The European Union in the World Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island
  [NO]  IS EN Forside |   Lenker |   Kontakt oss 
Om oss
EUs programmer
Presse   

Bakgrunnsinformasjon om euro

 

 

Praktiske konsekvenser ved overgangen

Den europeiske sentralbanken

Hjemmeside for euro

Generaldirektorat for økonomisk og finansielle spørsmål

Myntene

Nikkelinnholdet i myntene 

Sedlene

Kommissæren

Euroveksling

Brosjyrer

 

Historien

Den nye valutaen euro har tatt form gjennom mange år. Roma-traktaten (1957) erklærte et felles europeisk marked for å fremme økonomisk velstand og bidra til å forene europeere i et stadig nærere samarbeid.

Den europeiske enhetsakten (1986) og traktaten om den Europeiske Union (1992) bygde videre på dette med innføringen av Den økonomiske og monetære union. Med ØMU la man grunnlaget for en felles valuta.

Utviklingen av euroen
Den nye felles valutaen har sin opprinnelse i traktatene. Alle traktater er utarbeidet og signert av medlemmene i Det europeiske råd, som består av stats- og regjeringssjefene fra de enkelte EU-medlemslandene. Traktatene er deretter ratifisert i det enkelte land i henhold til landets egne lovgivningsprosedyrer.

Det var medlemslandenes regjeringer som sammen skapte og utviklet euroen. Betegnelsen "euro" ble vedtatt av Det europeiske råd i Madrid i desember 1995.

Økonomisk og monetær union – ØMU

1. januar 1999 ble ØMU innført, og Europa fikk en felles valuta, euro. Fram til 1. januar 2002 er euroen kun tilgjengelig i elektronisk form. Mellom 1. januar og 1. mars 2002 blir euro-myntene og sedlene innført og de nasjonale pengene forsvinner helt. Inntil da blir priser oppgitt i nasjonal valuta og i euro samtidig, regnskapssystemer benytter euro og du kan betale i euro når du bruker kredittkort.

Allerede 1. januar 1999 ble valutakursene mellom deltagerlandene låst. Det betyr at kursen ikke varierer mellom landene som er med i ØMU. Kun mellom euro og valutaer som ikke er med i ØMU, slik som den norske kronen, vil det fortsatt være svingninger.

I første omgang var elleve land med: Finland, Tyskland, Irland, Belgia, Nederland, Luxembourg, Frankrike, Spania, Portugal, Italia og Østerrike. Hellas ble med fra 1. januar 2001. Storbritannia, Danmark og Sverige har valgt å vente og se. Det kreves blant annet at medlemslandene ikke har for stort underskudd på sine budsjetter, ikke for stor offentlig gjeld og ikke for høy inflasjon.

Den felles valutaen er en naturlig oppfølging av EUs indre marked. Den tar bort den tidligere usikkerheten i forhold til valutakurssvingninger og minsker mulighetene for valutaspekulasjon. Det blir lettere og billigere å reise og handle når man slipper å veksle penger, og det blir lettere å sammenlikne priser i de forskjellige landene.

Den europeiske sentralbank

Den økonomiske politikken bestemmes av medlemslandene og av Ministerrådet. Skattepolitikk, lønnspolitikk og statsbudsjetter er fremdeles nasjonalt ansvar. Pengepolitikken, derimot, styres av Den europeiske sentralbank (ESB) som holder til i Frankfurt i Tyskland. ESB fastsetter rentene i euroland, og banken har som målsetting å sikre stabile priser og lav inflasjon.

Sentralbanken ledes av franskmannen Jean-Claude Trichet som i tillegg har med seg fem andre i styret. ESB er en del av Det europeiske system av sentralbanker (ESSB) der alle sentralbankene i EU-landene deltar. Alle viktige beslutninger blir tatt av Sentralbankens Råd der ESBs styre og sentralbanksjefene i alle eurolandene sitter. Her har hver deltager en stemme, noe som gjør at små lands representanter har like stor innflytelse som store lands.

Eurosonen/Euroområdet    

Euro-området omfatter de medlemsland i Den europeiske union som har innført euroen som felles valuta. I euro-området føres en felles pengepolitikk som Den europeiske sentralbanken har ansvaret for. Euro-området består i dag av Belgia, Tyskland, Hellas, Spania, Frankrike, Irland, Italia, Luxemburg, Nederland, Østerrike, Portugal og Finland.

Eurosymbolet €

Det grafiske symbolet for euroen er inspirert av den greske bokstaven epsilon og henviser til den første bokstaven i ordet Europa. De parallelle linjer skal symbolisere euroens stabilitet. Den offisielle forkortelsen for euroen er EUR. Forkortelsen er registrert i Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO). 

Praktiske konsekvenser

Produksjonen av sedler og mynter

Innen 1. januar 2002 ble det  trykt 14,25 milliarder eurosedler til en samlet verdi av 642 millioner. Lagt side om side utgjør dette en strekning så lang som fra jorden til månen fem ganger. 50 milliarder mynter til en verdi av 15,7 milliarder euro tilsvarer vekten av 20 Eiffel-tårn.

Bilder fra produksjonen av eurosedler og mynter kan lastes ned fra www.euro.ecb.int

Forhåndsutsendelse av eurosedler- og mynter

Den europeiske sentralbank offentliggjorde 30. august 2001 eurosedlenes utseende og sikkerhetselementer. Forhåndsutsendelsen foregikk fra 1. september til desember 2001. Pengene ble først sendt til bankene, som deretter sto for videre forsendelser til sine forbindelser.

Begynnersett tilgjengelige i desember

Forhåndsutsendelser av mynter i "begynnersett" ga innbyggerne i euro-landene  mulighet til å bli fortrolige med myntene innen 1. januar 2002. Myntsettene inneholdt et utvalg av alle euromynter, tilsvarende et rundt beløp i de respektive nasjonale valutaer. De kom i handelen de to siste ukene i desember 2001 for å sikre at alle eurolandenes borgere har småpenger i euro de første dagene i januar 2002.


Veksling

De nasjonale sentralbankene i euro-området tar ikke vekslingsgebyr for å veksle nasjonale sedler til euro i minst ti år, mens nasjonale mynter veksles i minst to år. Visse nasjonale sentralbanker fortsetter likevel å veksle nasjonale sedler og mynter utover dette tidsrommet.

Tidsskjema for innføringen:

 30. august 2001:
ESB offentliggjør detaljene omkring eurosedlenes endelige utseende og sikkerhetselementer

1. september 2001:
Forhåndutsendelse starter for visse banker og finansielle institusjoner

15./17. desember 2001:
Et begrenset antall euromynter stilles til rådighet for
offentligheten i form av et begynnersett

1. januar 2002:
Eurosedler og mynter blir gyldige betalingsmidler

14. januar 2002:
 Hoveddelen av kontanttransaksjoner vil foregå i euro
 ved utgangen av annen uke i januar

28.februar 2002:
 Perioden med dobbel sirkulasjon av gammel og ny valuta er slutt for alle euroland

Informasjonskilder:

Les mer om:

Den europeiske sentralbank.

Europaserveren.

 Siste sommer før euroen kommer  (Pressemelding sommer 2001)

Nordmenn som reiser i eurolandene i år bør passe på å bruke opp beholdningen av nasjonal valuta i løpet av reisen, eller veksle det inn før utgangen av 2001. Dette året er det siste hvor nasjonale sedler og mynter i 12 europeiske land er gyldig betalingsmiddel. Om noen få måneder skjer historiens største valutaovergang og 300 millioner europeere får en ny valuta.

Dobbel sirkulasjon

Etter at euroen er innført 1. januar 2001 vil nasjonal valuta og euroen eksistere side om side i to måneder. Etter 28. februar 2002 er det ikke mulig å benytte den gamle nasjonale valutaen i noen av euro-landene. I noen euroland (Tyskland, Frankrike, Nederland og Irland) vil den nasjonale valutaen bli ugyldig betalingsmiddel før denne datoen. I perioden med dobbel sirkulasjon vil kunder som betaler i nasjonal valuta, motta vekslepenger i euro. Ved utgangen av uke 2 i januar skal hoveddelen av alle kontanttransaksjoner foregå i euro.

Etter euroen

Kommersielle banker i euro-området vil gi mulighet til å veksle inn nasjonal valuta bare noen få måneder etter at euroen er innført. I visse land har de kommersielle bankene blitt enige om en felles dato for vekslingsstopp, som for eksempel Spania hvor det er mulig å veksle inn spanske pesetas i alle kommersielle banker fram til 30.juni 2002. Euro-landenes nasjonale sentralbanker vil fortsette å veksle inn den gamle valutaen i en lengre tidsperiode. I enkelte land er dette ubegrenset, mens i andre land er tidsperioden begrenset. Nasjonalbanken i Hellas mottar greske sedler i 10 år etter innføringen av euro, mens myntene må veksles inn innen 2 år.

Norske banker har ennå ikke avgjort hvor lenge de vil ta imot gammel nasjonal valuta fra eurosonen. For å være på den sikre siden, bør du veksle inn de nasjonale valutaene innen utgangen av 2001.

Vekslingsgebyr

Nasjonale sentralbanker i euro-landene vil ikke forlange gebyr for å veksle gammel nasjonal valuta til euro innenfor den tidsrammen som sentralbanken tillater veksling. Siden overgangen utenfor euro-området foretas av kommersielle banker er det naturlig å forvente et vekslingsgebyr. Den europeiske sentralbank foreslår med støtte fra Europakommisjonen at nasjonale sentralbanker utøver press på de kommersielle bankene for å holde kostnadene på et rimelig nivå.

Når blir euromynter og sedler tilgjengelig i Norge?

Det er Den europeiske sentralbank som har ansvar for å innføre eurosedler utenfor euro-området. Innføringen av den nye valutaen i eurolandene bestyres av Den europeiske sentralbank og de nasjonale sentralbankene i fellesskap. Utenfor euro-området overlates innførsel av euroen til kommersielle banker og den norske sentralbanken har ikke ansvar for logistikken. Norske banker vil kunne starte forhåndslagring av eurosedler fra desember, avhengig av hvilke forretningsmessige forbindelser banken har til ØMU-land.  

Brosjyrer

Euroen kommer - hva skjer? 
Sparebankforeningen har sammen med Finansnæringens hovedorganisasjon opprettet en hjemmeside der du kan finne mer informasjon om euroen og hvordan du kan veksle gamle sedler.

Europakommisjonens Delegasjon har laget 2 brosjyrer om euroen 
En liten folder med praktiske opplysninger og en brosjyre som i tillegg til praktiske opplysninger også inneholder bakgrunnsinformasjon. Brosjyrene sendes kostnadsfritt. For bestilling: europakommisjonen@cec.eu.int eller 22 83 35 83