The European Union in the World
   Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island
  [NO]  IS EN Forside |   Lenker |   Kontakt oss 
Om oss
EUs programmer
Presse   

 

Myter og misforståelser om EU

Europakommisjonens delegasjon har et øye til norske medier og særlig til sakene som dreier seg om EU. I blant dukker det opp historier som baserer seg på misforståelser og som fort utvikler seg til myter og vedtatte sannheter om EU. Når man leser eller hører om vanvittige påfunn som byråkratene i Brussel har funnet på, kan det lønne seg å sjekke hva saken egentlig dreier seg om.

Vi på Delegasjonen står til disposisjon for å komme til bunns i slike saker, så send oss gjerne en mail hvis du har kommet over en utrolig historie. I mellomtiden har vi laget denne oversikten med et knippe saker som har dukket opp i norske medier, som et forsøk på å avlive myter og oppklare misforståelser. Her kan du lese om alt fra allergifremkallende euromynter til øyer som ikke lenger er øyer. Listen vil bli løpende oppdatert etter hvert som nye myter oppstår!                                                                

 


 A

Agurker

Myte: EU har bestemt at agurker må være rette.

Fakta: Dette er en historie som dukker opp gjentatte ganger i media. Agurker må ikke være rette. Det finnes klassifiseringsregler som industrien tok initiativet til for å at innkjøpere i ett land skal kunne vite hvilken kvalitet og mengde de får når de kjøper en eske usett fra et annet land. Disse reglene inneholder ingen forbud, de hjelper kun med å inndele agurkene i ulike klasser. Reglene i EUs indre marked er identiske med de allerede eksisterende standardene som både Det europeiske standardiseringsbyrået CEN og OECD har bestemt.

 

 

Allergifremkallende euromynter

Myte: Like etter innføringen av euro i januar 2002, verserte det en historie i norske og europeiske medier om at de nye myntene var svært allergifremkallende i og med at de inneholdt store mengder nikkel. På NRK Kveldsnytt ble det opplyst at 20 personer var lagt inn på sykehus i Barcelona-regionen som følge av nikkelskader. Dette til tross for at pesetasmyntene inneholdt langt mer nikkel enn de nye euromyntene....

NRK Kveldsnytt, 10. januar 2002

Fakta: Euromyntene har lavere nikkelinnhold enn samtlige EU-lands nasjonale myntsystem, inkludert Sveriges mynter. 92% av alle euromyntene er faktisk nikkelfrie, og i de to myntene som har nikkel (1 euro og 2 euro), er innholdet betydelig lavere enn i for eksempel den norske 1-kronen og 5-kronen. Norske turister sparer ikke dermed bare tid og penger med euroen, myntene er i tillegg noen av de aller mest allergivennlige som finnes!

 B

Bananer

Myte: I følge EUs regler er det slutt på bøyde bananer.

Fakta: Reglene for klassifisering av bananer etter kvalitet og størrelse før de sendes ut på det internasjonale markedet er ikke en EU-oppfinnelse. De enkelte lands regjeringer og industrien har tidligere hatt sine egne standarder for dette. EU-landenes landbruksministere og industrien ba Europakommisjonen om å foreslå EU-lovgivning på dette punktet. Etter en omfattende høring av industrien, ble de foreslåtte kvalitetsstandardene vedtatt av medlemslandenes ministere i Rådet i 1994. Reglene forbyr ikke bøyde bananer, men setter en minimumsstandard for diameter, slik at bananene skal være modne nok når de når forbrukerne.

Bilskilter

Myte: EU bestemmer hva slags nummerskilter norske biler kan ha!

NRK Radio, 6. juli 2004 og Daily Mail, 5 August 1999

Fakta: Denne historien er en gjenganger som dukker opp hver gang nye bilskilter skal introduseres i Norge. Fakta er at utformingen av nummerskilter for kjøretøy har lite med EU å gjøre. Dette er en sak som er ene og alene opp til nasjonale myndigheter og standardiseringsorganisasjoner. Norske bilskilt er utformet i tråd med regler fastsatt i Wien-konvensjonen fra 1968 som heller ikke har noe med EU å gjøre. Wien-konvensjonen er imidlertid for tiden under revisjon, blant annet er det foreslått at nasjonalitetsmerker skal integreres i kjennemerket. På grunn av dårlig lesbarhet på nåværende norske bilskilt har vegvesenet foreslått å endre utformingen av norske skilt. Endringsforslagene er i tråd med Wien-konvensjonen og med de krav som er lagt frem i revisjonsforslaget for konvensjonen. EU ikke skyldig! Les mer her

Budsjett

Myte: EUs budsjett er kjempestort og en belastning for medlemslandene.

Fakta: EUs årlige budsjett er mye mindre enn de fleste ville trodd. I 2006 er budsjettet på 121 mrd. Euro, det er like mye som Danmarks statsbudsjett og 1,09 prosent av hele EUs BNP. Tyskland, som betaler mest til EU-budsjettet, bruker for eksempel bare 92 Euro per innbygger på Den europeiske Union hvert år. Største delen av de innbetalte pengene går imidlertid tilbake til medlemslandene, for eksempel gjennom støtte til svake regioner, utdanningsprogrammer, og miljø- eller infrastrukturprosjekter. Det er for øvrig de nasjonale finansministerne og dermed medlemslandene som vedtar budsjettet sammen med Europaparlamentet, ikke Europakommisjonen.

Byråkrati

Myte: EU er veldig byråkratisk, og store deler av EUs budsjett blir spist opp av personal- og administrasjonskostnader

Fakta: EUs administrasjon er liten sammenlignet med de fleste nasjonale eller lokale forvaltninger i Europa. I Europakommisjonens administrasjon i Brussel jobber det drøyt 20.000 ansatte. Det er færre ansatte enn i Oslo kommune!  EUs funksjonærer er høyt kvalifiserte, og de blir betalt tilsvarende godt. Kravene til de ansatte er imidlertid høye: De må kunne minst to av EUs offisielle språk flytende, og de og deres familier må regne med å jobbe og bo forskjellige steder. EUs administrasjon ”sluker” langt mindre penger enn det mange tror. Kun 5 prosent av Unionens budsjett brukes til å dekke personal- og administrasjonskostnader. Dette inkluderer ikke bare de ansatte i Europakommisjonen men også Generalsekretariatet til Ministerrådet, Europaparlamentet, Revisjonsretten, Regionkomiteen og Den økonomiske og sosiale komité.

Bårebiler

Myte:  "EU-krav gjør at Rudolf Rollstad i Karasjok Begravelsesbyrå må forlenge den nye bårebilen sin på 2,15 meter med 10 centimeter. I løpet av 18 år har Rollestad aldri brukt kister som er lenger enn to meter."

Finnmark Dagblad 22. juni 2004, Dagsavisen 3. august 2004 (sitatet) og Dagbladet, 16. august 2004

Fakta: EU har aldri vedtatt forskrifter for lengde på bårebiler. Derimot har norske myndigheter vedtatt en slik forskrift med den bakgrunn at begravelsesbiler er unntatt engangsavgift på import. For å unngå at personer som importerer biler til privat bruk registrerer biler som bårebiler, er det innført en minstestandard på lengden som anses nødvendig for å frakte kister. Spør det norske Toll- og avgiftsdirektoratet hvis du vil vite mer om dette, det er ingen vits i å klage til EU.

 C

 

 D

 

 E

Elgjakt

Myte: EU forbyr elgjakt i Norge. Norske jegere fortvilte over forslag til oppbevaring av matvarer som ville føre til at elgjakta ble en saga blott i Norge. "Lovforslaget som vil ramme Norge gjennom EØS-avtalen, krever nemlig at viltet skal legges inn på kjølelager umiddelbart etter felling. Slaktingen må dessuten foregå på et godkjent anlegg, i tillegg til at fagpersonell må være tilstede for å avgjøre om kjøttet kan spises. Oppfylles ikke disse kravene, kan kjøttet verken selges eller gis bort, selv om det bare er en gave til naboen. Norske jegere kan dermed ende opp med å måtte spise alt kjøttet selv."

Aftenposten 7. mars 2002

Fakta: Kommisjonens forslag som handlet om mathygiene fra 2000 var et svar på forbrukernes ønske om trygg mat. Et felles indre marked krever felles europeiske bestemmelser også når det gjelder matvaresikkerhet. I Kommisjonens forslag var det aldri tenkt at jegere som feller vilt til eget forbruk skulle berøres av regelverket, derfor var også FACE (Federation of Associations for Hunting and Wildlife Conservation of the EU) involvert i utarbeidelsen av forslaget. I Europaparlamentets behandling ble dette poenget ytterligere presisert og elgjakta kan fortsette som før - i Norge såvel som i andre EU-land. Nå er for øvrig matvarehygiene-lovgivningen vedtatt!

 

 F

Fanestenger/Flaggstenger

Myte: Bueskytterne i Laksevåg får ikke bestille nye, runde fanestenger på grunn av et EU-direktiv som bare tillater firkantede stenger av en viss lengde. "EU-nei til fanestang! Gamlekarene kan slett ikke forære vanlig rund stang til Laksevåg Bueskytteres nye fane. EU-direktiv setter en stopper for planene."

Bergens Tidende, NRK Hordaland 26. april 2004

Fakta: Historien var en spøk fra et styremedlem i Laksevåg Bueskyttere som forplantet seg i lokalmiljøet, og hele veien til en journalist i Bergens Tidende. Derfra spredte den seg raskt videre, men fakta er at EU ikke har et direktiv om verken fanestenger eller flaggstenger og at bueskytterne i  Laksevåg kan bestille akkurat den typen fanestenger de måtte ønske.

 

Frisør

Myte: EUs nye likestillingsdirektiv vil føre til like priser for kvinner og menn hos frisøren. En herreklipp på 20 minutter vil dermed koste like mye som en dameklipp på 1-2 timer.

Dagens Næringsliv 3. juli 2004, artikkelen kan du lese her

Fakta: Frisørsektoren vil ikke bli berørt dersom Europakommisjonens forslag til et nytt likestillingsdirektiv blir vedtatt. Forslaget fokuserer på kjønnsdiskriminering i forbindelse med tilgang til og forsyning av varer og tjenester. Direktivet vil gjelde alle offentlige varer og tjenester som er tilgjengelig mot betaling, med unntak av situasjoner hvor kvinner og menn ikke er i en sammenlignbar situasjon. Direktivet vil derfor ikke gjelde for forsyning av varer og tjenester hvor forskjellige ferdigheter er nødvendig for menn og kvinner, samt i de tilfeller hvor varer og tjenester først og fremst er rettet mot det ene eller det andre kjønn, slik som i frisørsektoren. For mer informasjon om likestillingsdirektivet se her

 G

 

 H

 

 I

 

 J

 

   

 K

Kampanje

Myte: EU

Kondomer

Myte: EU innførerer one-size kondomer for alle europeere.

Fakta: EU engasjerer seg ikke i kondomstørrelser. Derimot har Den europeiske standardiseringskomité (CEN) som er en frivillig sammenslutning av europeiske standardiseringsbyrå (og som Norge er medlem av) utarbeidet visse minimumsstandarder som skal sikre at kondomer på det europeiske markedet er trygge å bruke. EU har ingenting med dette å gjøre!

 

 L

Latinsk fisk

Myte: EU har bestemt at all fisk som selges kun skal merkes på latinsk.

Fakta: Det eksisterer riktignok en merkings-forskrift for fisk og fiskeprodukter. Men denne forordningen forplikter fiskenæringen på ingen måte til å merke fisk med latinske navn. Forordningen som påbyr merkelapp på fisk kommer forbrukerne til gode. Forbrukerne skal få vite hva slag fisk de handler, hvor den kommer fra og hvordan den ble fanget. I henhold til EU-forordningen skal merkelappene på fiskeprodukter inneholde følgende informasjon: varenavn på landets språk, området fisken ble fanget i og måten fisken ble produsert på, dvs. oppdrettfisk eller villfisk. Det er helt opp til hver enkelt handelsmann å tilføye fiskens vitenskaplige navn på latinsk.

Lekeplasser

Myte: EU stenger norske lekeplasser. EU-krav medfører at barna ikke lenger får leke på lekeplassen. EU har bestemt at apparatene er for farlige.

Fakta: Igjen er det ikke EU, men Den europeiske standardiseringskomité som har utviklet et sett med regler som ikke-bindende retningslinjer for lekeplassapparater og bygging av lekeplasser. Disse er utviklet med tanke på at barna skal være så trygge som mulig på lekeplassen. Det er opp til medlemslandene (som også inkluderer Norge) å velge om de vil følge disse standardene eller ikke.

 M

 

 N

 O

Olje

Myte: "EU vil ta norsk olje! I et planlagt direktiv ønsker EU-kommisjonen å frata Norge råderetten over norske oljefelter dersom Europa utsettes for en energikrise."

Aftenposten, 11. april 2001

Fakta: Påstanden om at EU hadde planer om å konfiskere norsk olje dukket opp i forbindelse med Grønnboken for energiforsyningssikkerhet som Kommisjonen la ut til åpen høring i 2001.  Grønnboken handler om hvordan EU kan sikre sine leveranser av energi i en krisesituasjon. Et tiltak som ble diskutert, var å utvikle medlemslandenes plikt til å ha oljereserver ut over de fastsatte 90 dager, kanskje også innføre en tilsvarende ordning for gass. I dokumentet drøftes det hvorvidt noen av disse reservene skal skjøttes på europeisk nivå. Et viktig argument for å utvide «reserveplikten» er at det kan forhindre spekulasjon fra leverandørenes side. Fortsatt er det ikke vedtatt noe endelig på dette området, men Kommisjonen har laget en melding (pdf) som konkluderer på de diskusjonene som har foregått og som norske myndigheter også har hatt mulighet til å gi innspill til.

 P

Parlamentet

Myte: Europaparlamentet er bare en skravleforsamling. Representantene kan ikke bestemme noe som helst.

Fakta: Europaparlamentet representerer innbyggerne i medlemslandene. I løpet av de siste 8 år har Europaparlamentets makt økt betydelig. Både Amsterdam-traktaten i 1997 og Nice-traktaten i 2001 utvidet Parlamentets kompetanse. De 732 EP-representantene utøver i dag demokratisk kontroll over alle EU-institusjoner, særlig Kommisjonen. De kan godkjenne eller forkaste de utpekte kommissærer og avgi mistillitsvotum overfor Kommisjonen. Dessuten deler Europaparlamentet den lovgivende makt med Rådet. Ettersom Parlamentet er et direkte valgt organ, er det med på å garantere EU-lovginingens demokratiske legitimitet. EUs nye grunnlov skal styrke Europaparlamentets lovgivende rolle ytterligere. I henhold til grunnloven skal Europaparlamentet vedta lover sammen med Rådet på de aller fleste områder. Det skal også dele ansvaret for budsjettering med Rådet og utøve politisk kontroll over Kommisjonen.

 Q

 

 R

 

 S

Sandkasser

Myte: EU har bestemt hva slags sand norske barn kan leke i.

Fakta: EU har ingenting med sanden i norske sandkasser å gjøre. En bestemt type sand er anbefalt til bruk i sandkasser for barn av Den europeiske standardiseringskomité som er en selvstendig enhet sammensatt av de enkelte landenes nasjonale standardiseringsenheter og industri- og forbrukerenheter fra 19 europeiske land. EU - ikke skyldig!

 T

Traktor

Myte: "EU-forbud mot traktorkjøring. Det bør bli forbudt å bruke traktoren i mer enn sju timer per dag. Det mener EU-parlamentet, som vil innføre et direktiv som også norske EØS-bønder blir nødt til å følge."

NRK Trøndelag, 7. mai 2002

Fakta: Studier viser at utstrakt bruk av tungt maskineri kan føre til fysiske skader for arbeidstakere. Målet med EU-direktivet om utsettelse for mekaniske vibrasjoner som ble vedtatt av Europaparlamentet og medlemslandenes ministere i Rådet 25 juni 2002, er å bedre helse og sikkerhet på arbeidsplassen ved å sette maksimumsnivåer for hvor mye arbeidere skal utsettes for slik fare. Selv om direktivet må implementeres i løpet av tre år, har EU anerkjent de spesielle forholdene innen landbruket slik at for denne næringen vil regelverket ikke tre i kraft før 2014. En enda viktigere ting å merke seg i det vedtatte direktivet er at de aller fleste bønder vil ikke bli berørt siden alle som er selvstendige næringsdrivende (som de fleste norske bønder er) er unntatt regelverket. Sett deg på traktoren og rist så mye du vil - i syv timer eller mer!

Tvangsbremse

Myte: Brussel vedtar tvangsbremse for bil.

Fakta: Påstanden bygger på en EU-forordning om sikker samferdsel. Satellitt-styrte navigasjonssystemer skal gjøre det lettere å kjøre bil i fremtiden. Systemet skal for eksempel varsle bilsjåfører som kjører for fort inn i en sving eller som nærmer seg en bilkø. Dessuten kan utstyret brukes til ruteplanlegging, nødrop og trafikkinformasjon. Det nye systemet er ikke bare i stand til å varsle. Det kan også, delvis eller fullstendig, ta kontroll over en bil, for eksempel i en akutt faresituasjon. Det har avfødt myten om tvangsbremsen. Bruken av denne ”tvangsbremsen” er imidlertid helt frivillig. Bilsjåfører kan bestemme selv om de vil benytte seg av den nye teknologien eller ikke (Forordningen Nr. 876/2002 fra 21. mai 2002 om danning av prosjektet ”Galileo”).

Tørrfisk

Myte: EU vil forby utendørs tørking av fisk.

”Et EU-direktiv krever nemlig at fisken ikke kan henge ute i det fri, men må tørkes under tak” VG, 22. august 2004

Fakta: EUs nye regler for produksjon og omsetning av matvarer setter ingen stopper for utendørs tørking av fisk. Dette er en del av et regelverk som går under navnet ”hygiene-pakken” og ble vedtatt i april 2004. Regelverket gjelder også for EØS-land. I Norge er det Mattilsynet som skal påse at reglene etterleves innen 1. januar 2006. Mattilsynet har ikke ikke til hensikt å stanse den tradisjonsrike måten å produsere tørrfisk.
- Tvert i mot åpner det nye regelverket for fritak på basis av geografiske forhold, tradisjonell tilvirkning og særlige kulturelle forhold, noe det gamle regelverket var strengere på, skriver Mattilsynet. Les hele artikkelen på Mattilsynets hjemmeside.

 U

 

 V

 

 W

 

 X

 

 Y

 

 Z

 

 Æ

 

 Ø

Øyer

Myte: Små øyer er ikke lenger hva de var. I norsk presse dukket det opp en nyhet om at et forslag fra Brussel ville endre den tradisjonelle definisjonen av et jordstykke omgitt av vann slik at mange av Europas øyer juridisk sett ville bli del av fastlandet. I EUs plan er ikke en øy en øy hvis den har færre enn 50 faste innbyggere, er tilknyttet fastlandet med en fast struktur, befinner seg mindre enn én kilometer fra fastlandet, eller huser hovedstaden til et EU-land.

The Guardian, 21 januar 2003, Aftenposten 7. februar i 2003.

Fakta:
Ikke engang EU-lovgivning kan endre ordboksdefinisjoner som har eksistert i århundrer! En øy er fortsatt et stykke land omringet av vann. En studie om vanskeligheter som små øysamfunn står overfor har vært utarbeidet for EU er bakgrunnen for denne myten. For å sette rammer for studien, begrenset den seg til en viss type øyer for å fremskaffe en håndterlig mengde informasjon. Det er ingen sannhet i påstanden om at de øyene som ikke er omfattet i studien ikke lenger er øyer. Like usant er det at studien er et skjult forsøk på redusere distriktsoverføringer fra EUs felles budsjett til visse øysamfunn.

 Å

 

Vil du lese flere historier?

Europakommisjonens Get your facts straight

og Euromyths fra Europakommisjonens representasjon i Storbritannia.

 Sist oppdatert 15.03.06