Et strategisk konsept for EU

På EU-toppmøtet i Thessaloniki i juni 2003 ble det lagt frem et unikt dokument – et første utkast til et strategisk konsept for EUs utenriks-, sikkerhets og forsvarspolitikk. Det er første gang en slik doktrine utarbeides for EU. Dokumentet presenterer Europas nye trusselbilde og prinsippene for Europas felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Dokumentet er utarbeidet av EUs høytstående representant for den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken, Javier Solana, og innledes med betraktningen at USA i dag er verdens dominerende militære aktør, men at ingen land er i stand til å takle dagens komplekse problemer helt på egen hånd.

Nye trusler i et nytt sikkerhetsbilde
Solanas dokument tegner opp dagens nye sikkerhetsbilde, hvor fattigdom, regionale konflikter, diktatur og miljøproblemer bidrar til et mer uoversiktlig bilde enn under den kalde krigen. Mens krig i tradisjonell forstand blir stadig mindre sannsynlig, fremhever Solana nye trusler som er mer mangfoldige, mindre synlige og mindre forutsigbare.

Et eksempel er internasjonal terrorisme. De nye terroristbevegelsene er villige til å bruke ubegrenset vold og forårsake store tap av menneskeliv. Mange av disse grupperingene ønsker å få tak i masseødeleggelsesvåpen.

En annen trussel er kollapsede stater og organisert kriminalitet. I land som Somalia og Liberia har konflikter ført til at statsinstitusjonene på det nærmeste har kollapset. Disse svake institusjonene utnyttes av kriminelle elementer, ofte knyttet til narkotikasmugling. Sett under ett blir dette et alvorlig trusselbilde.

Solanas dokument foreslår tre strategiske mål for EU. For det første, å bidra til stabilitet og godt styresett i Europas eget nabolag. Det er i Europas interesse at land langs EUs grenser er stabile og demokratiske. Voldelige konflikter, organisert kriminalitet og fattige samfunn med høy befolkningsvekst vil alle skape problemer for Europa. Med utvidelsen østover øker Europas trygghet, men samtidig rykker EU nærmere flere problemområder. EU må, i følge Solana, bygge opp en ring av velstyrte land øst for EU og langs Middelhavet, som EU kan ha et nært samarbeidsforhold til. Balkan er et godt eksempel på dette, et tidligere konfliktfylt område som nå, med hjelp fra EU, NATO og andre, bygger opp demokratiske og stabile samfunn.

Solana understreker også behovet for at EU jobber for en sterk, multilateral internasjonal orden. Han nevner særlig behovet for å bevare et sterkt transatlantisk samarbeid i NATO. Solana ønsker også å styrke FN, og gjøre organisasjonen i stand til å handle effektivt for å gjennomføre sine vedtak. Den internasjonale krigsforbryterdomstolen er en annen institusjon som kan støtte en slik sterk, internasjonal orden.

EUs tredje strategiske mål må være å bli bedre i stand til å møte de nye truslene. Mye er allerede gjort for å motarbeide terrorisme og utbredelse av masseødeleggelsesvåpen. EU har også intervenert for å bygge opp svake stater i områder som Balkan, Øst-Timor og Afrika. Mer må imidlertid gjøres. Solana understreker at han ikke snakker om bare militære midler – EU må også bli flinkere til å benytte sine viktige økonomiske og politiske virkemidler i trusselsituasjoner. Med sine varierte virkemidler er faktisk EU spesielt godt egnet til å takle slike nye, mangfoldige trusler.

Solana avslutter dokumentet sitt med å stake ut en vei videre for EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeid. EU må bli mer aktivt, mer samkjørt, og bedre i stand til å spille en internasjonal rolle.

Med sin størrelse, tyngde og budsjett mener Solana at EU bør kunne stille opp mer for å motarbeide nye, internasjonale trusler. Særlig mener han at EU har mye å bidra med i operasjoner som krever både militære og sivile virkemidler. Da blir det også viktig å samkjøre bedre – både mellom EUs medlemsland og mellom de ulike politikkområdene i EU. Utviklingsbistand, humanitær hjelp, diplomati, handels- og miljøtiltak bør alle samkjøres for å følge den samme agendaen i en krisesituasjon. EU bruker hvert år 7 milliarder euro på ekstern bistand, og medlemslandene til sammen bruker omtrent ti ganger det beløpet. Hvis man evner å samkjøre disse ressursene, kan EU få stort gjennomslag på den internasjonale arenaen.

Solanas dokument ble mottatt med entusiasme av EUs stats- og regjeringssjefer på møtet i Thessaloniki. Han vil fortsette å jobbe med dokumentet ut året. Ved å tegne opp et strategisk konsept for EU har Solana staket ut en ny retning for EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk som kan bli svært interessant å følge fremover.