Pressemelding 17. juli 2002:

Europakommisjonen med god løsning i GFU-saken med norske gassprodusenter

Europakommisjonen har godtatt forpliktelser gitt av norske gassprodusenter, hovedsakelig fra Statoil og Norsk Hydro, og avslutter til gjengjeld GFU-saken om felles salg av norsk gass. Statoil og Norsk Hydro understreket at de vil markedsføre sin gass individuelt og har forpliktet seg til å tilby henholdsvis 13 milliarder og 2,2 milliarder kubikkmeter gass for salg til nye kunder i løpet av en periode på ca. 4 år. Dette tilsvarer mer enn 5% av det totale årlige salgsvolumet av norsk gass. I sin kommentar til beslutningen bemerket konkurransekommissær Monti: ”Jeg er svært glad for resultatet i denne viktige saken. Norge er et av de største gassproduserende land i verden og dekker ca. 10% av gassforbruket i EU. Dette vil bidra til opprettelsen av ett felles europeisk gassmarked, ettersom europeiske gasskjøpere får forholde seg til et bredere utvalg av gassprodusenter fra Norge. Beslutningen vil også forenkle etableringen av nye leverandørforhold”. Ifølge Monti viser saken at ”konkurransespørsmål vedrørende gassprodusenter utenfor EU kan løses av Kommisjonen på en måte som tar høyde for begge parters interesser og med respekt for europeisk konkurranserett”.

GFU-saken dreier seg om felles salg av norsk naturgass gjennom én selger, nemlig GFU (Gassforhandlingsutvalget), som i alle fall har pågått siden 1989. GFU hadde to faste medlemmer, Statoil og Norsk Hydro (Norges største gassprodusenter), og ble tidvis utvidet med andre norske gassprodusenter. GFUs hovedoppgave var å forhandle frem vilkårene for forsyningskontrakter med kjøpere i blant annet EU, på vegne av alle naturgassprodusenter i Norge.

I juni og juli 2001 igangsatte Kommisjonen en formell prosedyre mot ca. 30 norske gasselskap og påstod at GFU var uforenlig med europeisk konkurranserett. Begge gasselskap og den norske regjeringen hevdet under en høring i desember 2001 at europeisk konkurranserett ikke skulle legges til grunn, ettersom GFU, etter utstedelse av en kongelig resolusjon fra den norske regjering, ikke ble benyttet for salg i EØS-området fra juni 2001. De fremholdt at europeisk konkurranserett ikke kunne komme til anvendelse, ettersom norske gassprodusenter ble tvunget av den norske regjeringen til å selge gass gjennom GFU, som ble opprettet av den norske regjeringen.

I kjølvannet av høringen og mens man holdt sine respektive juridiske posisjoner, undersøkte norske gassprodusenter og Europakommisjonen mulighetene for å nå frem til en minnelig løsning. I den forbindelse skilte man mellom:

1. de permanente medlemmene i GFU (Statoil og Norsk Hydro)

2. seks grupper med selskaper som faktisk selger norsk gass gjennom kontrakter forhandlet frem av GFU (ExxonMobil, Shell, TotalFinaElf, Conoco, Fortum og Agip) , og

3. alle andre norske gassprodusenter som Kommisjonen hadde innledet prosedyre mot.

Når det gjelder Statoil og Norsk Hydro, består løsningen av to hovedelementer:

1. opphør av felles markedsføring og salg, med mindre disse er forenlige med europeisk konkurranserett (for eksisterende forsyningsavtaler kreves dette individuelle forhandlinger ved kontraktfornyelse), og
2. reservering av et viss gassvolum til nye kunder, som i det senere ikke har kjøpt gass fra norske produsenter.

Statoil har forpliktet seg til å tilby 13 mrd. kubikkmeter gass til nye kunder på like kommersielle konkurransedyktige betingelser, og Norsk Hydro vil gjøre det samme med 2,2 mrd. kubikkmeter. Denne gassen skal legges ut for salg i forpliktelsesperioden, som går fra juni 2001 til september 2005. I betraktning av at perioden allerede startet i juni 2001 og at et visst volum allerede ble solgt i løpet av fjoråret, er volumet som fremdeles er tilgjengelig for nye kunder mindre enn totaltvolumet på 15,2 mrd. kubikkmeter. Eksterne revisorer vil kontrollere om Statoil og Norsk Hydro holder sine forpliktelser  overfor Kommisjonen.

Da forpliktelsene med hensyn til  volum for nye kjøpere ble godtatt, registrerte Kommisjonen at et betydelig antall europeiske kunder (for det meste store industribedrifter, elektrisitetsprodusenter og nye meglervirksomheter) var kjent for aktivt å lete opp alternative leverandører både før og nå. Forpliktelsene vil gjøre etableringen av nye forsyningskontakter enklere. Dette bør igjen virke positivt inn på den europeiske markedsstrukturen, som fremdeles er karakterisert av dominerende leverandører i nesten alle markedene. De fleste av disse er allerede kunder hos norske gasselskap, og kjøpte betydelige gassvolum på kontrakter som fremdeles er gyldige i flere år fremover, og som generelt inneholder priskontroll-klausuler.

Til sist, til tross for at dette ikke hører med til GFU-saken, bekreftet Statoil og Norsk Hydro at de ikke ville innføre territoriale salgsbegrensninger og/eller bruke restriksjoner i sine gassforsyningskontrakter. Slike anses å være i strid med europeisk konkurranserett ettersom de er til hinder for dannelsen av ett felles marked, men anses nødvendige av visse operatører i markedet. Kommisjonen var tilfreds med Statoils og Norsk Hydros stillingstaken ettersom den viser at gass absolutt kan markedsføres i fellesskapet uten disse konkurransehemmende klausulene.

Når det gjelder andre norske selskap som påvirkes av GFU-saken, fikk Kommisjonen løfter om forpliktelser fra seks grupper av norske gasselskap som selger norsk gass fremforhandlet under GFU-systemet, nemlig ExxonMobil, Shell, TotalFinaElf, Conoco, Fortum og Agip. For disse selskapene består løsningen av skriftlige forpliktelser som gjør slutt på all felles markedsføring og salg, tilsvarende de som ble gitt Statoil og Norsk Hydro. For resten av norske gassprodusenter har Kommisjonen vedtatt å lukke saken under forutsetning av at disse skal selge norsk gass på individuell basis i fremtiden.

Da sakens løsning skulle kommenteres, understreket både kommissær Monti og visepresident Loyola de Palacio, som har ansvar for energipolitikk, at det nå blir viktig å sikre at norsk gass kan transporteres effektivt gjennom europeiske gassrørledninger. De fastslo at ”vi nå må sikre at gassen som selges av norske gassprodusenter på individuell basis kan transporteres til det europeiske kontinent og nå europeiske gasskunder. Kommisjonen vil forfølge ethvert brudd på reglene i det indre marked og på konkurransereglene, som gjelder for norsk gass til europeiske rørledninger. Vi oppfordrer nasjonale myndigheter til å gjøre de samme”.  

Kontakt personer:

Amelia Torres, tel: +32-2-29 54257

Michael Tscherny, tel: +32-2-29 94009