkelig til at medlemskapsforhandlinger kunne starte. Forhandlinger ble innledet i oktober 2005. I november 2006 anbefalte Europakommisjonen å suspendere forhandlingene med Tyrkia på enkelte områder på grunn av manglende fremgang i Kypros-spørsmålet. I desember samme år besluttet EUs utenriksministere å følge Kommisjonens anbefaling, og dermed ble forhandlingene med Tyrkia suspendert på åtte områder. Likevel ser det ut til at disse forhandlingene kan starte opp igjen i løpet av 2007. Det vil trolig ta lang tid før Tyrkia kan bli medlem av EU; man regner med at forhandlingene vil ta 10-15 år.

Spørsmålet om tyrkisk EU-medlemskap har vært vanskelig av flere årsaker. En årsak er brudd på menneskerettighetene. En annen årsak er striden rundt den delte øya Kypros. Tyrkia nekter kypriotiske fly og skip adgang til tyrkiske flyplasser og havner og krever samtidig slutt på isolasjonen av Nord-Kypros. Kypros på sin side krever at Tyrkia anerkjenner landet fullt ut og forlanger adgang til tyrkiske flyplasser og havner.

Parallelt med Tyrkias ambisjoner om medlemskap finnes allerede en tollunion med et budsjett på 15 millioner euro som knytter de to landene sammen, og unionen bidrar med ytterligere 135 millioner euro for å fremme landets sosiale og økonomiske utvikling.

Utvidelsen må ikke lede til nye barrierer

EU er klar over ringvirkningene utvidelsen vil få for nabolandene der utvidelsen ikke står på agendaen, men som EU ønsker nære og sterke bånd til. Unionen har derfor inngått strategiske partnerskap med Russland, Ukraina og Middelhavsregionen. EU har også utviklet en ny naboskapspolitikk nå som unionen grenser til nye land.

Utvidelsen og Norge

Etter 1. januar 2007 består EUs indre marked av 30 land. Parallelt med EU-utvidelsen blir EØS-avtalen utvidet, og Norge blir en del av det utvidede indre marked, som byr på nye muligheter for norsk næringsliv.

                                                                                Oppdatert 21.08.07