EUs bistandspolitikk: Fattigdomsbekjempelse og utvikling

Utenrikspolitikk dreier seg om mye mer enn støtte, men med det store omfanget den økonomiske bistanden etter hvert har fått, er dette en viktig faktor. EU er i dag størst innen humanitær bistand og den femte største bidragsyteren etter USA, Japan, Tyskland og Frankrike.

EU og medlemslandene står totalt for 55% av den samlede offentlige utviklingsbistand på internasjonalt plan og for mer enn 2/3 av bidragene. For 30 år siden forvaltet Kommisjonen og Den europeiske investeringsbank 7% av den samlede europeiske bistanden. I dag snakker vi om 17%. I alt administrerer Kommisjonen et årlig bistandsbudsjett på 9,6 milliarder euro (nesten NOK 80 milliarder).

EUs bistand var opprinnelig sentrert rundt medlemslandenes tidligere kolonier i Afrika, Vestindia og Stillehavet. Nå er bistanden blitt mer global. 2/3 av støtten går til Sentral- og Øst-Europa og landene i det tidligere Sovjetunionen, Balkanlandene, Midtøsten, Middelhavsregionen, Asia og Latin-Amerika. Det gis ikke bare støtte til utvikling, men også til gjenoppbygging, oppretting av institusjoner, makroøkonomiske programmer og fremming av menneskerettighetene.

EUs støtte til andre land er med andre ord svært omfattende. Bare i 1999 dreide det seg om 44.500 prosjekter. Det store omfanget har gitt grobunn for alvorlige logistiske problemer. Dette er forverret av at EUs støtte nesten ble tredoblet i perioden mellom 1990 og 2000 mens antall medarbeidere knapt nok ble fordoblet. Dette er bakgrunnen for at Kommisjonen i 2001 gjennomfører en grundig gjennomgang og reform av sine administrative prosedyrer for å få hjelpen raskere frem, forbedre kvaliteten og gjøre bistanden mer målrettet.

EUs humanitære arbeid har fått en stadig viktigere posisjon i løpet av de seneste ti årene og utgjør nå et viktig aspekt ved politikken utad. Det humanitære arbeidet koordineres og tilrettelegges av EUs Kontor for Humanitær Bistand (ECHO). Formålet er å skaffe til veie effektiv humanitær bistand til ofre for naturkatastrofer og væpnede konflikter. ECHO er i dag den største bidragsyteren av humanitær bistand på verdensbasis.

Støtten fra ECHO formidles via kontorets partnere – FNs organer, over 170 ikke-statlige organisasjoner (NGOere), slik som Oxfam og Leger uten Grenser og andre internasjonale organisasjoner. Siden 1992 har ECHO inngått over 7.500 enkeltstående støttekontrakter til en verdi av nesten 5 milliarder euro vedrørende finansiering av humanitær bistand til mer enn 85 land. Støtten ytes på like vilkår, og hensikten er at den skal komme alle nødlidende til gode, uavhengig av rase, kjønn, religion eller politisk tilhørighet. Den ytes i form av livsviktige forsyninger, mat, medisin og medisinsk utstyr samt tjenesteytelser, bl.a. legehjelp, assistanse til vannrensing og logistisk assistanse.

ECHO vurderer behovet for humanitære aksjoner og overvåker iverksettelsen av konkrete prosjekter. De fremmer og koordinerer katastrofeforebyggende tiltak gjennom utdanning av spesialister, styrking av institusjoner og gjennomføring av mikroprosjekter på forsøksstadiet. De finansierer initiativ vedrørende rydding av landminer. ECHO yter også støtte til informasjonstiltak og opplysningskampanjer som skal forbedre kunnskapen om humanitære spørsmål.

Nødhjelpen kan ikke sees separat fra den mer langsiktige gjenoppbyggingen, og ECHOs politikk er derfor å minske de aktuelle lands sårbarhet og stimulere de land som mottar humanitær bistand til å bli mer selvforsynte slik at de ikke blir avhengige av hjelp utenfra. Til dette formålet hjelper ECHO til med å utarbeide egnede langsiktige strategier.