Den europeiske union: En global partner

I 1999 sto EU for en femtedel av den totale eksporten og er dermed den største handelspartneren i verden. EU har helt fra starten av lagt spesiell vekt på å fjerne handelsbarrierer mellom de enkelte medlemslandene ut fra betraktningen om at det vil fremme økonomisk vekst og velferd, både for landene som helhet og for den enkelte borger. EU har fulgt samme prinsipper på verdensbasis.

Tallene taler for seg selv. Det multilaterale handelssystemet er blitt stadig mer liberalisert takket være de internasjonale forhandlingene som har funnet sted de seneste femti årene. I dette tidsrommet har verdenshandelen økt 17 ganger, verdensproduksjonen er blitt mer enn firedoblet, inntekt pr. innbygger er fordoblet på verdensbasis og industrilandenes gjennomsnittlige tollavgifter er falt fra 40% i 1940 til under 4%.

Liberaliseringen av den multilaterale handelen vil etter EUs oppfatning kunne føre til markante fordeler for den globale økonomien, noe som spesielt bør komme utviklingslandene til gode. EU anslår at den økonomiske veksten som oppnås gjennom liberaliseringen av handelen vil kunne resultere i en vesentlig forbedring av de sosiale forholdene over hele verden og medvirke til å skape en bærekraftig utvikling.

EU er en forkjemper for at denne utviklingen skal fortsette og arbeider for en bredest mulig dagsordenen under neste runde i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) der 137 land deltar. Selv om ministermøtet i Seattle i desember 1999 ikke fikk det utfallet som var ønsket, mener EU fremdeles at det bør tas utgangspunkt i en bred dagsorden på grunn av de betydelige fordelene som dette kan resultere i.

Europakommisjonen offentliggjorde resultatene av to undersøkelser i forkant av Seattle-konferansen. Konklusjonen var at en ytterligere liberalisering av handelen ville kunne medvirke til å skape en bærekraftig utvikling og øke velstanden på verdensbasis med opptil 420 milliarder euro årlig. Dette tilsvarer at det globale BNP hvert år økes med en økonomi tilsvarende Korea eller Nederland. Økonomisk vekst vil være til gavn for sysselsettingen, noe EU selv har vist ved å skape en halv million nye arbeidsplasser etter at EUs egne handelsbarrierer ble avskaffet.

En friere verdenshandel kan bety flere forretningsmuligheter, en mer effektiv fordeling av ressursene og økt velstand. Lavere tollsatser vil gjøre det mulig for virksomhetene å utnytte eksportpotensialet i større grad fordi handelsstrømmene da vil styres av kvalitet, pris og service og ikke hindres av kunstige barrierer i form av bl.a. toll. Økt konkurranse vil føre til flere valgmuligheter for forbrukerne og lavere priser.

Verdens Handelsorganisasjon

I de kommende WTO-forhandlingene går EU inn for en bred dagsorden slik at forhandlingene ikke kun skal dreie seg om landbruk og tjenesteytelser, noe som var tilfelle i den siste Uruguay-runden. Det er behov for å diskutere så vel tradisjonelle som nye saksområder for å gjøre drøftelsene mer relevante for samtlige deltakere og møte de krav som stilles til økonomien i det 21. århundre.

EU trakk to konklusjoner av de mislykkede forhandlingene i Seattle. For det første er den tiden forbi da en håndfull større handelsnasjoner innbyrdes kunne inngå avtaler og kreve at den øvrige del av verden overholdt dem. Andre land – spesielt utviklingslandene – krever nå med rette å få større innflytelse i prosessen.

For det andre er det behov for en reform av WTO. Organisasjonen bør gjøres mer vidtfavnende, åpen, effektiv og ansvarlig. WTOs regelverk bør skrives om, og det sivile samfunn trekkes inn mer aktivt slik at det ikke kun tas hensyn til handel og utvikling, men også til miljøet og sosiale spørsmål.

En ny runde WTO-forhandlinger bør etter EUs oppfatning inneholde minst fire hovedområder for å være tilstrekkelig omfattende og for å oppnå et tilfredsstillende resultat. EUs målsettinger for runden er:

·        Å forbedre markedsadgangen i vid forstand, også innenfor landbruk, tjenesteytelser og produkter som ikke kommer fra landbruket

·        Å lage regler for en rekke nye områder, deriblant investeringer, konkurranse og fremme av handelen

·        Å fokusere mer på utvikling ved å lette markedsadgangen og særlig forbedre reglene og preferanseordningene som utviklingslandene omfattes av, samt sikre at nye avtaler fremmer utvikling for de fattigste

·        Å ta fatt på en rekke samfunnsmessige utfordringer som opptar det sivile samfunn ved å klargjøre WTOs regelverk for handels- og miljøavtaler, merking, folkehelse og bruk av føre var - prinsippet. Målet bør være å sikre at reglene er samstemte og at tiltak ikke innebærer vilkårlig eller uberettiget forskjellsbehandling mellom landene.

Globaliseringsprosessen kan ikke stanses, og økonomien må tilpasses for å overleve. EU kan imidlertid ikke gå med på at markedskreftene skal kunne diktere folks liv og kultur og til og med kunne true samfunn og grunnleggende verdier. Derfor arbeider EU for å forene måten våre samfunn og verdier forvaltes på og behovet for modernisering og globalisering.

I den forbindelse ser Kommisjonen WTO med sine over 130 medlemsland og ytterligere 30 land på ventelisten som en sentral institusjon som vil kunne bidra til den globale styringen. Den er blant annet viktig når det gjelder fastsettelse av regler og megling i handelstvister.

WTO bør samarbeide tettere med andre internasjonale organisasjoner for å fremme det overordnede målet om bærekraftig utvikling og medvirke til å redusere forskjellene nasjonalt og internasjonalt. Derfor støtter EU regelmessige drøftelser om forholdet mellom handel og sosial utvikling, inkludert grunnleggende standarder på arbeidsmarkedet. EU støtter positive tiltak som kan fremme arbeidstakernes rettigheter og er mot alle proteksjonistiske og sanksjonsbaserte tilnærminger.