Politisk bakgrunn
Norges forbindelser til EU blir
hovedsakelig styrt gjennom EØS-avtalen. EØS-avtalen ble gjort gjeldende
fra 1.1.1994 og utvider EUs indre marked til Norge, Island og Liechtenstein.
Landbruks- og fiskeripolitikk er i hovedsak ikke en del av EØS-avtalen.
Relasjoner med Norge gjennom EØS-samarbeidet, så vel som bilaterale
kontakter, er nære og som regel ukompliserte. Norge har også undertegnet
Schengen-avtalen med EU som gjør at nordmenn kan reise fritt over grensene
(bortsett fra til Storbritannia og Irland) uten å vise pass ved grensene.
Den aktuelle situasjonen i forhold til EU
Til tross for at Norge har sagt nei
til medlemskap ved folkeavstemning i 1972 og i 1994 har Norge en tett
tilknytting til det samlede Europa gjennom EØS-avtalen. Norge er medlem av
alle relevante multilaterale organisasjoner inklusiv Nordisk Råd, Barentsrådet,
Det baltiske råd, EFTA, OECD, WTO, Europarådet og OSSE. Landet har etter
hvert fått en solid erfaring med fredsarbeide i konfliktfylte områder
basert på etableringen av Nobels fredspris i 1901, Fridtjof
Nansens humanitære arbeid i Folkeforbundet etter den første
verdenskrig, støtte til FN, betydelig utviklingshjelp og overenskomst i
fredsprosessen i Midtøsten i 1994.
Vanligvis er økonomiske og
handelsrelaterte saker med Norge dekket av EØS-avtalen. Etter mer enn syv
år fungerer avtalen bra, selv om det fra tid til annen oppstår mindre
problemer. EØS-avtalen bringer Norge inn i gruppen av land som EU har tette
forbindelser med, men statusen som nærmeste ikke-medlemsland med spesielt nære
relasjoner har blitt overtatt av de landene som nå forhandler om medlemskap
med EU. Den tette kontakten er bekreftet gjennom tilknytningen til
Schengen-samarbeidet.
Fiskeriforvaltning er ikke en del av
EØS-avtalen og fangstkvoter fordeles gjennom årlige forhandlinger. Når
det gjelder bevaringen av den samlede fiskebestanden er situasjonen svært dårlig
for noen arter og det trengs mye tålmodighetsarbeid for å oppnå enighet
vedrørende administrasjon av dette.
Spørsmålet om EU-medlemskap
EU konstaterer at Norge to ganger har
sagt nei til medlemskap i EU. EU holder døren til medlemskap åpen dersom
Norge skulle ønske det, men det er en intern norsk beslutning som
Europakommisjonen ikke ønsker å blande seg inn i. EU har for tiden sin
fulle oppmerksomhet rettet mot utvidelsen østover, og arbeidet med å
integrere de kommende medlemmene i EU-samarbeidet tar mye av tiden og
ressursene. Om få år vil EU øke medlemstallet fra 15 til 27.
Fakta om Norges forbindelser med Europa
|
1960
|
Medlem av Den europeiske
frihandelsorganisasjonen (EFTA)
|
|
1962
|
Søker om medlemskap i EF
|
|
1967
|
Andre søknad om medlemskap i
EF
|
|
1972 (jan)
|
Signerte avtale for medlemskap
i EF
|
|
1972 (sep)
|
Norge sa nei til medlemskap i
folkeavstemning
|
|
1973
|
Frihandelsavtale med EF
|
|
1992 (mai)
|
Signerte EØS-avtalen
|
|
1994 (jan)
|
EØS-avtalen trådte i kraft
|
|
1994 (mar)
|
Signerte avtale om medlemskap i
EU
|
|
1994 (nov)
|
Norge sa nei til medlemskap i
folkeavstemning
|
|
1996 (des)
|
Signerte Schengen-avtalen
|
|
2001 (mar)
|
Schengen-avtalen trådte i
kraft
|
Frihandelsavtalen fra 1973, EØS-avtalen
fra 1994 og Schengen-avtalen er de viktigste generelle avtalene mellom EU og
Norge. Et stort antall tilleggsavtaler i forbindelse med frihandelsavtalen
har blitt undertegnet, og hver måned fattes et stort antall beslutninger av
EØS-komiteen som utvider EUs lovgivning til EØS-området. Veterinæravtalen
er en del av EØS-avtalen. Det finnes også en fiskeriavtale som blir
reforhandlet hvert år vedrørende adgang til fiskebestanden og betingelser
for fiske.
