EU: Utvikling og bistand

EU har utviklet seg til å bli verdens største bidragsyter av utviklingshjelp. og Europakommisjonen og medlemslandene står i dag for totalt 56 % av den samlede offentlige bistanden i verden. Mye av midlene kanaliseres gjennom FN og ulike bistandsorganisasjoner. EU er største bidragsyter til FNs budsjett, med ca 38 %. EUs utviklingshjelp retter seg mot tradisjonelle oppgaver som å sikre tilgang til vann og bedre skole- og utdanningsmuligheter.

EUs utviklingspolitikk er bygget på bærekraftig utvikling, likeverd og sosial utvikling. Menneskerettigheter, demokrati, rettsvesen og god styring er viktige prinsipper. Formålet er å redusere og tilslutt utrydde fattigdom. Gjennom reformer av EUs utenrikspolitikk er det blitt opprettet et kontor, EuropeAid, som har ansvar for å sikre kvaliteten i gjennomføring, oppfølging og evaluering av prosjekter.

Å bekjempe fattigdom og legge til rette for bærekraftig utvikling er en stor utfordring for verdenssamfunnet. Mange av EUs nære partnere i Afrika, Karibien og Stillehavet opplever at deres markedsandeler i EU-markedet minker, og at de i flere tilfeller blir skjøvet ut på sidelinjen i verdenshandelen. Derfor fokuserer nå EUs utviklingspolitikk i sterkere grad på at bistanden til de fattige landene skal gå til å bekjempe fattigdom, forbedre landenes infrastruktur, produksjonspotensiale, administrative kapasiteter og institusjoner. Med slik målrettet bistand vil flere land være i bedre stand til å utnytte de muligheter som finnes innen handel. Dermed kan de også trekke til seg flere investeringer og etablere en bedre fungerende økonomi. Dette er viktige forutsetninger for å sikre en bærekraftig utvikling i disse landene.

EU har samarbeidet med 77 land i Afrika, Stillehavet og Karibia - de såkalte ACP-landene (African, Caribbean and Pacific countries) siden 1963. I dag er man i ferd med å kombinere handel og bistand på en ny måte med helt nye ”økonomiske partnerskapsavtaler” med ACP-landene. Disse skal erstatte Cotonou-avtalen, og det er ventet at avtalene skal være ferdigforhandlet i 2008. Tanken er å øke integrasjon mellom disse landene og naboregioner for å stryke institusjonelle kapasiteter og sikre gode styringsformer, såkalt ”good governance”. Samtidig vil EU fortsette å åpne sitt marked for varer fra ACP-landene og andre utviklingsland, blant annet gjennom ”Alt unntatt våpen”-initiativet, som gir 49 av de minst utviklede landene i verden fri tilgang til å eksportere varer til EU.

Det er opprettet et omfattende politisk samarbeid med mottakerlandene, og bistanden ytes i form av direkte bistand, lån på særlige vilkår, ulike former for eksport og handelsbistand og tollfri adgang til EU-markedet for nesten alle typer varer fra disse 77 landene. I tillegg til Cotonou-avtalen med ACP-landene, har EU en lang rekke avtaler med landene i Middelhavsregionen, Asia og Latin-Amerika.

EU er den største bidragsyteren av nødhjelp, humanitær bistand til flyktninger og matvarehjelp til ofre etter væpnede konflikter og naturkatastrofer. Til dette formålet er det opprettet et eget kontor i Kommisjonen, ECHO (European Community Humanitarian Office), for å effektivisere og koordinere den humanitære bistanden.

Norge samarbeider ikke formelt med EU i bistandsspørsmål, men målene og metodene er stort sett de samme og det er blitt uttrykt ønske om en større koordinering fra begges side.