Agurker Myte:
EU har bestemt at agurker må være rette. Fakta:
Dette er en historie som dukker opp gjentatte ganger i media.
Agurker må ikke være rette. Det finnes klassifiseringsregler som industrien
tok initiativet til for å at innkjøpere i ett land skal kunne vite hvilken
kvalitet og mengde de får når de kjøper en eske usett fra et annet land.
Disse reglene inneholder ingen forbud, de hjelper kun med å inndele
agurkene i ulike klasser. Reglene i EUs indre marked er identiske med de allerede
eksisterende standardene som både Det europeiske standardiseringsbyrået CEN og OECD har bestemt.
Allergifremkallende euromynter
Myte: Like etter innføringen av euro i januar
2002, verserte det en historie i norske og europeiske medier om at de nye
myntene var svært allergifremkallende i og med at de inneholdt store
mengder nikkel. På NRK Kveldsnytt ble det opplyst at 20 personer var lagt
inn på sykehus i Barcelona-regionen som følge av nikkelskader. Dette til
tross for at pesetasmyntene inneholdt langt mer nikkel enn de nye
euromyntene.... NRK Kveldsnytt,
10. januar 2002
Fakta:
Euromyntene har lavere nikkelinnhold enn samtlige EU-lands nasjonale
myntsystem, inkludert Sveriges mynter. 92% av alle euromyntene er faktisk
nikkelfrie, og i de to myntene som har nikkel (1 euro og 2 euro), er
innholdet betydelig lavere enn i for eksempel den norske 1-kronen og
5-kronen. Norske turister sparer ikke dermed bare tid og penger med
euroen, myntene er i tillegg noen av de aller mest allergivennlige som
finnes! |
Bananer
Myte: I følge EUs regler er det slutt på
bøyde bananer. Fakta:
Reglene for klassifisering av bananer etter kvalitet og størrelse før de
sendes ut på det internasjonale markedet er ikke en EU-oppfinnelse. De
enkelte lands regjeringer og industrien har tidligere hatt sine egne standarder
for dette. EU-landenes landbruksministere og
industrien ba Europakommisjonen om å foreslå
EU-lovgivning på dette punktet.
Etter en omfattende høring av industrien, ble de foreslåtte
kvalitetsstandardene vedtatt av medlemslandenes ministere i Rådet i 1994.
Reglene forbyr ikke bøyde bananer, men setter en minimumsstandard for
diameter, slik at bananene skal være modne nok når de når forbrukerne.
Bilskilter
Myte: EU bestemmer hva slags nummerskilter
norske biler kan ha!
NRK Radio, 6. juli 2004 og Daily Mail, 5 August 1999 Fakta:
Denne historien er en gjenganger som dukker opp
hver gang nye bilskilter skal introduseres i Norge. Fakta er at
utformingen av nummerskilter for kjøretøy har lite med EU å gjøre.
Dette er en sak som er ene og alene opp til nasjonale myndigheter og
standardiseringsorganisasjoner. Norske bilskilt er utformet i tråd med
regler fastsatt i Wien-konvensjonen fra 1968 som heller ikke har noe med
EU å gjøre. Wien-konvensjonen er imidlertid for tiden under revisjon,
blant annet er det foreslått at nasjonalitetsmerker skal integreres i
kjennemerket. På grunn av dårlig lesbarhet på nåværende norske bilskilt
har vegvesenet foreslått å endre utformingen av norske skilt.
Endringsforslagene er i tråd med Wien-konvensjonen og med de krav som er
lagt frem i revisjonsforslaget for konvensjonen. EU ikke skyldig! Les mer
her Budsjett
Myte: EUs
budsjett er kjempestort og en belastning for medlemslandene.
Fakta:
EUs årlige budsjett er mye mindre enn de fleste ville trodd. I 2006 er
budsjettet på 121 mrd. Euro, det er like mye som Danmarks statsbudsjett
og 1,09 prosent av hele EUs BNP. Tyskland,
som betaler mest til EU-budsjettet, bruker for eksempel bare 92 Euro per
innbygger på Den europeiske Union hvert år. Største delen av de innbetalte
pengene går imidlertid tilbake til medlemslandene, for eksempel gjennom
støtte til svake regioner, utdanningsprogrammer, og miljø- eller
infrastrukturprosjekter. Det er for øvrig de nasjonale finansministerne og
dermed medlemslandene som vedtar budsjettet sammen med Europaparlamentet,
ikke Europakommisjonen.
Byråkrati
Myte: EU er veldig byråkratisk, og store
deler av EUs budsjett blir spist opp av personal- og
administrasjonskostnader
Fakta:
EUs administrasjon er liten sammenlignet med de fleste nasjonale eller
lokale forvaltninger i Europa. I Europakommisjonens administrasjon i
Brussel jobber det drøyt 20.000 ansatte. Det er færre ansatte enn i Oslo
kommune! EUs funksjonærer er høyt kvalifiserte, og de blir betalt
tilsvarende godt. Kravene til de ansatte er imidlertid høye: De må kunne
minst to av EUs offisielle språk flytende, og de og deres familier må
regne med å jobbe og bo forskjellige steder. EUs administrasjon ”sluker”
langt mindre penger enn det mange tror. Kun 5 prosent av Unionens budsjett
brukes til å dekke personal- og administrasjonskostnader. Dette inkluderer
ikke bare de ansatte i Europakommisjonen men også Generalsekretariatet til
Ministerrådet, Europaparlamentet, Revisjonsretten, Regionkomiteen og Den
økonomiske og sosiale komité.
Bårebiler
Myte: "EU-krav gjør at Rudolf Rollstad
i Karasjok Begravelsesbyrå må forlenge den nye bårebilen sin på 2,15 meter
med 10 centimeter. I løpet av 18 år har Rollestad aldri brukt kister som
er lenger enn to meter."
Finnmark Dagblad 22. juni 2004, Dagsavisen 3. august 2004 (sitatet) og Dagbladet, 16. august 2004
Fakta: EU har aldri vedtatt forskrifter for
lengde på bårebiler. Derimot har norske myndigheter vedtatt en slik
forskrift med den bakgrunn at begravelsesbiler er unntatt engangsavgift på
import. For å unngå at personer som importerer biler til privat bruk
registrerer biler som bårebiler, er det innført en minstestandard på
lengden som anses nødvendig for å frakte kister. Spør det norske Toll- og
avgiftsdirektoratet hvis du vil vite mer om dette, det er ingen vits i å klage
til
EU. |
Elgjakt
Myte: EU forbyr elgjakt i
Norge. Norske jegere fortvilte over forslag til oppbevaring av matvarer
som ville føre til at elgjakta ble en saga blott i Norge. "Lovforslaget
som vil ramme Norge gjennom EØS-avtalen, krever nemlig at viltet skal
legges inn på kjølelager umiddelbart etter felling. Slaktingen må dessuten
foregå på et godkjent anlegg, i tillegg til at fagpersonell må være
tilstede for å avgjøre om kjøttet kan spises. Oppfylles ikke disse
kravene,
kan kjøttet verken selges eller gis bort, selv om det bare er en gave til
naboen. Norske jegere kan dermed ende opp med å måtte spise alt kjøttet
selv."
Aftenposten 7. mars 2002
Fakta: Kommisjonens
forslag som handlet om mathygiene fra 2000 var et svar på forbrukernes
ønske om trygg mat. Et felles indre marked krever felles europeiske
bestemmelser også når det gjelder matvaresikkerhet. I Kommisjonens forslag
var det aldri tenkt at jegere som feller vilt til eget forbruk skulle
berøres av regelverket, derfor var også FACE (Federation of Associations
for Hunting and Wildlife Conservation of the EU) involvert i utarbeidelsen
av forslaget. I Europaparlamentets behandling ble dette poenget
ytterligere presisert og elgjakta kan fortsette som før - i Norge såvel
som i andre EU-land. Nå er for øvrig
matvarehygiene-lovgivningen vedtatt!
|
Fanestenger/Flaggstenger
Myte:
Bueskytterne i Laksevåg får ikke bestille nye, runde fanestenger på grunn
av et EU-direktiv som bare tillater firkantede stenger av en viss lengde.
"EU-nei til fanestang!
Gamlekarene kan slett ikke forære vanlig rund stang til Laksevåg
Bueskytteres nye fane. EU-direktiv setter en stopper for planene."
Bergens Tidende, NRK Hordaland 26. april 2004
Fakta: Historien var en spøk fra et styremedlem i Laksevåg Bueskyttere som
forplantet seg i lokalmiljøet, og hele veien til en journalist i Bergens
Tidende. Derfra spredte den seg raskt videre, men fakta er at EU ikke har
et direktiv om verken fanestenger eller flaggstenger og at bueskytterne i
Laksevåg kan bestille akkurat den typen fanestenger de måtte ønske.
Frisør
Myte:
EUs nye likestillingsdirektiv vil føre til like priser for kvinner og menn hos
frisøren. En herreklipp på 20 minutter vil dermed
koste like mye som en dameklipp på 1-2 timer.
Dagens Næringsliv 3. juli 2004, artikkelen kan du lese
her
Fakta: Frisørsektoren vil ikke bli
berørt dersom Europakommisjonens forslag til et nytt likestillingsdirektiv
blir vedtatt. Forslaget fokuserer på
kjønnsdiskriminering i forbindelse med tilgang til og forsyning av varer
og tjenester. Direktivet vil gjelde alle offentlige varer og tjenester som er
tilgjengelig mot betaling, med unntak av situasjoner hvor kvinner og menn
ikke er i en sammenlignbar situasjon. Direktivet vil derfor ikke gjelde
for forsyning av varer og
tjenester hvor forskjellige ferdigheter er nødvendig for menn og kvinner,
samt i de tilfeller hvor varer og tjenester først og fremst er rettet mot det ene
eller det andre kjønn, slik som i frisørsektoren. For
mer informasjon om likestillingsdirektivet se
her |
Kampanje Myte:
EU
Kondomer Myte:
EU innførerer one-size kondomer for alle europeere.
Fakta: EU engasjerer seg ikke i
kondomstørrelser. Derimot har Den europeiske standardiseringskomité (CEN)
som er en frivillig sammenslutning av europeiske standardiseringsbyrå (og
som Norge er medlem av) utarbeidet visse minimumsstandarder som skal sikre
at kondomer på det europeiske markedet er trygge å bruke. EU har ingenting
med dette å gjøre! |
Latinsk fisk
Myte: EU har bestemt at
all fisk som selges kun skal merkes på latinsk.
Fakta: Det eksisterer
riktignok en merkings-forskrift for fisk og fiskeprodukter. Men denne
forordningen forplikter fiskenæringen på ingen måte til å merke fisk med
latinske navn. Forordningen som påbyr merkelapp på fisk kommer forbrukerne
til gode. Forbrukerne skal få vite hva slag fisk de handler, hvor den
kommer fra og hvordan den ble fanget. I henhold til EU-forordningen skal
merkelappene på fiskeprodukter inneholde følgende informasjon: varenavn på
landets språk, området fisken ble fanget i og måten fisken ble produsert
på, dvs. oppdrettfisk eller villfisk. Det er helt opp til hver enkelt
handelsmann å tilføye fiskens vitenskaplige navn på latinsk.
Lekeplasser
Myte:
EU stenger norske lekeplasser. EU-krav medfører at barna ikke lenger får
leke på lekeplassen. EU har bestemt at apparatene er for farlige.
Fakta: Igjen er det ikke EU, men Den
europeiske standardiseringskomité som har utviklet et sett med regler som
ikke-bindende retningslinjer for lekeplassapparater og bygging av
lekeplasser. Disse er utviklet med tanke på at barna skal være så trygge
som mulig på lekeplassen. Det er opp til medlemslandene (som også
inkluderer Norge) å velge om de vil følge disse standardene eller ikke. |
Olje
Myte:
"EU vil ta norsk olje! I et planlagt direktiv ønsker EU-kommisjonen å
frata Norge råderetten over norske oljefelter dersom Europa utsettes for
en energikrise."
Aftenposten, 11. april
2001
Fakta: Påstanden om at EU hadde planer
om å konfiskere norsk olje dukket opp i forbindelse med Grønnboken for
energiforsyningssikkerhet som Kommisjonen la ut til åpen høring i 2001.
Grønnboken handler om hvordan EU kan sikre sine leveranser av energi i
en krisesituasjon. Et tiltak som ble diskutert, var å utvikle
medlemslandenes plikt til å ha oljereserver ut over de fastsatte 90 dager,
kanskje også innføre en tilsvarende ordning for gass. I dokumentet drøftes
det hvorvidt noen av disse reservene skal skjøttes på europeisk nivå. Et
viktig argument for å utvide «reserveplikten» er at det kan forhindre
spekulasjon fra leverandørenes side. Fortsatt er det ikke vedtatt noe
endelig på dette området, men Kommisjonen har laget en
melding
(pdf) som konkluderer på de diskusjonene som har foregått og som
norske myndigheter også har hatt mulighet til å gi innspill til. |
Parlamentet
Myte:
Europaparlamentet er
bare en skravleforsamling. Representantene kan ikke bestemme noe som
helst.
Fakta:
Europaparlamentet representerer innbyggerne i medlemslandene. I løpet av
de siste 8 år har Europaparlamentets makt økt betydelig. Både
Amsterdam-traktaten i 1997 og Nice-traktaten i 2001 utvidet Parlamentets
kompetanse. De 732 EP-representantene utøver i dag demokratisk kontroll
over alle EU-institusjoner, særlig Kommisjonen. De kan godkjenne eller
forkaste de utpekte kommissærer og avgi mistillitsvotum overfor
Kommisjonen. Dessuten deler Europaparlamentet den lovgivende makt med
Rådet. Ettersom Parlamentet er et direkte valgt organ, er det med på å
garantere EU-lovginingens demokratiske legitimitet. EUs nye grunnlov skal
styrke Europaparlamentets lovgivende rolle ytterligere. I henhold til
grunnloven skal Europaparlamentet vedta lover sammen med Rådet på de aller
fleste områder. Det skal også dele ansvaret for budsjettering med Rådet og
utøve politisk kontroll over Kommisjonen. |
Sandkasser
Myte: EU har bestemt hva slags
sand norske barn kan leke i.
Fakta: EU har
ingenting med sanden i norske sandkasser å gjøre. En bestemt type sand er
anbefalt til bruk i sandkasser for barn av Den europeiske
standardiseringskomité som er en selvstendig enhet sammensatt av de
enkelte landenes nasjonale standardiseringsenheter og industri- og
forbrukerenheter fra 19 europeiske land. EU - ikke skyldig! |
Traktor
Myte: "EU-forbud mot
traktorkjøring. Det bør bli forbudt å bruke traktoren i mer enn sju timer
per dag. Det mener EU-parlamentet, som vil innføre et direktiv som også
norske EØS-bønder blir nødt til å følge."
NRK Trøndelag, 7. mai 2002
Fakta:
Studier viser at utstrakt bruk av tungt maskineri kan føre til
fysiske skader for arbeidstakere. Målet med
EU-direktivet om utsettelse for mekaniske vibrasjoner
som ble vedtatt
av Europaparlamentet og medlemslandenes ministere i Rådet 25 juni 2002, er
å bedre helse og sikkerhet på arbeidsplassen ved å sette maksimumsnivåer
for hvor mye arbeidere skal utsettes for slik fare. Selv om direktivet må
implementeres i løpet av tre år, har EU anerkjent de spesielle forholdene
innen landbruket slik at for denne næringen vil regelverket ikke tre i
kraft før 2014. En enda viktigere ting å merke seg i det vedtatte
direktivet er at de aller fleste bønder vil ikke bli berørt siden alle som
er selvstendige næringsdrivende (som de fleste norske bønder er) er
unntatt regelverket. Sett deg på traktoren og rist så mye du vil - i syv
timer eller mer! Tvangsbremse
Myte:
Brussel vedtar tvangsbremse for bil.
Fakta:
Påstanden bygger på en EU-forordning om sikker samferdsel.
Satellitt-styrte navigasjonssystemer skal gjøre det lettere å kjøre bil i
fremtiden. Systemet skal for eksempel varsle bilsjåfører som kjører for
fort inn i en sving eller som nærmer seg en bilkø. Dessuten kan utstyret
brukes til ruteplanlegging, nødrop og trafikkinformasjon. Det nye systemet
er ikke bare i stand til å varsle. Det kan også, delvis eller fullstendig,
ta kontroll over en bil, for eksempel i en akutt faresituasjon. Det har
avfødt myten om tvangsbremsen. Bruken av denne ”tvangsbremsen” er
imidlertid helt frivillig. Bilsjåfører kan bestemme selv om de vil benytte
seg av den nye teknologien eller ikke (Forordningen Nr. 876/2002 fra 21.
mai 2002 om danning av prosjektet ”Galileo”).
Tørrfisk Myte:
EU vil forby utendørs tørking av fisk.
”Et EU-direktiv krever nemlig at fisken ikke kan henge
ute i det fri, men må tørkes under tak” VG, 22. august 2004
Fakta:
EUs
nye regler for produksjon og omsetning av matvarer setter ingen
stopper for utendørs tørking av fisk. Dette er en del av et regelverk som går under navnet ”hygiene-pakken” og ble vedtatt i april
2004. Regelverket gjelder også for EØS-land. I Norge er det Mattilsynet som skal
påse at reglene etterleves innen 1. januar 2006. Mattilsynet har ikke ikke
til hensikt å stanse den tradisjonsrike måten å produsere tørrfisk.
- Tvert i mot åpner det nye regelverket for fritak på basis av geografiske
forhold, tradisjonell tilvirkning og særlige kulturelle forhold, noe det
gamle regelverket var strengere på, skriver Mattilsynet.
Les hele artikkelen på Mattilsynets hjemmeside.
|
|
Øyer Myte:
Små øyer er ikke lenger hva de var. I norsk presse dukket det opp en nyhet
om at et forslag fra Brussel ville endre den tradisjonelle definisjonen av
et jordstykke omgitt av vann slik at mange av Europas øyer juridisk sett
ville bli del av fastlandet. I EUs plan er ikke en øy en øy hvis den har
færre enn 50 faste innbyggere, er tilknyttet fastlandet med en fast
struktur, befinner seg mindre enn én kilometer fra fastlandet, eller huser
hovedstaden til et EU-land.
The Guardian, 21 januar
2003, Aftenposten 7. februar i 2003.
Fakta: Ikke engang EU-lovgivning kan endre ordboksdefinisjoner som
har eksistert i århundrer! En øy er fortsatt et stykke land omringet av
vann. En studie om vanskeligheter som små øysamfunn står overfor har vært
utarbeidet for EU er bakgrunnen for denne myten. For å sette rammer for
studien, begrenset den seg til en viss type øyer for å fremskaffe en
håndterlig mengde informasjon. Det er ingen sannhet i påstanden om at de
øyene som ikke er omfattet i studien ikke lenger er øyer. Like usant er
det at studien er et skjult forsøk på redusere distriktsoverføringer fra
EUs felles budsjett til visse øysamfunn. |