The European Union in the World Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island
  [NO]  IS EN Forside |   Lenker |   Kontakt oss 
EUs programmer
Presse    

Norge og Europa - grenser for suverenitet

Utenrikskommissær Chris Patten om Norge (10. januar 2001)

Utvidelsen av EU og Norge

Debattene i EU om legitimitet og demokrati er ifølge utenrikskommissær Chris Patten nødvendig fordi EU står overfor sin hittil største utfordring: utvidelsen. - Dette er det største bidraget EU kan gjøre til europeisk og global stabilitet. Forsoning og sikkerhet er kjernen til det europeiske prosjektet. I lang tid gjaldt dette kun halve kontinentet, men vi er nå kommet et langt skritt på veien til å gjenforene Europa slik at Europa blir det samme som EU.

Også Norge vil tjene på et utvidet EU. I tillegg til utsiktene til økt og varig stabilitet på hele kontinentet, vil det også åpne seg nye muligheter for handel og samarbeid. Utvidelsen av EU betyr selvfølgelig også utvidelse av EØS. Men Chris Patten mener at det kan være på sin plass å minne om at også balansen i EØS vil endres. EØS-avtalen ble utviklet som et opplegg mellom EFs 12 og EFTAs 6 land. Det er nå et 15 - 3 arrangement. Med et EU på 27 medlemmer vil det være 480 millioner innbyggere sammenliknet med 4,8 millioner i Norge, Island og Liechtenstein. Det er naturlig at den relative oppmerksomheten om EØS-saker vil minske.

Sett i dette lyset antar Patten at norsk medlemskap etter hvert kan synes mer ønskelig, men han understreker at han ikke er på noe rekrutteringsoppdrag. - Som vi har sett og som dere vet fra tidligere erfaring, lar EU døren stå åpen. Men vi prøver ikke å dra inn folk fra gatene...

Halvt inne og halvt ute?

Med utvidelsen blir EU mer mangfoldig. Medlemslandene vil ønske frihet til å utvikle og realisere sine egne ambisjoner innen EU-rammeverket. Dette er blitt kjent som “fleksibel integrasjon” og kan sees på som nok en måte å forbedre EUs legitimitet ved å la medlemsland gå så langt som innbyggerne ønsker i de retningene de vil bevege seg i. Utenrikskommissæren minnet imidlertid om at disse ordningene kun gjelder for EUs medlemmer. Fleksible ordninger et etablert for å tjene de forskjellige politiske omstendigheten og ønskene innen unionen. Fra utsiden må dere forhandle med EU som en enhet. For dem som er innenfor er det mye større rom for tilpasning. - Men dere kan ikke være halvt inne og halvt ute.

- Ved å bli med i EØS ga dere opp en del av deres suverenitet til en felles, større struktur. Men dere har svært begrenset spillerom på utviklingen av politikk i denne større strukturen. Dere tar ikke del i den politiske diskusjonen i Ministerrådet på EØS-relevante saker. Chris Patten påpekte forskjellen mellom teoretisk, de jure suverenitet, og praktisk, de facto suverenitet. Han har lite til overs for harde kamper for å bevare teoretisk suverenitet mens man taper den reelle. Disse suverenitetsspørsmålene er mye framme i britisk debatt, som Patten kjenner godt, og kan også være relevante for den norske situasjonen.

EUs reformprosess

Etter enighet om institusjonelle reformer på Nice-toppmøtet i desember er tiden nå inne for en bredere debatt om hvordan EUs demokrati og legitimitet kan forbedres. Derfor bestemte topplederne seg for et nytt treff i 2004 for å forenkle EUs traktater, for å sikre bedre deltagelse av nasjonale parlamenter, for å klargjøre EUs kompetanse og ansvarsområder og for å vedta EU-borgernes grunnleggende rettigheter. Dette var blant hovedsakene i EUs utenrikskommissær Chris Pattens tale i Oslo 10. januar.

 

EUs utenrikskommissær holdt hovedinnledningen på NHOs årskonferanse der han kommenterte utviklingen i EU og forholdet til Norge. - I de nærmeste årene har Unionen en rekke utfordringer som må diskuteres parallelt. Vi må se på hva vi gjør ved å gjennomgå, videreutvikle eller til og med kutte ut forskjellige politikkområder. Vi må vurdere - og forklare - hvorfor vi handler på disse områdene framfor å overlate dem til nasjonale eller lokale myndigheter, eller til og med internasjonale organisasjoner. Og vi må reflektere over hvordan vi gjør våre ting, både praktisk, prosedyremessig, og slik at handlingene våre oppnår troverdighet og legitimitet blant folk.

Chris Patten mener at planene om å forenkle EU-traktatene er både praktiske og fornuftige. Dette kan bidra til å svekke oppfatningen av at EU-prossessene kun er forståelige for noen få teknokrater. Folk vil nødvendigvis føle seg mer involvert i en prosess som de forstår. Utenrikskommissæren støtter videre planen om å klargjøre EUs kompetanse. - Det er viktig å avgjøre spørsmålet om hvilke ansvarsområder som bør være medlemslandenes og hvilke som kan best løses gjennom kommunale tiltak eller på fellesskapsplan. Traktaten om Den europeiske union definerer grensene for europeisk myndighet, men den gjør ikke det på en måte som beroliger dem som er bekymret for det de ser på som en utvikling mot en “superstat”. Vi bør gjøre det klart at når traktaten sier at EU skal utvikle seg mot “en stadig tettere union mellom Europas folk”, så betyr ikke det at nasjonene skal forsvinne. Europas framtid er å arbeide med nasjonene, ikke undertrykke dem.

Ifølge Patten kan denne gjennomgangen vise at Fellesskapet bør utvide sin myndighet på noen områder. Men man kan likeledes komme til at EU på noen områder bør trekke seg tilbake og overlate beslutningene kun til medlemslandene.

Involvere de nasjonale parlamentene

Chris Patten har i lang tid vært en forkjemper for i større grad å involvere nasjonale parlamenter i den europeiske prosessen. De kan utgjøre en verdifull kilde til legitimitet i forhold til EUs handlinger. Nå snakker imidlertid både parlamentarikere og særlig ministere som om Brussel er en fremmed maskin som man kan legge skylden på for alle tiltak som er upopulære hjemme. Parlamentarikere i alle medlemslandene bør holde regjeringene ansvarlige for ministrenes posisjoner i EU.

Patten støtter forslaget om å etablere et nytt andrekammer i Europaparlamentet bestående av medlemmer fra de nasjonale parlamentene, slik Vaclav Havel og Tony Blair har foreslått. Deres jobb vil være å kontrollere europeisk lovgivning og sikre at nærhetsprinsippet blir etterlevd i praksis. Med andre ord, ingenting bør besluttes på europeisk nivå som kan bli bedre besluttet på nasjonalt nivå.