|
|
Pressemelding Mot en styrket energidialog mellom Norge og Den europeiske union Europakommisjonen og Norge ble enige om en felles ambisjon om å videreutvikle forbindelsene og utviklingen innen energi. På et møte 29. januar i Brussel understreket Kommisjonens visepresident, Loyola de Palacio og energiminister Einar Steensnæs sin felles politiske vilje om å styrke dialogen. Norge er en betydelig eksportør av olje og gass til Den europeiske union og deltar i det interne energimarkedet via EØS-avtalen. I løpet av møtet understreket både Loyola de Palacio og Einar Steensnæs hvilken stor betydning dialogen mellom Norge og EU har, noe som avspeiler interessene til både energiprodusentene og forbrukerne. Dialogen bør også ta høyde for hvor viktig det er å ha gode forbindelser til Russland som er blitt en viktig partner for både Norge og EU, spesielt innen rammen av samarbeidet om Den nordlige dimensjon. Begge parter har sterke interesser i utviklingen av den trans-europeiske energi-infrastrukturen. Loyola de Palacio og Einar Steensnæs diskuterte oljemarkedet på kort og mellomlang sikt og påpekte behovet for å holde energiprisene på et stabilt og fornuftig nivå. Den siste tids utvikling i fullføringen av et internt energimarked representerer også viktige felles interesser mellom EU og Norge. Blant prioriteringene finner vi gassforsyning og støtte til fornybare energikilder på det indre elektrisitetsmarked, men også områder som berører energisparing og effektiv energiutnytting vil bli tatt opp i samtalene. Loyola de Palacio og Einar Steensnæs fremhevet også den klare relevansen av å møte energibehovet på en bærekraftig måte og derigjennom bidra til å sikre energiforsyningen. Begge stilte seg positive til resultatene fra toppmøtet i Johannesburg og ville bidra til at handlingsplanen gjennomføres på en vellykket måte. De hevdet at en styrket dialog mellom Norge og EU er av stor felles verdi og må derfor fortsette på årlig basis med temaer av gjensidig interesse. Anna Diamantopoulou vil uttale seg slik: “EU-landene gjør ikke nok for å gi de 37 millioner funksjonshemmede i Europa samme rettigheter som ikke-funksjonshemmede innbyggere. Rettighetene vi snakker som kan kort beskrives som “adgangsrett”, dvs. adgang til arbeid, adgang til bygninger, adgang til e-mail og internett og så videre. Adgangsretten eksisterer kanskje allerede på papiret, men ikke alltid i realiteten. Det europeiske året for funksjonshemmede skal markere starten på varige endringer for våre funksjonshemmede. Formålet med året for funksjonshemmede skal være å spre budskapet om at mennesker med funksjonshemming har rett til å ta aktiv del i samfunnslivet, både på og utenfor arbeidsplassen – en funksjonshemming er ikke noe “problem” i seg selv; det er samfunnet som ikke har vært i stand å tilrettelegge det slik at funksjonshemmede kan bo og arbeide på samme vilkår som ikke-funksjonshemmede. Åpningsseremonien markerer i tillegg starten på en bussrundtur i Europa. Europabussen kommer til å stoppe i en rekke byer for å spre kunnskap om året for funksjonshemmede. Fra Hellas kjører den til Østerrike, og derfra videre til andre EU-land, for å ende opp i Italia mot utgangen av 2003. |
|
|