Nytt fra EU

Nr. 1-00 – 2. mai 2000 '

Innhold:
Leder
Lisboa-toppmøtet
Dette nummeret av Nytt fra EU er hovedsaklig viet til resultatene av toppmøtet i Lisboa 23. og 24. mars. Vi går gjennom utvalgte deler av konklusjonene.
Et sosialt Europa
Satsingen på ny teknologi
Ny samarbeidsmetode
Toppmøtet innførte en ny metode for å koordinere samarbeidet bedre som blant annet er basert på frivillighet og utveksling av informasjon. Etablering av økonomiske retningslinjer er en del av denne metoden og Kommisjonen har lagt fram forslag til retningslinjer som skal behandles på toppmøtet i juni.
Nytt gratismateriell
Nytt elektronisk nyhetsbrev
Dersom du ønsker å motta vårt nye ukentlige elektroniske nyhetsbrev, send mail til info.eu@delnor.cec.eu.int
Europadagen 2000
Husk Schuman-foredraget torsdag 11. mai kl. 14.15 og åpen dag ved Delegasjonen fredag 12. mai.
Møtekalender

1 EUR = NOK 8,1475 (28.04.00)

Leder:
Lisboa-toppmøtet

Toppmøtet i Lisboa ga et viktig politisk signal om at EU vil aktivt møte den nye teknologien og arbeide for å få ned arbeidsledigheten. USAs raske vekst og forsprang innen IT og internett viser at Europa har mye å ta igjen. EU kan ikke i seg selv skape arbeidsplasser eller innføre ny teknologi. Det er det næringslivet og lokale myndigheter som må sørge for. Men EU har i økende grad en viktig oppgave i å legge rammebetingelsene til rette. Det er behov for et felles regelverk som regulerer den nye økonomien, og Kommisjonen har allerede kommet med mange forslag om internett og elektronisk handel. Vi la i november fram eEuropa-initiativet om økt satsing på den nye teknologien, og toppmøtet satte dette arbeidet øverst på dagsordenen.

Den finske IT-kommissæren Erkki Liikanen, som holdt Schuman-foredraget i Oslo for to år siden og deltok på NHOs konferanse i Oslo i januar i år, holder et høyt tempo i arbeidet med å komme med nye forslag. Som en konkret oppfølging av toppmøtet la Liikanen nylig fram forslag om å liberalisere de lokale nettverkene, dvs. tilgangen direkte til husveggen og brukeren. Det er fremdeles flere land som ikke har åpnet opp for konkurranse her, noe som gjør at prisene forblir høye. Det er av største viktighet å gjøre internett tilgjengelig for alle raskest mulig og billigst mulig.

Lisboa-toppmøtet understreket også hvor viktig det er at skoler får tilgang til internett og at lærere får opplæring slik at det kan utnyttes best mulig. I Norge og de skandinaviske landene er man kommet langt i liberaliseringen og i bruken av internett, men de store og tunge landene i Europa henger fremdeles etter. Dette viser at det er behov for omstruktureringer i økonomien og i næringslivet. Også den lave euro-kursen gjenspeiler behovet for reformer i økonomien. Man må i større grad ta i bruk den nye teknologien og nye arbeidsplasser må skapes. Lisboa-toppmøtet ga støtet for en dobbel satsing: satsing på økonomisk reform for å tilpasse den nye kunnskapsøkonomien og styrke den europeiske sosiale modellen med full sysselsetting.

John Maddison

[tilbake til toppen]

Lisboa-toppmøtet

Det ekstraordinære toppmøtet 23. og 24. mars i Lisboa hadde som hovedtema sysselsetting, økonomiske reformer og sosial samhørighet. Sentralt sto utfordringene og mulighetene som den raske utviklingen av informasjonsteknologi gir. Topplederne vedtok en ny strategisk målsetting for det neste tiåret: EU skal bli den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verden. Den skal baseres på bærekraftig økonomisk vekst med flere og bedre jobber og større sosial samhørighet.

Bakgrunnen for denne nysatsingen er de samfunnsmessige endringene som skjer i et stadig økende tempo. EU står overfor en helt ny situasjon som følge av globaliseringen og de utfordringene som den nye kunnskapsbaserte økonomien innebærer. Statslederne slår fast at disse endringene, som berører alle folks hverdag, krever en radikal forandring av den europeiske økonomien. Disse endringene må utformes på en måte som er i overenstemmelse med verdiene og samfunnsoppfatningen i EU. Det må etableres et ambisiøst program for oppbygging av kunnskapsinfrastrukturer, styrking av nyskaping og økonomiske reformer. De sosiale velferdssystemene og utdanningssystemene må moderniseres.

Lisboa-toppmøtet vedtok en tredelt strategi som sikter mot å:

- forberede overgangen til en økonomi og et samfunn som er kunnskapsbasert ved å føre en bedre politikk for utviklingen av informasjonssamfunnet og for forskning og utvikling. Strukturreformene i forhold til konkurranseevne og nyskaping skal trappes opp og det indre marked skal fullføres.

- modernisere den europeiske sosiale modellen, investere i mennesker og bekjempe sosial utstøtelse.

- føre en makroøkonomisk politikk som gir en sunn økonomisk utvikling.

Denne strategien skal skape betingelser for full sysselsetting og regional utjevning i EU. Strategien skal gjennomføres ved å innføre en ny koordineringsmetode. De nåværende prosessene skal forbedres og Det europeiske råd skal mer direkte lede koordineringen.

[tilbake til toppen]

Modernisere den europeiske sosiale modellen – investere i folk og bygge en aktiv velferdsstat  IT-samfunnet og en aktiv velferdspolitikk
Menneskene er Europas største ressurs. Det er avgjørende å investere i mennesker og utvikle en aktiv velferdsstat både for å sikre Europas plass i den nye kunnskapsorienterte økonomien og for å sikre at fremveksten av den nye økonomien ikke øker de eksisterende sosiale problemene som arbeidsledighet, sosial utestengning og fattigdom. Toppmøtet i Lisboa tok for seg fire områder for å sikre en aktiv velferdspolitikk: utdannelse, sysselsettingspolitikk, sosial beskyttelse og sosial inkludering.

Utdanning og opplæring for kunnskapssamfunnet
Europas utdannings- og yrkesutdanningssystemer skal tilpasses kravene i det kunnskapsbaserte samfunnet og behovet for et bedre sysselsettingsnivå og bedre jobbkvalitet. Det må tilbys lærings- og utdanningsmuligheter som er skreddersydd for forskjellige målgrupper og for folk på forskjellige stadier i livet. Lisboa-toppmøtet vedtok en tredelt strategi: utvikling av lokale læringssentra, fremme basiskunnskaper innen IT og gjøre det lettere å kunne vurdere innholdet i hver enkelts kvalifikasjoner.

Lisboa-toppmøtet vedtok følgende mål:

• Alle skoler skal knyttes opp mot internett innen utgangen av 2001

• Alle lærere skal læres opp i bruken av internett og multimedia innen utgangen av 2002

• Investeringene per innbygger i menneskelige ressurser bør økes betydelig hvert år.

• Antall ungdommer i alderen 18-24 med lav utdanning og som ikke tar videreutdanning og opplæring bør være halvert senest i 2010.

• Skoler og utdanningssentra som har adgang til internett bør utvikles til lokale læringssentra som har mange formål og som er tilgjengelig for alle. En skal prøve å nå flest mulig målgrupper og det bør opprettes partnerskap mellom skoler, utdanningssentra, firmaer og forskningsgrupper.

• En europeisk ramme bør fastlegge hvilke nye grunnleggende ferdigheter som bør erverves gjennom livslang utdannelse. Dette er blant annet IT-ferdigheter, fremmedspråk, teknologikultur, "iverksetterånd" og sosiale ferdigheter.

• Det bør innføres et europeisk bevis for grunnleggende IT-kunnskaper med desentraliserte sertifiseringsprosedyrer.

• Det bør utvikles et felles europeisk formular for curricula vitae (CV) til frivillig bruk for å lette mobiliteten ved å gjøre det lettere for utdanningsinstitusjonene og arbeidsgiverne å vurdere kompetansen.

Flere og bedre jobber: utvikle en aktiv sysselsettingspolitikk
Den såkallte Luxembourg-prosessen er et viktig ledd i medlemslandenes samarbeid om å øke sysselsettingen. Den baseres på at det hvert år utarbeides felles retningslinjer for sysselsettingen som omsettes i nasjonale handlingsplaner. På Lisboa-toppmøtet ble det vedtatt å styrke denne prosessen ved å utbygge retningslinjene og etablere mer konkrete mål, samt å trekke inn arbeidslivets parter i større grad. Det skal skapes betingelser for full sysselsetting. Målet er å øke sysselsettingsfrekvensen fra dagens nivå på 61% til rundt 70% innen 2010. Likeledes skal andelelen sysselsatte kvinner økes fra 51% i dag til over 60% i 2010.

Det skal opprettes arbeidsformidlinger med en database for jobb og utdanningsmuligheter som omfatter hele Europa, og man skal fremme særprogrammer som gir arbeidsledige mulighet til å tilegne seg nødvendige kvalifikasjoner. Det skal gis høyere prioritering til livslang utdanning som en grunnleggende komponent i den europeiske sosiale modell. Dette kan gjøres blant annet ved å fremme avtaler mellom arbeidslivets parter om innovasjon og livslang utdanning, og ved å se livslang utdanning og tilpasningsevne i sammenheng med en fleksibel tilrettelegging av arbeidstiden og jobbrotasjonsordninger. Det må satses mer på å gi like muligheter til begge kjønn og minske kjønnsoppdelingen på arbeidsmarkedet. Det må gis større muligheter til å forene arbeid og familie.

Modernisere sosiale beskyttelsesordninger
Den europeiske sosiale modellen og dens beskyttelsessystemer skal understøtte overgangen til den nye kunnskapsbaserte økonomien. For å opprettholde en aktiv velferdsstat må systemene tilpasses for å sikre at det lønner seg å arbeide og for å sikre holdbarheten på lang sikt sett i lys av befolkningens stigende gjennomsnittsalder. De må fremme sosial inkludering, likestilling mellom kvinner og menn og kunne levere helsetjenester av høy kvalitet. Statslederne mener at disse utfordringene må tas opp som ledd i en samlet innsats og oppfordrer til å styrke samarbeidet mellom medlemslandene gjennom utveksling av erfaringer og god praksis på grunnlag av blant annet forbedrede informasjonsnettverk. En spesiell arbeidsgruppe om sosial beskyttelse skal få mandat til å arbeide videre med dette og spesielt se på hvordan de sosiale beskyttelsesordningene vil utvikle seg på lang sikt.

Fremme sosial inkludering
Antall personer som lever under fattigdomsgrensen i EU er uakseptabel. Det må gjøres en markant innsats for å få utryddet fattigdommen. Det nye kunnskapsbaserte samfunnet gir nye muligheter til å bekjempe sosial ekskludering gjennom bedre betingelser for større velstand, høyere sysselsetting og nye former for deltagelse i samfunnet. Samtidig innebærer det en risiko for at avstanden for dem som har tilgang til ny kunnskap og teknologi og dem som faller utenfor øker. Derfor må det satses på å øke kvalifikasjonsnivået og tilgangen til ny kompetanse.

Lisboa-toppmøtet oppfordret til:

• Å fremme en bedre forståelse av sosial utestengning gjennom fortsatt dialog og utveksling av opplysninger og god praksis på grunnlag av felles indikatorer.

• Å sørge for at sosial integrering er en del av medlemslandenes politikk for sysselsetting, utdanning, helse og boliger.

• Å fastlegge prioriterte tiltak overfor spesielle målgrupper (for eksempel minoritetsgrupper, barn, eldre og funksjonshemmede).

På grunnlag av en melding fra Kommisjonen skal Rådet fortsette drøftingene om sosial- og arbeidsmarkedspolitikkens fremtidige utvikling. Det tas sikte på å få til en avtale om en bred europeisk sosial dagsorden på toppmøtet i Nice i desember.

[tilbake til toppen]

Økonomisk reform
Den nye agendaen for økonomisk reform har klare forpliktelser og mål. På toppmøtet i Lisboa satte statslederne en rekke tidsfrister for å gjennomføre den nye strategien. For å sikre modernisering og omlegging til den nye økonomien, tok toppmøtet for seg seks områder: IT, forskning, små og mellomstore bedrifter, fullføre det indre marked, bedre finansmarkeder og koordinering av den makroøkonomiske politikken.

Et informasjonssamfunn for alle
Toppmøtet understreket hvor viktig det er at alle skal kunne nyte godt av den nye teknologien. Et skifte til en digital og kunnskapsbasert økonomi vil være en effektiv drivkraft for vekst, konkurranseevne og jobber. Det vil kunne forbedre folks livskvalitet og miljøet. Topplederne ba Rådet og Kommisjonen utarbeide en omfattende eEuropa-handlingsplan som skal vedtas på toppmøtet i Feira i juni.

Dersom Europas e-potensiale skal utnyttes fullt ut, må det etableres betingelser som gir mulighet til en best mulig utvikling av elektronisk handel og internett. Langt flere bedrifter og husstander må kobles til internett via raske forbindelser. Reglene for elektronisk handel må være forutsigbare og ha næringslivets og forbrukernes tillit.

• At en omfattende eEuropa handlingsplan skal vedtas på toppmøtet i Feira i juni 2000.

• Åpne opp lokale adgangsmarkeder for konkurranse, og dermed få en kraftig reduksjon av kostnadene for tilgang til internett innen utgangen av år 2000.

• At Rådet og Parlamentet i løpet av år 2000 bør vedta Kommisjonens lovforslag som omhandler regulering av IT (se neste artikkel).

• At Rådet og Parlamentet i løpet av år 2001 skal vedta nye lovforslag basert på Kommisjonens gjennomgang i 1999 av det eksisterende rammeverket. Fullt integrerte og liberaliserte telekommunikasjonsmarkeder bør være endelig innført senest ved utgangen av 2001.

• At medlemslandene skal sikre at alle skoler i EU har tilgang til internett og multimediaressurser innen utgangen av 2001 og at alle lærere har kompetanse til å bruke disse innen utgangen av 2002.

• At medlemslandene sikrer generell elektronisk tilgang til grunnleggende offentlige tjenester innen 2003.

• At Fellesskapet og medlemslandene gjør billige høyhastighetsnett for internett-tilgang tilgjengelig for alle

Europeisk regulering av IT-samfunnet - aktuelle forslag:
Dette er noen av de aktuelle forslagene fra Kommisjonen som ligger til behandling og som toppmøtet ønsket at skulle vedtas i løpet av året:

- lovmessig rammeverk for elektronisk handel
- copyright og tilsvarende rettigheter
- elektroniske penger
- fjernsalg av finansielle tjenester
- jurisdiksjon og gjennomføring av domsavsigelser
- dobbelt bruk av eksportkontrollregime
- fremme forbrukernes tillit til elektronisk handel blant annet ved utvikling av alternative konfliktløsningssystemer

Et europeisk forsknings- og utviklingsområde
Forskning og utvikling spiller en betydelig rolle for å fremme økonomisk vekst, sysselsetting og sosial samhørighet. Det bør etableres et europeiske forskningsområde der forskningsaktivitetene på nasjonalt og europeisk plan integreres og koordineres bedre.

Lisboa-toppmøtet vedtok følgende tiltak

• Utvikle passende mekanismer for å koble nasjonale og europeiske forskningsprogrammer sammen i et nettverk på frivillig basis, og at man senest i 2001 kartlegger den ekspertisen som finnes i EU for å gjøre den kjent.

• Forbedre miljøet for private forskningsinvesteringer, stimulere til partnerskap mellom F&U-miljøer og nye høyteknologiske bedrifter med hjelp av skattepolitikk, risikovillig kapital og støtte fra Den europeiske investeringsbank.

• I større grad koordinere forskningspolitikken gjennom blant annet å utvikle metoder for sammenlikning. Innen juni 2000 fastsette indikatorer for lettere å kunne vurdere resultatene, og innen juni 2001 ha innført en europeisk resultatoversikt innen forskning og utvikling.

• Å lette opprettelsen av et transeuropeisk høyhastighetsnett for elektronisk vitenskaplig kommunikasjon innen 2001.

• Senest i 2002 iverksette tiltak for å fjerne hindringene for forskermobiliteten.

• Sikre at lovgivningen om felles EU-patent er innført innen utgangen av 2001. Dette gjelder også bruksmønsteret slik at patentbeskyttelsen i hele EU blir like enkel, billig og omfattende som den beskyttelsen de viktigste konkurrentene gir.

Gjøre det lettere å starte og drive nyskapende bedrifter, særlig små og mellomstore
Bedriftenes konkurranseevne og dynamikk avhenger av at det er et regelverk som begunstiger investeringer, innovasjon og iverksetterånd. Det er behov for ytterligere innsats for å senke næringslivets omkostninger og fjerne unødvendig byråkrati da begge deler er spesielt belastende for små og mellomstore bedrifter.

Lisboa-toppmøtet vedtok:

• At Rådet og Kommisjonen innen juni 2000 iverksetter metoder for å sammenlikne (benchmarking) hvor lang tid det tar å etablere en virksomhet, omkostninger, størrelse av risikovillig kapital osv. i de forskjellig landene.

• Å be Kommisjonen legge fram en melding om hvordan Europa bedre kan stimulere til nyetableringer.

• Å be Rådet og Kommisjonen om å utarbeide et europeisk charter for små bedrifter til godkjenning i juni 2000.

• Å be Rådet og Kommisjonen om å avlegge rapport innen utgangen av 2000 om den pågående revisjonen av de finansielle instrumentene til Den europeiske investeringsbank og Det europeiske investeringsfond for å omdirigere midlene.

Fullføre det indre marked og sikre at det fungerer
Det indre marked er fremdeles ikke fullført innen en del sektorer. Toppmøtet understreket at strategien for det indre marked som ble vedtatt på toppmøtet i Helsingfors i desember må følges opp og forbedres. Likeledes er det nødvendig at konkurranse- og statsstøttereglene anvendes likt for at bedrifter skal ha like konkurransevilkår i det indre marked. Lisboa-toppmøtet vedtok blant annet at det skal utarbeides en strategi for å fjerne hindringer for tjenesteytelser innen utgangen av året. Det understreket også at det må settes fart på liberaliseringen på områder som gass, elektrisitet, posttjenester og transport. Kommisjonen ble oppfordret til snarest mulig å sette fram forslag for utnytting av det europeiske luftrommet og flytrafikkstyring. Kommisjonen ble også oppfordret til å fornye sin melding fra 1996 om tjenesteytelser av offentlig økonomisk interesse.

Effektive og integrerte finansmarkeder
Effektive markeder for risikovillig kapital er viktige for å opprette nyskapende småbedrifter med høyt vekstpotensial. Finansmarkedene må forbedres for lette tilgangen til kapital og senke kapitalkostnadene. De spiller en viktig rolle for å stimulere nye ideer, støtte en kultur for nyskaping og iverksetting og fremme adgangen til ny teknologi. Euroens potensiale må utnyttes for å bedre integrasjonen av EUs finansmarkeder.

Lisboa-toppmøtet vedtok:

• At det skal settes stram timeplan slik at handlingsplanen for finansielle tjenester er gjennomført innen 2005.

• at handlingsplanen for risikovillig kapital gjennomføres innen 2003.

• å gjøre raske fremskritt i forhold til de langvarige drøftelsene av forslagene om overtagelsestilbud og om sanering og restrukturering av kredittinstitusjoner og forsikringsselskaper for å forbedre det europeiske finansmarkedet.

• å oppnå enighet om den såkallte skattepakken.

Koordinere den makroøkonomiske politikken
Den makroøkonomiske politikken bør utover å bevare stabilitet og stimulere vekst og sysselsetting også fremme overgangen til en kunnskapsbasert økonomi. Lisboa-toppmøtet ba Rådet og Kommisjonen om senest våren 2001 å legge fram en rapport om hvordan de offentlige finansene har bidratt til vekst og sysselsetting, og på grunnlag av sammenlignbare data og indikatorer vurdere hvilke tiltak som skal treffes. Det skal særlig fokuseres på:

• Å lette skattetrykket på arbeidskraft, særlig på den forholdsvis lavtkvalifiserte og lavtlønnede arbeidskraften, øke sysselsettings og utdanningsinsitamentene i skatte- og støtteordningene.

• Å legge om de offentlige utgiftene slik at kapitaldannelse – både fysisk kapital og human kapital – tillegges større relativ betydning, og støtte forskning og utvikling, nyskaping og informasjonsteknologi.

• Å sikre de offentlige finansers holdbarhet på lang sikt ved å undersøke faktorer som befolkningens økende gjennomsnittsalder.

Internett: liberalisering av nettverkstilkoblingen for forbrukeren
Kommisjonen vedtok 26. april en anbefaling (Recommendation) som oppfordrer alle medlemslandene til innen utgangen av året å iverksette juridiske og regulative tiltak for at dagens teleoperatører skal gi alle tilgang til nettet det siste stykke inn til forbrukeren. Anbefalingen er en direkte oppfølging fra Lisboa-toppmøtet, og Kommisjonen understreker viktigheten av å åpne opp nettverkstilknytningen helt fram til forbrukeren. Dette er viktig for å senke kostnadene med bruk av internett og støtte tilgangen informasjonssamfunnet for alle. Selv om mange land allerede har liberalisert denne delen av nettet, er det mange land som har et stykke igjen. Ved at flere får lett tilgang til internett vil konkurransen og den teknologiske nyskapingen øke, noe som igjen vil føre til flere og bedre telekommunikasjonstjenester. Dette gjelder ikke minst utviklingen av bredbånd-, multimedia-, og høyhastighetsnettverk. Kommisjonen vedtok samtidig en tilleggsmelding som forklarer sammenhengen mellom disse forslagene og EUs konkurranselovgivning.

Kommisjonen presenterte også resultatene fra høringen om telekommunikasjon fra november i fjor. I meldingen gir Kommisjonen samtidig en oversikt over Kommisjonens syn på hvordan markedet skal reguleres. De konkrete lovforslagene kommer i juni, men Kommisjonen gir allerede nå en orientering om innholdet. (IP/00/407; IP/00/408)

For mer informasjon om Kommisjonens arbeid i forhold til internett, se eEuropa-siden på internett: http://www.ispo.cec.be/Welcome.html

[tilbake til toppen]

Lisboa-toppmøtet og en ny samarbeidsstrategi
Statslederne understreker at det ikke er behov for noen ny prosess for å gjennomføre den nye strategien, men det er behov for å forenkle og koordinere bedre de prosessene som allerede eksisterer. De viktigste er det årlige arbeidet med de overordnede retningslinjene for økonomisk politikk og de såkallte Luxembourg-, Cardiff-, og Köln-prosessene som omhandler forskjellige aspekter ved den økonomiske reformprosessen i EU. En viktig nyskaping er at Det europeiske råd skal ha et fast møte hver vår om økonomiske og sosiale spørsmål. Statslederne skal således spille en viktigere rolle enn tidligere ved å veilede og koordinere arbeidet med økonomiske og sosiale reformer. Kommisjonen skal hvert år utarbeide en rapport om framskrittene innen sysselsetting, nyskaping, økonomiske reformer og sosial samhørighet.

Det ble videre bestemt å innføre en ny koordinasjonsmetode for arbeidet på dette feltet. Metoden skal bidra til å utbre god praksis og oppnå større tilnærming til EUs viktigste mål. Metoden skal hjelpe medlemslandene til gradvis å utvikle sin egen politikk, og den omfatter:

• Fastsetting av retningslinjer for EU kombinert med konkrete tidsplaner for arbeidet med å nå de målene som settes på kort, mellomlang og lang sikt.

• Etablere kvantitative og kvalitative indikatorer og benchmarks som kan brukes for å sammenlikne god praksis.

• Omsette europeiske retningslinjer til nasjonal og regional politikk gjennom fastsetting av konkrete mål og vedtak av tiltak som tar hensyn til nasjonale og regionale forskjeller.

• Periodisk overvåking, evaluering og sammenlikning som tilrettelegges som gjensidige læreprosesser.

Metoden er basert på en desentralisert innfallsvinkel basert på nærhetsprinsippet. EU, medlemslandene, de regionale og lokale nivåer samt arbeidslivets parter og det sivile samfunn deltar aktivt ved hjelp av forskjellige former for partnerskap. Kommisjonen skal utarbeide en metode for sammenlikning (benchmarking) av god praksis i forbindelse med endringsprosesser og det legges vekt på samarbeid i nettverk med forskjellige brukere, arbeidslivets parter, næringsliv og frivillige organisasjoner.

Overordnede økonomisk-politiske retningslinjer for 2000
Kommisjonen vedtok 11. april forslag til de overordnede retningslinjene for medlemslandenes og EUs økonomiske politikk. Prosessen med denne type retningslinjer ble etablert for få år siden og er en viktig del av den økonomiske samordningen i EU. De utgjør rammen for formuleringen av de overordnede mål og retningslinjer. De utgjør også en kjerne i den nye koordineringsstrategien som ble vedtatt på toppmøtet i Lisboa 23. og 24. mars.

Retningslinjene representerer en samlet strategi for å takle fire nøkkelutfordringer for EUs økonomi: tilbakevending til full sysselsetting, overgang til en kunnskapsbasert økonomi, virkningen av at befolkningen raskt blir eldre og sosial utjevning. Kommisjonen anbefaler å fokusere på i) vekst- og stabilitetsorienterte makroøkonomiske tiltak, ii) støtte kunnskapsbasert økonomisk aktivitet, iii) gjennomføre reelle økonomiske reformer og iv) modernisere sosiale ordninger. Retningslinjene inneholder både generelle anbefalinger og anbefalinger for hvert land. De ventes å bli godkjent på toppmøtet i Feira 19. og 20. juni.

Kommisjonen påpeker at EU-økonomien for øyeblikket har gode utsikter med kraftig produksjonsvekst og etablering av nye jobber, men den understreker behovet for å bevare prisstabilitet i oppgangsperioder. Vekstpotensialet må økes. EUs økonomi lider av lav sysselsettingsgrad og lav investeringskvote. Derfor bør den økonomiske politikken vris i retning av å skape mer dynamikk, dvs. stimulere til nyetableringer og høyere investeringsnivåer som fører til raskere og bedre spredning av ny teknologi. Det er en klar sammenheng mellom behovet for reformer og oppfyllelse av målet om full sysselsetting.

(IP/00/349)

Økonomisk prognose 1999-2001
Kommisjonen vedtok 11. april den økonomiske prognosen for de neste årene. Rapporten slår fast at EU-økonomien produserte bedre resultater enn ventet siste år, og for inneværende år regner Kommisjonen med en gjennomsnittlig vekst i bruttonasjonalproduktet på 3,4%. Veksten forventes å holde seg til neste år med en vekstrate på 3,1%. Den samlede sysselsettingen i EU ventes å stige med ca. 1,3% i 2000 og med 1,2% i 2001. Dette betyr at det vil bli etablert omkring fire millioner nye jobber både i 2000 og 2001, noe som betyr en nedgang fra 9,2% i 1999 til omtrent 8,5% i år og 7,9% i 2001. Et åtte siders sammendrag finnes på nyhetsdatabasen rapid på Internett:

http://europa.eu.int/rapid/start/welcome.htm

Skriv inn nummeret IP/00/350. I sammendraget finnes også tabeller over utviklingen for de viktigste økonomiske indikatorene over flere år. Dette gjelder for eksempel BNP, sysselsetting, konsumprisindeks og offentlig gjeld for hvert land, EU samlet og for USA og Japan. Hele rapporten på 84 sider kan lastes ned i pdf-format fra denne internettadressen: http://europa.eu.int/comm/economy_finance/document/ecofore/index_en.htm (IP/00/350)

 [tilbake til toppen]

Gratismateriell:

Europas Agenda 2000 – På vej mot et større og stærkere Europa
En lettlest brosjyre i «Europa i bevegelse» serien. Brosjyren tar bla. for seg jordbruks- og regionalpolitikken, EU budsjett 2000-2006 og utvidelsen østover. Finnes i både dansk og engelsk versjon. 23 sider.

Amsterdamtraktaten – brugsanvisning
En fin guide til forståelse av Amsterdamtraktaten. Både engelsk og dansk versjon. 97 sider.

Amsterdamtraktaten og de endringer den medfører
Amsterdamtraktaten som trådte i kraft 1. mai 1999 medfører en rekke endringer i EUs traktatverk. Disse endringene sikter blant annet mot styrkede rettigheter for borgerne, mot å oppfølge deres ønsker, videreutvikle den felles utenriks og sikkerhetspolitikken og forbedre måten institusjonene fungerer på. Foreløpig kun dansk versjon. 30 sider.

Glossary – Institutions, policies and enlargement of the European Union
Denne publikasjonen tar for seg grunnleggende trekk ved EU og dekker blant annet institusjonene, forskjellige politikkområder og informasjon om utvidelsen av EU. En grei guide til EU. Både i engelsk og dansk utgave. 79 sider.

White paper on food safety
Kommisjonens hvitebok om matvaresikkerhet som ble presentert 12. Januar 2000. Hviteboken tar opp de forskjellige sidene ved matvaresikkerhet og hvordan det er mulig å forbedre den. Engelsk versjon, 53 sider. Begrenset antall.

Guide to Territorial Employment Pact 2000-2006
Dette er et arbeidsdokument som Kommisjonen har gitt ut i brosjyreform. Brosjyren går nærmere inn på den europeiske sysselsettingsstrategien innenfor rammen av strukturfondene. Engelsk versjon. 22 sider. Begrenset antall.

Community rules on State aid – Vademecum
Tar for seg statsstøttereglene i regionalpolitikken og inneholder endel fakta-ark om støtte til forskjellige politikkområder. Engelsk utgave. 26 sider. Begrenset antall.

Europaparlamentets inflydelse gennem den fælles beslutningsprocedure
Brosjyren er utgitt av Europaparlamentet og tar for seg utviklingen i den europeiske lovgivningsprosessen fra Romatraktaten til Amsterdamtraktaten. Brosjyren gir også noen eksempler på saker der Europaparlamentet har hatt innflytelse på utfallet. Finnes både i engelsk og dansk versjon. 20 sider.

Europa-kommissionen 2000-2005
gir en presentasjon av de nye kommissærene. Engelsk og dansk versjon. 49 sider.

Europakommisjonen 2000-2005
En liten plakat i A4 størrelse med bilde og funksjon av kommissærene.

Europlakat
En fargerik plakat med bilder av euromyntene og eurosedlene.

The Cohesion Fund in Pictures
Gir en kort innføring i forskjellige prosjekter som har fått støtte gjennom samhørighetsfondene. Bildene er tatt i de fire støtteberettigede landene Portugal, Spania, Irland og Hellas. Begrenset antall. Engelsk versjon. 27 sider.

The Cohesion Fund and the environmentt
Gir en kort innføring i EUs miljøpolitikk og utviklingsstrategier. Resten av brosjyren fokuserer på forskjellige prosjekter som har fått penger fra samhørighetsfondet. Det er laget en brosjyre for hvert land som mottar penger fra samhørighetsfondene; Portugal, Hellas, Spania og Irland. Engelsk versjon. Ca. 50 sider. Begrenset antall.