Bistandspolitikk

EU er verdens største bidragsyter av utviklingshjelp. EU bidrar med mer penger enn USA og Japan til sammen.

EU driver en omfattende bistand overfor den 3. verden. Sammen med den bistanden som hvert enkelt av de 15 landene driver på egen hånd, står EU for omkring halvparten av all økonomisk hjelp som ytes i verden.

EUs utviklingspolitikk er bygget på bærekraftig utvikling, likeverd og sosial utvikling. Menneskerettigheter, demokrati, rettsvesen og god styring er viktige prinsipper. Formålet er å redusere og tilslutt utrydde fattigdom. Gjennom reformer av EUs utenrikspolitikk er det blitt opprettet et kontor, Europeaid, som har ansvar for å sikre kvaliteten i gjennomføring, oppfølging og evaluering av prosjekter.

EU har åpnet sine markeder for alle varer unntatt våpen for de 49 fattigste landene i verden og arbeider for økt deltakelse i verdenshandelen for de fattigste landene. EU og FN har styrket sitt samarbeid.

Et viktig samarbeid er Cotonou-avtalen (tidligere Lomé-avtalen) mellom EU og 70 land i Afrika, Stillehavet og Karibien - de såkalte ACP-landene (African, Caribbean and Pacific countries). Det er opprettet et omfattende politisk samarbeid og bistanden ytes i form av direkte bistand, lån på særlige vilkår, ulike former for eksport og handelsbistand og tollfri adgang til EU-markedet for nesten alle typer varer fra disse 70 landene. I tillegg til Cotonou-avtalen, har EU en lang rekke avtaler med landene i Middelhavsregionen, Asia og Latin-Amerika.

EU er den største bidragsyteren av nødhjelp, humanitær bistand til flyktninger og matvarehjelp til ofre etter væpnede konflikter og naturkatastrofer. Til dette formålet er det opprettet et eget kontor i Kommisjonen, ECHO (European Community Humanitarian Office), for å effektivisere og koordinere

Norge samarbeider ikke formelt med EU i bistandsspørsmål, men målene og metodene er stort sett de samme og det er blitt uttrykt ønske om en større koordinering fra begges side.