1950
9. mai legger den franske utenriksministeren, Robert Schuman, fram sin
erklæring (som er inspirert av Jean Monnet) om et Kull- og Stålfellesskap
i Vest-Europa.
1951
18. april blir Traktaten om Det europeiske kull- og stålfellesskap
(EKSF) undertegnet i Paris av Belgia, Forbundsrepublikken Tyskland,
Frankrike, Italia, Luxembourg og Nederland.
1952
25. juli trer Kull- og stålfellesskapet i kraft.
1954
20.-23. oktober blir Den vesteuropeiske union (WEU) etablert med de seks
EU-landene og Storbritannia som medlemmer. Portugal og Spania blir
medlemmer i 1988, og Hellas blir medlem høsten 1992, samtidig med at
Norge blir assosiert medlem.
1957
25. mars undertegner de samme seks landene som opprettet Kull- og stålfellesskapet
Roma-traktaten. Både Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF) og Det
europeiske atomenergifellesskap (EURATOM) blir opprettet.
1958
1. januar trer begge traktatene i kraft.
1960
4. januar blir Det europeiske frihandelsforbundet (EFTA) opprettet med
Danmark, Norge, Portugal, Storbritannia, Sveits, Sverige og Østerrike som
medlemmer. Finland assosieres fra 1961 og blir fullt medlem i 1986. Island
blir medlem i 1970 og Liechtenstein i 1991.
1961
Danmark, Irland, Norge og Storbritannia søker om medlemskap i EU første
gang, men blir ikke medlemmer pga. Frankrikes veto.
1962
30. juli etablerer EU en felles landbrukspolitikk.
1965
8. april underskrives Fusjons-traktaten om opprettelse av et felles Råd
og en felles Kommisjon for de tre fellesskaper (EKSF, EØF og EURATOM).
1967
1. juli trer denne i kraft.
Danmark, Irland,
Norge og Storbritannia søker om medlemskap for andre gang, men stoppes
igjen av det franske nei.
1968
1. juli fullføres opprettelsen av en tollunion i EU. All toll på
handelen mellom de seks landene fjernes, samtidig som det fastsettes
felles tollsatser overfor tredjeland.
1970
22. april får EU et eget budsjett basert på tollavgifter, importavgifter
på landbruksvarer og 1,4% av merverdiavgiften i medlemslandene.
30. juni åpner EU for nye medlemmer, og forhandlinger med Danmark,
Irland, Norge og Storbritannia gjenopptas.
1972
22. januar avsluttes medlemskapsforhandlingene. Danmark, Irland og
Storbritannia ratifiserer avtalen mens Norge sier nei i en rådgivende
folkeavstemning 25. september.
1973
1. januar blir Danmark, Irland og Storbritannia medlemmer.
Norges frihandelsavtale med EU blir sluttforhandlet og trer i kraft 1.
juli.
1974
9.-10. desember formaliserer EU-landene sine toppmøter under navnet Det
europeiske råd. Stats- og regjeringssjefene i EU møtes minst to ganger i
året for å trekke opp de generelle retningslinjene for det videre
samarbeidet.
1975
12. juni søker Hellas om medlemskap i EU.
1977
28. mars søker Portugal, og 28. juli søker Spania om medlemskap i EU.
1979
13. mars oppretter EU-landene Det europeiske monetære system (EMS) for å
bidra til stabile valutakurser mellom EU-valutaene. Den europeiske
valutaenhet, ECU (European Currency Unit), innføres som felles
valutaenhet.
7.-10. juni gjennomføres det første direktevalget til Europaparlamentet.
1981
1. januar blir Hellas medlem av EU.
1985
EU vedtar den såkalte hvitboken om opprettelsen av det indre marked fra
1. januar 1993.
2.-4. desember vedtar EU-landene også en endring av Roma-traktaten - den
såkalte Enhetsakten - som forsterker EU-samarbeidet på en rekke områder.
1986
1. januar blir Portugal og Spania medlemmer i EU.
1987
1. juli trer Enhetsakten i kraft.
1989
14.-15. mars blir EFTA- og EU-landene enige om å forhandle om
opprettelsen av et felles økonomisk samarbeidsområde (EØS).
17. juli søker Østerrike om medlemskap i EU.
1990
29. juni innledes EØS-forhandlingene.
14. desember starter EU under toppmøtet i Roma to parallelle
regjeringskonferanser om opprettelsen av Den politiske union og Den økonomiske
og monetære union.
1991
1. juli søker Sverige om medlemskap i EU.
21. oktober avtales opprettelsen av Det europeiske økonomiske
samarbeidsområde (EØS).
9.-10. desember avsluttes arbeidet med unionsplanene under toppmøtet i
Maastricht.
1992
7. februar undertegnes Maastricht-traktaten.
14. februar avsluttes EØS-forhandlingene.
18. mars søker Finland om medlemskap i EU.
2. mai undertegnes EØS-avtalen i Oporto i Portugal og legges fram for
godkjenning i parlamentene i de 19 landene og i Europaparlamentet.
26. mai søker Sveits om medlemskap i EU.
25. november søker Norge om medlemskap i EU.
1993
1. januar trer EUs indre marked i kraft.
1. november trer Maastricht-traktaten om Den europeiske union i kraft.
1994
1. januar trer EØS-avtalen i kraft.
28. november sier 52,3% av den norske befolkningen nei til norsk
EU-medlemskap i en rådgivende folkeavstemning.
1995
1. januar blir Sverige, Finland og Østerrike medlemmer av EU.
1997
17. juni blir EUs stats- og regjeringssjefer enige om Amsterdam-traktaten.
1998
30. mars starter utvidelsesforhandlinger med Den tsjekkiske republikk,
Estland, Kypros, Polen, Slovenia og Ungarn.
2. og 3. mai bestemmer EUs toppmøte at elleve land skal bli med i Den økonomiske
og monetære union: Belgia, Finland, Frankrike, Irland, Italia,
Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania, Tyskland og Østerrike.
1. juni opprettes Den europeiske sentralbank.
1999
1. januar trer Den europeiske økonomiske- og monetære union i kraft.
Euroen innføres som elektronisk valuta.
15. mars går Kommisjonen av etter beskyldninger om misligheter og massiv
kritikk fra Europaparlamentet.
1. mai trer Amsterdamtraktaten i kraft.
25. september blir den nye Kommisjonen innsatt med Romano Prodi som
president.
13. desember på toppmøte i Helsingfors blir Tyrkia godkjent som
kandidatland, og det blir bestemt at forhandlinger skal starte med seks
nye søkerland. EU starter en ny regjeringskonferanse om reformer av EUs
institusjoner.
2000
Februar: forhandlinger starter med 6 nye søkerland (Litauen, Latvia,
Slovakia, Bulgaria, Romania og Malta), slik at det nå forhandles med 12
land;.
7. desember: Charter for grunnleggende rettigheter blir vedtatt
10. desember: Regjeringskonferansen blir avsluttet og resulterer i Nice-traktaten som må ratifiseres før den trer i kraft.
2001
1. januar: Hellas blir 12. medlem av eurosamarbeidet.
25. mars: Schengenavtalen trer i kraft for Norge og Island.
2002
1. januar: Euro sedler og mynter blir satt i omløp.
28. februar: Konventet for Europas
fremtid starter sitt arbeid med å forberede en ny regjeringskonferanse om
en eventuell ny grunnlov for EU
14. desember: Ti søkerland blir
invitert til å delta i EU-samarbeidet fra og med 1. mai 2004: Estland,
Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og
Ungarn.
2003
Folkeavstemninger om EU-medlemskap avholdes i
søkerlandene
16. april: Tiltredelsesavtalen med 10 land signeres i
Athen
2004
1. mai: Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen,
Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn blir med i EU som nå teller 25
medlemsland.
5. mai: Kommissærene fra de ti nye medlemslandene
begynner sitt arbeid i Kommisjonen.
18. juni: EUs 25 regjeringssjefer blir enige om
ordlyden i en ny grunnlovstraktat for samarbeidet i EU
29. oktober: EUs statsledere
ratifiserer grunnlovstraktaten i Roma
22. november: Den nye
Kommisjonen under ledelse av José Manuel Barroso flytter inn i
Berlaymont-bygget og starter sitt arbeid. Den nye Kommisjonen består av 25
medlemmer, en fra hvert medlemsland.
2005
29. mai: Frankrike avviser grunnlovstraktaten
1. juni: Nederland avviser grunnlovstraktaten
2007
1. januar: Bulgaria og Romania
blir medlemmer av EU og Slovenia innfører euro
21.-22. juni: Det europeiske råd møtes i Brussel og forhandler frem
Reformtraktaten, som skal erstatte den nedstemte grunnlovstraktaten.
13 desember: Stats - og regjeringssjefene i EUs medlemsland underskriver
EUs reformtraktat som får navnet Lisboatraktaten.
2008
12.juni: Irene stemmer nei til Lisboatraktaten i folkeavstemming
19.-20. juni: Toppmøtet i
Det europeiske råd erkjenner at Irlands referendum gjør at
Lisboatraktaten ikke vil kunne tre i kraft som planlagt 1. januar 2009.
Samtidig understrekes det at ratifikasjonsprosessen skal fortsette i de
øvrige medlemslandene.
|