EU OG FN: EN OVERSIKT
EU på verdensarenaen
Den europeiske union (EU) ønsker et stabilt og fredelig Europa og vil
samtidig styrke sitt nærvær på den internasjonale arena for mer effektivt
å bidra til fred og utvikling i verden.
Det
europeiske fellesskap ble opprettet på 1950-tallet
().
Målet var å hindre en ny krig på kontinentet. Fred, stabilitet og velfred
skulle sikres gjennom økonomiske og politisk integrasjon. Parallelt har EU
åpnet opp for at flere land kan slutte seg til fellesskapet. I EUs
historie har det til nå blitt gjennomført fire store utvidelser. Den siste
fant sted i 2004 med 10 nye medlemsland, og EU åpner for at flere land kan
få innpass. Dette er med på å sikre stabilitet og fred i Europa. I dag er
EU verdens største handelsområde med et felles marked og en felles valuta
for 12 av medlemslandene, og har en befolkning på 450millioner. Dette gjør
EU til en viktig aktør i verden og gir EU en mulighet til å spille en
rolle i internasjonale fora.
EU har
spesielt vært opptatt av å knytte nære bånd til FN-systemet, både gjennom
å stå
sammen med og jobbe gjennom FNs programmer og organer. Samlet
representerer EU-25 mer enn en åttendedel av alle stemmene i FNs
generalforsamling (UNGA).
FNs
hovedmålsettinger er å opprettholde internasjonal fred og stabilitet,
utvikle gode relasjoner mellom nasjoner, samarbeide for å løse
internasjonale økonomiske, sosiale, kulturelle, humanitære og
handelsrelaterte problemer, samt problemer relatert til
menneskerettigheter. FN ønsker også å være et forum hvor land som ønsker å
løse disse problemene kan samordne sine aktiviteter.
Som en
konsekvens av EUs politiske utvikling, samt EUs og FNs svært like
målsettinger, er det naturlig at EU og FN samarbeider om løsninger på
globale problemer. FN fremmer verdiene demokrati, solidaritet, bærekraftig
utvikling, markedsøkonomi, kulturelt mangfold og rettsstatsprinsipper, som
også er sentrale verdier for EU. Uten om å støtte FN i dette arbeidet, er
det naturlig at EU også støtter andre multilaterale organisasjoner, og
arbeider for multilaterale løsninger på globale problemer.
EU
bidrar aktivt til FNs virksomhet, og samarbeider med alle FNs organer og
programmer innenfor alle aspekter av FNs arbeid over hele verden:
utviklingspolitikk, fredsopprettende arbeid, humanitær bistand, miljø,
menneskerettigheter og kultur. Samlet er EU-landene den største
finansielle bidragsyteren til FN-systemet. EU bidrar med 38 % av FNs
generelle budsjett, mer enn to femtedeler av FNs fredsbevarende
operasjoner og rundt halvparten av alle FN-lands bidrag til FN-fond og
programmer. Et samlet EU har under FNs budsjettforhandlinger i 2000
vedtatt å opprettholde den finansielle støtten.
Tettere
samarbeid mellom EU og FN
EU prioriterer å arbeide gjennom FN. Med utgangspunkt i FN-pakten jobber
EU for at organisasjonens rolle som forkjemper for multilaterale løsninger
på globale problemer opprettholdes.
Dette
gjelder særlig for bistand, men EU og FN jobber også tett sammen på en
rekke andre områder. EU har tatt viktige steg mot å opprette en
hurtigutrykningsstyrke (Rapid Reaction Force) på 60,000 personer som skal
være en del av den felles europeiske sikkerhets- og forsvarspolitikken (ESDP).
Styrken er satt sammen av tropper fra de nasjonale forsvarsstrukturene i
EU-landene. Hurtigutrykningsstyrken kan stilles til rådighet for å bistå
FNs fredsbevarende operasjoner. Dette var tilfellet med “Artemis”; en
militær EU-operasjon i Kongo i juni 2003, som ble igangsatt etter
oppmodning fra FNs generalsekretær Kofi Annan (autorisert av
Sikkerhetsrådets resolusjon nr. 1484). Denne EU-operasjonen reflekterer
hvordan EU, i samarbeid med FN, kan bidra i krisehåndtering. EU skal også
opprette såkalte ”innsatsstyrker” innen 2007 som skal bestå av 1,500
personer per styrke og som skal kunne rykke ut på meget kort varsel om det
skulle være behov for det. Styrkene er først og fremst tiltenkt en rolle i
sikkerhetspolitiske operasjoner som har FN-mandat. EU og FN har også hatt
et nært samarbeid på Balkan i den senere tid. Dette samarbeidet vil
fortsette, blant annet gjennom FN-styrken i Kosovo (UNMIK), hvor EU har
ansvar for gjenoppbygging, gjennom EUs politistyrke og senere
militæroperasjon (Althea) i Bosnia og Hercegovina samt EUs første
militæroperasjon, ’Concordia’ i Makedonia.
Andre
eksempler på samarbeid av nyere dato:
• EU er en viktig støttespiller for FN i kampen mot terrorisme, blant
annet gjennom FNs antiterrorkomité. EU deltar også i en rekke konvensjoner
om terrorisme, særlig i etterkant og som følge av 11. september 2001. EU
er også hovedbidragsyteren til gjenoppbygging av og humanitær bistand til
Afghanistan. EUs bidrag kan ses i henhold til Bonn-avtalen som ble
forhandlet frem i 2001 under FNs ledelse og støttet av Sikkerhetsrådets
resolusjon nr. 1383.
• Både EU og FN er involvert i fredsprosessen i Midtøsten som medlemmer av
”Kvartetten” bestående av EU, Russland, USA og FN. Kvartetten stod bak
”veikartet for fred” mellom Israel og Palestina.
• Våren 2001 la Europakommisjonen frem en rapport; ”Et effektivt samarbeid
med FN på utviklings- og humanitære spørsmål”. Målet var at EUs
utviklingspolitikk innenfor FN-systemet skulle bli mer effektiv. Dette har
gitt positive resultater og ført til at en ny økonomisk og administrativ
rammeavtale mellom Europakommisjonen og FN ble signert i mai 2003. Denne
avtalen, sammen med andre tiltak for å skape et godt samarbeidsgrunnlag,
vil bane vei for et strategisk samarbeid i utviklings- og humanitære
spørsmål med en rekke FN- organer, fond og programmer.
• FNs generalsekretærs innsats i arbeidet med å finne en løsning på
problemene på Kypros har vært viktig for EU. Den sørlige delen av Kypros
ble EU-medlem 1. mai 2004.
EU ønsker
en mer helhetlig oppfølging av alle store FN-konferanser. Målet er å gjøre
evalueringsprosessene mer rasjonelle og håndterbare og styrke den
politiske betydning av eventuelle oppfølgingstiltak.
EU setter
også FN-saker på agendaen, ved behov, under sine toppmøter med viktige
land i verden. Et eksempel er EU og USAs felles initiativ mot HIV/AIDS.
EUs
rolle i FN
I FN kan bare stater være medlemmer. Alle EUs medlemsland er individuelle
medlemmer av FN
Mange har vært medlemmer helt siden FN ble opprettet i 1945. Det
EU-medlemslandet som har formannskapet i Det europeiske råd representerer
EU. Under den nåværende ordningen roterer Formannskapet hver sjette måned.
I
Sikkerhetsrådet har EU-land som har permanent eller midlertidig plass
mulighet til å forsvare og å representere EUs standpunkter. For å sikre
kontinuitet i arbeidet har Rådet opprettet et kontaktkontor i FN-systemet,
samt et kontor i Genève.
Det
europeiske fellesskap (EF) fikk observatørstatus på FNs 29.
generalforsamling i 1974. EU blir representert av Europakommisjonen, som
med sine delegasjoner har til en rekke FN-organer. Som observatør har EU
ikke stemmerett i FNs generalforsamling eller i de fleste av de
spesialiserte FN-organene. EU deltar imidlertid i mer enn 50 multilaterale
FN-avtaler og konvensjoner som den eneste ikke-statlige deltaker. I 1991
ble EU fullverdig medlem i FNs organisasjon for ernæring og landbruk.
Dette var første gang EU ble anerkjent som et fullverdig og
stemmeberettiget medlem av et FN-organ. Høsten 2003 la Kommisjonen frem
meldingen ”EU og FN: et argument for multilateralt samarbeid” for
Europaparlamentet og Rådet. Meldingen legger frem forslag til hvordan
forholdet mellom EU og FN bør utvikle seg. Det europeiske råd har ved en
rekke anledninger understreket at effektiv multilateralisme, med et sterkt
FN, skal være et sentralt element i EUs eksterne relasjoner, Dette ble
også understreket i EUs sikkerhetsstrategi som ble vedtatt i desember
2003. EU og FN la også frem en felleserklæring 24. september 2003 om
samarbeid i krisehåndtering. Denne felleserklæringen danner grunnlaget for
økt samarbeid på dette området. Det europeiske råd har også understrekt
behovet for at felleserklæringen om krisehåndtering omsettes i praktisk
handling.
Hvordan
arbeider EU i FN?
Etableringen av den
felles utenriks- og sikkerhetspolitikken i EU har påskyndet behovet for
økt koordinering og samkjøring av medlemslandenes, Rådets og Kommisjonens
handlinger i FN. EU oppfordrer medlemslandene å fremme felles standpunkter
slik at de samlet styrker sin innflytelse i verden. EU-medlemmene
koordinerer sin opptreden i de viktigste komiteene i FN. Det avholdes mer
enn 1000 interne EU-koordineringsmøter hvert år i New York og Genève for å
forberede og avklare EU-standpunkt. EU har også uttalt seg samlet i
oppfølgingen av alle store konferanser og toppmøter som har vært avholdt
siden begynnelsen av 1990-tallet.
Parallelt
med at EUs FUSP har utviklet seg og blitt mer og mer reel, har EU-landene
i FNs sikkerhetsråd i økende grad tatt hensyn til EU-dimensjonen i de
globale sikkerhetsspørsmålene hvor EU har et felles standpunkt. Artikkel
19 i Nicetraktaten sier at de EU medlemmene som er medlemmer av FNs
sikkerhetsråd skal opptre samlet og holde de andre medlemslandene
informert. De skal også forsvare EUs standpunkt og interesser. EUs felles
synspunkter offentliggjøres under åpne møter i Sikkerhetsrådet ved felles
uttalelser fra EUs formannskap. I forslag til forfatningstraktaten vil EUs
utenriksminister gjøre denne jobben.
Formannskapets rolle er spesielt viktig i denne forbindelsen. Det er
ansvarlig for den daglige koordineringen i EU og representerer EU på de
fleste av FNs arbeidsområder. Europakommisjonen er også aktivt involvert i
FN-systemet. Den arbeider blant annet sammen med formannskapet for å
representere EUs synspunkter på forskjellige områder, spesielt innen
utvikling, miljø og humanitær bistand. Europakommisjonen har også et
spesielt ansvar for å representere EU på områdene handel, fiskeri og
landbruk. Når EU møter land eller regionale grupperinger i diplomatiske
sammenhenger, representeres EU som regel av Troikaen. Troikaen består av
formannskapet, sekretariatet i Rådet, Europakommisjonen og det innkommende
formannskapet.
EU
stemmer samlet i FNs generalforsamling
EU uttaler seg nesten alltid med en stemme i FNs generalforsamling. EUs
mål er enstemmighet innen spørsmål fra globalisering og
menneskerettigheter til utvikling og nedrustning. Fra midten av 1990-talet
har EU stått samlet bak ca. 95 % av alle resolusjoner vedtatt av FNs
generalforsamling. Av de 15 til 25 % av resolusjonene som faktisk går til
votering i generalforsamlingen hvert år stemmer EU enstemmig i
gjennomsnitt 4 av 5 tilfeller. Til og med på omstridte tema som Midtøsten
har EU stått samlet i nesten alle saker det siste tiåret. EUs utvidelse
har også ført til en økende grad av samkjøring mellom nye og gamle
EU-land.
De
fleste av de nye medlemslandene hadde allerede før de signerte
tiltredelsesavtaler 16. april 2003, stemt sammen med EU i FNs
generalforsamling. Tyrkia, som begynner medlemskapsforhandlinger 3.
oktober 2005, arbeider også tett med EU. Alle nåværende og tidligere
kandidatland har i økende grad assosiert seg med EUs uttalelser i FN de
siste årene. Dette har også til en stor grad vært gjeldende for Norge,
Island og Liechtenstein, som er knyttet til EU gjennom EØS-samarbeidet.
9. mai 1950 la den franske
utenriksministeren Robert Schuman frem Schumanplanen som gikk ut på at
franske og tyske kull- og stålindustrier skulle plasseres under en
felles myndighet. Dette markerte starten på Det europeiske fellesskap,
og 9. mai feires hvert år som ”Europas dag”.
Belgia, Danmark, Frankrike, Hellas, Luxembourg, Nederland, Storbritannia
og Polen: 1945; Sverige: 1946; Østerrike, Finland, Irland, Italia,
Portugal, Spania og Ungarn: 1955; Kypros: 1960; Malta: 1964; Tyskland:
1973; Estland, Latvia og Litauen: 1991; Slovenia: 1992; Tsjekkia og
Slovakia: 1993. EF har hatt permanent observatørstatus i FN siden 1974.
Tilbake til
oversikt
Sist oppdatert: 12.07.2005
Denne nettpublikasjonen er basert på The
enlarging
European Union at the United Nations: Making multilateralism matter,
utgitt i 2004 av Europakommisjonens generaldirektorat for
utenriksrelasjoner. Originalen finnes på engelsk
her (pdf.). Utskriftsvennlig utgave finnes
her (pdf.)
|