The European Union in the World Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island
  [NO]  IS EN Forside |   Lenker |   Kontakt oss 
Om oss
EUs programmer
Presse   

EU-FN: Multilateralt samarbeid i praksis

 

EU og FN: en oversikt

EU og FN: utviklingssamarbeid

Humanitær bistand 

Miljø og bærekraftigutvikling

Fredsbevaring og konfliktforebygging

Kampen mot terrorisme og internasjonal kriminalitet

EU og menneskerettighetene

EU og FN: handel og utvikling

Forkortelser og organisasjoner

EU-FN - siste nytt


EU OG FN: EN OVERSIKT

EU på verdensarenaen
Den europeiske union (EU) ønsker et stabilt og fredelig Europa og vil samtidig styrke sitt nærvær på den internasjonale arena for mer effektivt å bidra til fred og utvikling i verden.

Det europeiske fellesskap ble opprettet på 1950-tallet ([1]). Målet var å hindre en ny krig på kontinentet. Fred, stabilitet og velfred skulle sikres gjennom økonomiske og politisk integrasjon. Parallelt har EU åpnet opp for at flere land kan slutte seg til fellesskapet. I EUs historie har det til nå blitt gjennomført fire store utvidelser. Den siste fant sted i 2004 med 10 nye medlemsland, og EU åpner for at flere land kan få innpass. Dette er med på å sikre stabilitet og fred i Europa. I dag er EU verdens største handelsområde med et felles marked og en felles valuta for 12 av medlemslandene, og har en befolkning på 450millioner. Dette gjør EU til en viktig aktør i verden og gir EU en mulighet til å spille en rolle i internasjonale fora.

EU har spesielt vært opptatt av å knytte nære bånd til FN-systemet, både gjennom å stå sammen med og jobbe gjennom FNs programmer og organer. Samlet representerer EU-25 mer enn en åttendedel av alle stemmene i FNs generalforsamling (UNGA).

FNs hovedmålsettinger er å opprettholde internasjonal fred og stabilitet, utvikle gode relasjoner mellom nasjoner, samarbeide for å løse internasjonale økonomiske, sosiale, kulturelle, humanitære og handelsrelaterte problemer, samt problemer relatert til menneskerettigheter. FN ønsker også å være et forum hvor land som ønsker å løse disse problemene kan samordne sine aktiviteter.

Som en konsekvens av EUs politiske utvikling, samt EUs og FNs svært like målsettinger, er det naturlig at EU og FN samarbeider om løsninger på globale problemer. FN fremmer verdiene demokrati, solidaritet, bærekraftig utvikling, markedsøkonomi, kulturelt mangfold og rettsstatsprinsipper, som også er sentrale verdier for EU. Uten om å støtte FN i dette arbeidet, er det naturlig at EU også støtter andre multilaterale organisasjoner, og arbeider for multilaterale løsninger på globale problemer.

EU bidrar aktivt til FNs virksomhet, og samarbeider med alle FNs organer og programmer innenfor alle aspekter av FNs arbeid over hele verden: utviklingspolitikk, fredsopprettende arbeid, humanitær bistand, miljø, menneskerettigheter og kultur. Samlet er EU-landene den største finansielle bidragsyteren til FN-systemet. EU bidrar med 38 % av FNs generelle budsjett, mer enn to femtedeler av FNs fredsbevarende operasjoner og rundt halvparten av alle FN-lands bidrag til FN-fond og programmer. Et samlet EU har under FNs budsjettforhandlinger i 2000 vedtatt å opprettholde den finansielle støtten.

Tettere samarbeid mellom EU og FN
EU prioriterer å arbeide gjennom FN. Med utgangspunkt i FN-pakten jobber EU for at organisasjonens rolle som forkjemper for multilaterale løsninger på globale problemer opprettholdes.

Dette gjelder særlig for bistand, men EU og FN jobber også tett sammen på en rekke andre områder. EU har tatt viktige steg mot å opprette en hurtigutrykningsstyrke (Rapid Reaction Force) på 60,000 personer som skal være en del av den felles europeiske sikkerhets- og forsvarspolitikken (ESDP). Styrken er satt sammen av tropper fra de nasjonale forsvarsstrukturene i EU-landene. Hurtigutrykningsstyrken kan stilles til rådighet for å bistå FNs fredsbevarende operasjoner. Dette var tilfellet med “Artemis”; en militær EU-operasjon i Kongo i juni 2003, som ble igangsatt etter oppmodning fra FNs generalsekretær Kofi Annan (autorisert av Sikkerhetsrådets resolusjon nr. 1484). Denne EU-operasjonen reflekterer hvordan EU, i samarbeid med FN, kan bidra i krisehåndtering. EU skal også opprette såkalte ”innsatsstyrker” innen 2007 som skal bestå av 1,500 personer per styrke og som skal kunne rykke ut på meget kort varsel om det skulle være behov for det. Styrkene er først og fremst tiltenkt en rolle i sikkerhetspolitiske operasjoner som har FN-mandat. EU og FN har også hatt et nært samarbeid på Balkan i den senere tid. Dette samarbeidet vil fortsette, blant annet gjennom FN-styrken i Kosovo (UNMIK), hvor EU har ansvar for gjenoppbygging, gjennom EUs politistyrke og senere militæroperasjon (Althea) i Bosnia og Hercegovina samt EUs første militæroperasjon, ’Concordia’ i Makedonia.

Andre eksempler på samarbeid av nyere dato:
• EU er en viktig støttespiller for FN i kampen mot terrorisme, blant annet gjennom FNs antiterrorkomité. EU deltar også i en rekke konvensjoner om terrorisme, særlig i etterkant og som følge av 11. september 2001. EU er også hovedbidragsyteren til gjenoppbygging av og humanitær bistand til Afghanistan. EUs bidrag kan ses i henhold til Bonn-avtalen som ble forhandlet frem i 2001 under FNs ledelse og støttet av Sikkerhetsrådets resolusjon nr. 1383.
• Både EU og FN er involvert i fredsprosessen i Midtøsten som medlemmer av ”Kvartetten” bestående av EU, Russland, USA og FN. Kvartetten stod bak ”veikartet for fred” mellom Israel og Palestina.
• Våren 2001 la Europakommisjonen frem en rapport; ”Et effektivt samarbeid med FN på utviklings- og humanitære spørsmål”. Målet var at EUs utviklingspolitikk innenfor FN-systemet skulle bli mer effektiv. Dette har gitt positive resultater og ført til at en ny økonomisk og administrativ rammeavtale mellom Europakommisjonen og FN ble signert i mai 2003. Denne avtalen, sammen med andre tiltak for å skape et godt samarbeidsgrunnlag, vil bane vei for et strategisk samarbeid i utviklings- og humanitære spørsmål med en rekke FN- organer, fond og programmer.
• FNs generalsekretærs innsats i arbeidet med å finne en løsning på problemene på Kypros har vært viktig for EU. Den sørlige delen av Kypros ble EU-medlem 1. mai 2004.

EU ønsker en mer helhetlig oppfølging av alle store FN-konferanser. Målet er å gjøre evalueringsprosessene mer rasjonelle og håndterbare og styrke den politiske betydning av eventuelle oppfølgingstiltak.

EU setter også FN-saker på agendaen, ved behov, under sine toppmøter med viktige land i verden. Et eksempel er EU og USAs felles initiativ mot HIV/AIDS.

EUs rolle i FN
I FN kan bare stater være medlemmer. Alle EUs medlemsland er individuelle medlemmer av FN
([2]). Mange har vært medlemmer helt siden FN ble opprettet i 1945. Det EU-medlemslandet som har formannskapet i Det europeiske råd representerer EU. Under den nåværende ordningen roterer Formannskapet hver sjette måned.

I Sikkerhetsrådet har EU-land som har permanent eller midlertidig plass mulighet til å forsvare og å representere EUs standpunkter. For å sikre kontinuitet i arbeidet har Rådet opprettet et kontaktkontor i FN-systemet, samt et kontor i Genève.

Det europeiske fellesskap (EF) fikk observatørstatus på FNs 29. generalforsamling i 1974. EU blir representert av Europakommisjonen, som med sine delegasjoner har til en rekke FN-organer. Som observatør har EU ikke stemmerett i FNs generalforsamling eller i de fleste av de spesialiserte FN-organene. EU deltar imidlertid i mer enn 50 multilaterale FN-avtaler og konvensjoner som den eneste ikke-statlige deltaker. I 1991 ble EU fullverdig medlem i FNs organisasjon for ernæring og landbruk. Dette var første gang EU ble anerkjent som et fullverdig og stemmeberettiget medlem av et FN-organ. Høsten 2003 la Kommisjonen frem meldingen ”EU og FN: et argument for multilateralt samarbeid” for Europaparlamentet og Rådet. Meldingen legger frem forslag til hvordan forholdet mellom EU og FN bør utvikle seg. Det europeiske råd har ved en rekke anledninger understreket at effektiv multilateralisme, med et sterkt FN, skal være et sentralt element i EUs eksterne relasjoner, Dette ble også understreket i EUs sikkerhetsstrategi som ble vedtatt i desember 2003. EU og FN la også frem en felleserklæring 24. september 2003 om samarbeid i krisehåndtering. Denne felleserklæringen danner grunnlaget for økt samarbeid på dette området. Det europeiske råd har også understrekt behovet for at felleserklæringen om krisehåndtering omsettes i praktisk handling.

Hvordan arbeider EU i FN?
Etableringen av den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken i EU har påskyndet behovet for økt koordinering og samkjøring av medlemslandenes, Rådets og Kommisjonens handlinger i FN. EU oppfordrer medlemslandene å fremme felles standpunkter slik at de samlet styrker sin innflytelse i verden. EU-medlemmene koordinerer sin opptreden i de viktigste komiteene i FN. Det avholdes mer enn 1000 interne EU-koordineringsmøter hvert år i New York og Genève for å forberede og avklare EU-standpunkt. EU har også uttalt seg samlet i oppfølgingen av alle store konferanser og toppmøter som har vært avholdt siden begynnelsen av 1990-tallet.

Parallelt med at EUs FUSP har utviklet seg og blitt mer og mer reel, har EU-landene i FNs sikkerhetsråd i økende grad tatt hensyn til EU-dimensjonen i de globale sikkerhetsspørsmålene hvor EU har et felles standpunkt. Artikkel 19 i Nicetraktaten sier at de EU medlemmene som er medlemmer av FNs sikkerhetsråd skal opptre samlet og holde de andre medlemslandene informert. De skal også forsvare EUs standpunkt og interesser. EUs felles synspunkter offentliggjøres under åpne møter i Sikkerhetsrådet ved felles uttalelser fra EUs formannskap. I forslag til forfatningstraktaten vil EUs utenriksminister gjøre denne jobben.

Formannskapets rolle er spesielt viktig i denne forbindelsen. Det er ansvarlig for den daglige koordineringen i EU og representerer EU på de fleste av FNs arbeidsområder. Europakommisjonen er også aktivt involvert i FN-systemet. Den arbeider blant annet sammen med formannskapet for å representere EUs synspunkter på forskjellige områder, spesielt innen utvikling, miljø og humanitær bistand. Europakommisjonen har også et spesielt ansvar for å representere EU på områdene handel, fiskeri og landbruk. Når EU møter land eller regionale grupperinger i diplomatiske sammenhenger, representeres EU som regel av Troikaen. Troikaen består av formannskapet, sekretariatet i Rådet, Europakommisjonen og det innkommende formannskapet.

EU stemmer samlet i FNs generalforsamling
EU uttaler seg nesten alltid med en stemme i FNs generalforsamling. EUs mål er enstemmighet innen spørsmål fra globalisering og menneskerettigheter til utvikling og nedrustning. Fra midten av 1990-talet har EU stått samlet bak ca. 95 % av alle resolusjoner vedtatt av FNs generalforsamling. Av de 15 til 25 % av resolusjonene som faktisk går til votering i generalforsamlingen hvert år stemmer EU enstemmig i gjennomsnitt 4 av 5 tilfeller. Til og med på omstridte tema som Midtøsten har EU stått samlet i nesten alle saker det siste tiåret. EUs utvidelse har også ført til en økende grad av samkjøring mellom nye og gamle EU-land.

De fleste av de nye medlemslandene hadde allerede før de signerte tiltredelsesavtaler 16. april 2003, stemt sammen med EU i FNs generalforsamling. Tyrkia, som begynner medlemskapsforhandlinger 3. oktober 2005, arbeider også tett med EU. Alle nåværende og tidligere kandidatland har i økende grad assosiert seg med EUs uttalelser i FN de siste årene. Dette har også til en stor grad vært gjeldende for Norge, Island og Liechtenstein, som er knyttet til EU gjennom EØS-samarbeidet.


[1] 9. mai 1950 la den franske utenriksministeren Robert Schuman frem Schumanplanen som gikk ut på at franske og tyske kull- og stålindustrier skulle plasseres under en felles myndighet. Dette markerte starten på Det europeiske fellesskap, og 9. mai feires hvert år som ”Europas dag”.

[2] Belgia, Danmark, Frankrike, Hellas, Luxembourg, Nederland, Storbritannia og Polen: 1945; Sverige: 1946; Østerrike, Finland, Irland, Italia, Portugal, Spania og Ungarn: 1955; Kypros: 1960; Malta: 1964; Tyskland: 1973; Estland, Latvia og Litauen: 1991; Slovenia: 1992; Tsjekkia og Slovakia: 1993. EF har hatt permanent observatørstatus i FN siden 1974.

Tilbake til oversikt

Sist oppdatert: 12.07.2005

Denne nettpublikasjonen er basert på The enlarging European Union at the United Nations: Making multilateralism matter, utgitt i 2004 av Europakommisjonens generaldirektorat for utenriksrelasjoner. Originalen finnes på engelsk her (pdf.). Utskriftsvennlig utgave finnes her (pdf.)