En europeisk ungdomspolitikk

21. november 2001 la Kommisjonen for første gang frem forslag til en egen ungdomspolitikk for EU. Hvordan unge mennesker skal bli mer involvert i beslutninger som berører dem, er hvitbokens viktigste problemstilling. Etter en meget bred høringsrunde med deltakelse fra mange tusen unge europeere og ungdomsorganisasjoner, er håpet at hvitboken skal brukes til at unge i sterkere grad integreres i det aktive samfunnsliv.

- Hvitboken kommer ikke med vage løfter eller mirakuløse løsninger, men forslår hvordan man konkret på alle beslutningsnivåer reagerer mest effektivt på unge europeeres krav, sa EU-kommissær Viviane Reding som har ansvar for kultur og utdanning i forbindelse med vedtaket om hvitboken.

I et utvidet EU med 27 medlemsland vil det være 75 millioner unge i aldersgruppen 15-25 år. Denne gruppen er en viktig ressurs, ikke minst for å nå Lisboastrategiens målsetting om a gjøre EU til den mest konkurransedyktige kunnskapsøkonomien i verden. Samtidig kommer hvitboken med forslag til hvordan man takler de unges sterke skepsis til tradisjonelle former for deltakelse i samfunnslivet. Andre viktige spørsmål dreier seg om de unges deltakelse i oppbygningen av EU. Denne problemstillingen er nært knyttet opp til diskusjonen som nå går om EUs styringsformer.

Forslagene i hvitboken legges frem på to nivåer, og danner en ny ramme for EU-samarbeidet på det ungdomspolitiske området. På det ene nivået handler det om å styrke samarbeidet mellom medlemslandene, mens det andre nivået dreier seg om å ta større hensyn til ungdom innenfor de ulike politiske fagområdene.

Åpen koordinasjonsmetode på ungdomsområdet

Første fase består i å ta i bruk en arbeidsmetode for ungdomsministrene i EU som i de siste to år har gjort det mulig å utvikle en utdanningspolitikk på fellesskapsplan. Denne metoden kalles "åpen koordineringsmetide" og den gjør det mulig å få fullt utbytte av den beste praksis og gode erfaringer som finnes på ulike steder i EU, trekke målsettinger for mål som skal nås på kort og lang sikt og endelig å fastsette prosedyrene for oppfølging.

Kommisjonen forslår at blant annet følgende temaer skal prioriteres som ledd i den nye arbeidsmetoden.

Fornyelse av deltakelsen i samfunnslivet
De forskjellige former for unges deltagelse i samfunnslivet skal fornyes. Konkret betyr dette at ministere og lokale myndigheter vil se på hverandres erfaringer med nasjonale, regionale og lokale ungdomsråd for å lære hvordan dette arbeidet kan gjøres bedre. På fellesskapsplan er det i hvitboken en oppfordring om at ungdomsforumet sikres en så bred representasjon som mulig og at forumet deltar i gjennomførelsen av den nye arbeidsmetoden.

Informasjon til unge om EU-spørsmål
Hvitboken legger opp til en samarbeid mellom medlemslandene og Kommisjonen om mer informasjon om EU-spørsmål rette mot unge. Kommisjonen lanserer neste år en internettportal som skal gi unge bedre adgang til et pålitelig informasjon om EUs oppbygning. Internettportalen vil være et interaktivt redskap som gir unge mulighet til å si sine meninger og stille spørsmål.

Styrke den europeiske voluntørtjenesten
Hvitboken oppfordrer medlemslandene til å bygge ut voluntørtjenesten og fjerne de nasjonale hindrene som står i veien for unge som ønsker å arbeide som frivillig i et annet land. Kommisjonen har før øvrig til hensikt å sette spørsmålet om anerkjennelse av voluntørtjeneste som faglig erfaring på dagsorden for drøftelser i Rådet.

For at den åpne koordinasjonsmetoden kan fungere på ungdomsområdet, oppfordres de enkelte medlemsland i hvitboken til å utpeke en nasjonal koordinator. Kommisjonen spiller sin rolle som forslagsstiller innenfor de prioriterte områdene og ser til at målsettingene som vedtas i fellesskap følges opp. Kommisjonen vil også samle inn oversikt og gi sammendrag av forskjellige typer av beste praksis.

Annen fase i de nye rammene for samarbeidet om ungdomspolitikk blir å ta større hensyn til de unges spesielle behov både i den europeiske fellesskapspolitikken og i nasjonal politikk. De politikkområdet det dreier seg om er først og fremst sysselsetting og sosial integrasjon, utdannelse, sosiale og arbeidsmarkedspolitiske spørsmål - særlig bekjempelse av rasisme-, innvandring, forbrukerpolitikk, helse og miljø.

De nye rammene for koordinering på ungdomsområdet betyr ikke en ny fordeling av kompetanse mellom de forskjellige ansvarsnivåer. Finansieringen av de nye initiativene som forslås gjennomført på fellesskapsplan, skal hovedsaklig skje gjennom programmet for unge; Ung i Europa. Dette programmet har et budsjett på 520 millioner euro for perioden 2000-20006

Hvordan lever unge i europeere og hva tror de på?
Unge EU-borgere deltar i liten grad i samfunnsaktiviteter, er storbrukere av informasjonsteknologi, ønsker å være uavhengige i trygge omgivelser og støtter europeisk integrasjon. Dette er funnene i en Eurobarometerundersøkelse av 10.000 unge europeere mellom 15 og 24 år som ble utført i mai og april 2001. Spørreundersøkelsen avdekker også ungdoms holdninger til spørsmål som integrering av utlendinger, seksualitet og kloning.

Økt bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi
Mobiltelefoner topper listen over ny teknologi som ungdom i EU bruker mer enn en gang i uken. 80% av de unge EU-borgerne bruker mobiltelefon ofte, og det er liten variasjon mellom medlemslandene. Deretter kommer bruk av datamaskin som har økt fra 43% til 56% siden 1997. Her er det store variasjoner mellom medlemsland med Nederland på topp med 87% av ungdommen som bruker datamaskin flere enn en gang i uken. Hellas med 41% og Storbritannia med 48% er lengst nede på brukerstatistikken for de unge. Bruk av internett varierer også i sterk grad fra medlemsland til medlemsland. I Nederland bruker 76 % av ungdommen internett ukentlig og 74% av svenske ungdommer gjør det samme. Hellas trekker ned gjennomsnittet med en prosentandel på 20% unge som bruker internett en eller flere ganger i uken. Til sammen har ukentlig bruk av internett økt fra 7% i 1997 til 37% i 2001.

Halvparten av ungdommen er ikke med i en forening eller organisasjon
Deltakelse i ungdomsorganisasjoner og foreninger har holdt seg lavt siden 1997. Sportsforeninger er unntaket og 28% av de spurte sier at de er medlemmer eller deltar i en sportsklubbs aktiviteter. Nederland skårer igjen høyt, med 48% av unge som er aktive i sportsforeninger, mens i Portugal er andelen 13%. 8% av EUs unge deltar i religiøse foreninger, 4% i menneskerettsorganisasjoner og bare 2% er medlemmer i politiske partier eller fagorganisasjoner.