2004
Estland,
Kypros,
Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia,
Tsjekkia, Ungarn
2007
Bulgaria og Romania
Internt i EU har det funnet sted en tilpasning av egen
politikk, finans og prosedyrer til dagens union med 27
medlemsland og etter hvert enda flere. For å sikre vekst og samhørighet i
et utvidet EU har Europakommisjonen laget et budsjettforslag som skal være
med på fordele midler fra rike til fattigere regioner i det nye Europa.
Den andre utfordringen har vært å gjøre et utvidet EU til et mer
demokratisk og effektivt samarbeid. Det nye samarbeidet vil få nye
spilleregler, og gjennom Konventet for Europas
fremtid,
hvor representanter fra 28 land har deltatt, har debatten om disse
spillereglene munnet ut i et forslag til ny traktat for samarbeidet. I
tillegg har Kommisjonen jobbet aktivt for å informere
befolkningen om virkningene av utvidelsen
gjennom diverse informasjonskampanjer i nye og gamle medlemsland.
På EU-toppmøtet i mars 1999 ble det bevilget en sum på
176 milliarder kroner i tiltredelsesstøtte for årene 2000 til 2006 - dvs.
det dobbelte av hva som ble gitt i løpet av 90-årene.
Kroatia og Den tidligere jugoslaviske republikken
Makedonia har søkt om medlemskap i
henholdsvis 2003 og 2004 og planen er at alle landene i Vest-Balkan
(Albania, Kosovo, Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Serbia Montenegro,
Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia) skal bli med i EU. Derfor har EU inngått partnerskapsavtaler
med disse landene, med tanke på å forberede landene på medlemskap;
de har foreløpig status som potensielle kandidatland. EU innledet
forhandlinger med både Tyrkia og Kroatia oktober 2005, men har ennå ikke
begynt å forhandle med Den tidligere jugoslaviske republikken
Makedonia.
Vilkårene for medlemskap i EU
Før et land kan vurdere muligheten av å bli medlem av EU må det kunne
bevises at landet oppfyller tre basale medlemskapskrav som ble vedtatt på
toppmøtet i København i juni 1993. Disse er:
-
stabile institusjoner som sikrer demokrati, at lovverket følges, at
menneskerettigheter tas hensyn til, samt respekt og beskyttelse av
minoriteter
-
en fungerende markedsøkonomi som takler konkurransepress og
markedskrefter internt i EU
-
evne til å kunne påta seg forpliktelsene som følger med et medlemskap
og å kunne slutte seg til målsettingene for en politisk, økonomisk og
monetær union.
Forhandlinger med 6 av søkerlandene - Polen, Ungarn, Den tsjekkiske
republikk, Slovenia, Estland og Kypros - ble startet i mars 1998. Etter å
ha fått grønt lys fra EU-lederne på møtet i Det europeiske råd i Helsinki
i 1999, ble formelle forhandlinger satt i gang i midten av februar 2000
med ytterligere seks søkerland - Bulgaria, Latvia, Litauen, Malta, Romania
og Slovakia. Ved EUs toppmøte i Brussel i 2002 ble det bestemt at ti land
- Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Ungarn, Slovakia, Slovenia,
Malta og Kypros - kunne sluttføre sine forhandlinger og bli medlem fra
2004, og Bulgaria og Romania fra 2007.
Selv om medlemskapsforhandlingene ble startet i to omganger, ble hvert
søkerland vurdert etter sine resultater. Unionen har fått på plass en
superfleksibel tiltredelsesprosess med flere hastigheter der land som
innlemmes blir vurdert etter egne resultater og innlemmes når de er klare
til å kunne påta seg alle forpliktelsene et medlemskap innebærer.
Kommisjonen har hatt ansvaret for å overvåke de forbedringer hvert søkerland gjør
når det gjelder å implementere og bruke EU-lovgivning. Rent
prinsipielt skal hvert nye medlemsland være i stand til å implementere
alle EUs forpliktelser og ansvarsfelt fra første tiltredelsesdag, med
midlertidige unntak og overgangsregler begrenset til et minimum.
Unionen har siden midten av 1990-tallet finansiert en
rekke tiltredelsesprogrammer for å hjelpe kandidatlandene
i å forberede seg på medlemskap. Det mest kjente og eldste ”verktøyet” for
samkjøring av økonomisk og teknisk samarbeid til kandidatlandene er Phare,
som betyr fyrtårn på fransk.
Programmet yter bevilgninger oftere enn lån og kan inndeles i to
prioriteringsområder. Det første, som utgjør 30 % av budsjettet, er
oppbygging av institusjoner for å bistå nasjonale og regionale
administrasjoner samt regulerings- og overvåkingsorganer i å gjøre seg
kjent med EUs målsettinger og prosedyrer.
Det andre, som utgjør de resterende 70% av budsjettet, bistår
kandidatlandene med å få industri/næringsliv og hovedtyngden av
infrastrukturen opp på EU-nivå ved å gjøre de investeringene som er
nødvendige. Støtten er hovedsakelig myntet på områder der EUs normer og
standarder stadig brer seg i omfang: miljø, transport, industriområder og
kvalitetsstandarder på produkter og arbeidsforhold.
Andre støtteprogrammer er spesielt rettet mot landbruks- og
distriktsutvikling og mot transport og miljøprosjekter. Det finnes også
program for bekjempelse av korrupsjon og organisert kriminalitet og
behandling av flyktninger og asylsøkere. I tillegg finnes det utallige
seminarer og arbeidsgrupper for statsansatte i kandidatlandene som tar for
seg alt fra skatteovervåking til tollklarering.
Den europeiske union har ført an i å bistå kandidatlandene i å
forberede seg på medlemskap, men er ikke alene. Andre internasjonale
organer gir av sin støtte og ekspertise: Verdensbanken, Banken for
Rekonstruksjon og Utvikling, Det europeiske råd, EFTA og Nordisk Råd.
Tyrkia
Tyrkias formelle forbindelser med unionen går tilbake
til tilslutningsavtalen fra 1963. Tyrkia var først ut av landene i den
daværende søkerlandsgruppen fra 1987 til å søke om medlemskap. Pga. en hel
rekke politiske, økonomiske og humanitære årsaker, kom ikke søknaden
særlig langt mot innvilgelse i løpet av årene før Helsinki- toppmøtet i
desember 1999. På møtet anerkjente EUs regjeringer formelt landets status
ved å enes om at ”Tyrkia er et kandidatland som har som mål å innlemmes i
unionen på basis av samme kriterier som gjelder for andre kandidatland."
Som et resultat av dette trekker landet veksler på en
tiltredelsesstrategi og partnerskap som stimulerer og støtter dets
politiske og økonomiske reformer og en tettere dialog med unionen. Landet
kan delta i eksisterende EU-programmer og på møter mellom kandidatlandene
og unionen, og unionen får støtte til å omforme sin egen
innenrikslovgivning for at den skal være mer i tråd med EUs lovgivning og
praksis.
Før medlemskapsforhandlingene kunne
starte, krevde EU at Tyrkia beviser sin respekt for menneskerettigheter
og restrukturerer flere elementer i landets økonomi. EU har også
oppfordret til fredelige løsninger på grensetvister og andre konflikter,
som striden om Kypros.
I
desember 2004 konkluderte imidlertid Det europeiske råd med at Tyrkia
oppfyller København-kriteriene tilstrekkelig til at
medlemskapsforhandlinger kunne starte. Forhandlinger ble innledet i
oktober 2005. I november 2006 anbefalte Europakommisjonen å suspendere
forhandlingene med Tyrkia på enkelte områder på grunn av manglende
fremgang i Kypros-spørsmålet. I desember samme år besluttet EUs
utenriksministere å følge Kommisjonens anbefaling, og dermed ble
forhandlingene med Tyrkia suspendert på åtte områder. Likevel ser det ut
til at disse forhandlingene kan starte opp igjen i løpet av 2007. Det
vil trolig ta lang tid før Tyrkia kan bli medlem av EU; man regner med
at forhandlingene vil ta 10-15 år.
Spørsmålet om tyrkisk
EU-medlemskap har vært vanskelig av flere årsaker. En årsak er brudd på
menneskerettighetene. En annen årsak er striden rundt den delte øya
Kypros. Tyrkia nekter kypriotiske fly og skip adgang til tyrkiske
flyplasser og havner og krever samtidig slutt på isolasjonen av
Nord-Kypros. Kypros på sin side krever at Tyrkia anerkjenner landet
fullt ut og forlanger adgang til tyrkiske flyplasser og havner.
Parallelt med Tyrkias ambisjoner om medlemskap finnes allerede en
tollunion med et budsjett på 15 millioner euro som knytter de to landene
sammen, og unionen bidrar med ytterligere 135 millioner euro for å fremme
landets sosiale og økonomiske utvikling.
Utvidelsen må ikke lede til nye barrierer
EU er klar over ringvirkningene utvidelsen vil få for
nabolandene der utvidelsen ikke står på agendaen, men som EU ønsker nære
og sterke bånd til. Unionen har derfor inngått strategiske partnerskap med
Russland, Ukraina og Middelhavsregionen. EU har også utviklet en ny
naboskapspolitikk nå som unionen grenser til nye land.
Utvidelsen og Norge
Etter 1. januar 2007 består EUs indre marked av 30
land. Parallelt med EU-utvidelsen blir EØS-avtalen utvidet, og Norge
blir en del av det utvidede indre marked, som byr på nye muligheter for
norsk næringsliv.
Oppdatert 21.08.07