Den felles forsvars og
sikkerhetspolitikken
EUs
«felles utenriks- og sikkerhetspolitikk»
(FUSP) ble innført med traktaten om Den europeiske union
(Maastricht-traktaten) i 1993 etter over 20 års politisk samarbeid mellom
EU-landene.
Siden
1993 har Ministerrådet vedtatt ca. 70 felles
standpunkter til ulike politiske saker, fra Balkanlandene via Øst-Timor
til ikke-spredning av kjernefysiske våpen og kamp mot terrorisme. Når
felles standpunkter først er vedtatt, har medlemslandene plikt til å
overholde dem. Formannskapet forsvarer dem i FN og andre internasjonale
fora. I samme periode har Rådet vedtatt omkring 50 felles
handlinger, bl.a. vedrørende minerydding i Afrika og andre deler av
verden. EU har også sine spesialutsendinger til en rekke kriseområder,
bl.a. på Balkan og i Midtøsten.
Da
Amsterdamtraktaten trådte i kraft i 1999 fikk Det europeiske råd (stats-
og regjeringssjefene) myndighet til å fastlegge mer langsiktige
strategier for visse land og områder. Det ble utarbeidet en
felles strategi for Russland og Ukraina i 1999 og for
Middelhavslandene i 2000.
Innenfor
FUSP har man kommet langt med å utarbeide en felles europeisk sikkerhets-
og forsvarspolitikk (ESDP). For
å gjøre det lettere å håndtere krisesituasjoner både i nærliggende
områder eller lenger ute i verden, arbeider EU med å opprette en
spesiell militær utrykningsstyrke (rapid reaction military force) i
samarbeid med NATO som på kort varsel skal kunne sendes ut for å løse
fredsbevarende oppgaver. Med en slik styrke vil EU kunne utvide sine nåværende
innsatsmuligheter som omfatter politiaksjoner, grensekontroll og humanitær
hjelp til sivilbefolkningen.
Et strategisk konsept for EU
På EU-toppmøtet i Thessaloniki i juni ble det lagt frem et
unikt dokument – et første utkast til et strategisk konsept for EUs
utenriks-, sikkerhets og forsvarspolitikk. Det er første gang en slik
doktrine utarbeides for EU. Dokumentet presenterer Europas nye
trusselbilde og prinsippene for Europas felles utenriks- og
sikkerhetspolitikk. Les mer her |