The European Union in the World
Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island
Forside |   Lenker |   Kontakt oss 
Om oss
EUs programmer
Presse   

 

Avtaler mellom EU og Norge

EØS-avtalen

EØS-avtalen ble forhandlet frem mellom Fellesskapet og syv medlemsland av EFTA og undertegnet i mai 1992. Sveits bestemte seg etter en folkeavstemning for ikke å være med i EØS-samarbeidet, mens tre andre land ble medlem av EU 1. januar 1995. EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994 og ble opprettholdt etter ønske fra de tre gjenværende landene Norge, Island og Liechtenstein for at disse skulle få ta del i det indre marked. Avtalen gir dem rett til å bli hørt av Kommisjonen i utformingen av fellesskapsregler men ikke rett til å delta i beslutninger da dette kun er forbeholdt medlemsland. Alle nye fellesskapslover på områder dekket av EØS blir integrert i avtalen gjennom en avgjørelse i EØS-komiteen (Joint Committee) og senere innført i nasjonal lov i EØS/EFTA-landene. Ved at EØS-landene på denne måten overtar all relevant EU-lovgivning, er disse landene blant dem som er tettest knyttet til EU. Fra mai 2004 ble de 10 nye EU-landene inkludert i EØS-samarbeidet etter en reforhandling av EØS-avtalen.

Avtalen omhandler de fire friheter - Fri bevegelse av varer (jordbruk og fiskeri er kun i begrenset grad del av avtalen), personer, tjenester og kapital. Relaterte bestemmelser innen områdene sosialpolitikk, forbrukerbeskyttelse, miljøvern, selskapsrett og statistikk utfyller det indre marked. Det er på disse områdene at EØS/EFTA statene overtar unionens regelverk.

Ett av de viktigste målene med avtalen er å sikre like konkurransevilkår. Derfor tilsvarer konkurransereglene i avtalen de relevante delene av Fellesskapsretten. Dette omfatter reglene vedrørende karteller, misbruk av dominerende posisjoner, kontroll med fusjoner, statsmonopol og statsstøtte. Avtalen dekker også områder som har betydning for bedrifters konkurransesituasjon slik som forbrukerbeskyttelse, miljø og elementer innen selskapsretten.

Avtalen gjennomføres ved hjelp av en rekke institusjonelle arrangementer. EØS-komiteen (Joint Committee), møter omtrent en gang i måneden og har som hovedoppgave å ta de formelle beslutningene om integrering av nytt regelverk i EØS-avtalen. I år 2004 tok EØS-komiteen 181 slike avgjørelser. Fellesskapet er representert i EØS-komiteen av Europakommisjonen og avgjørelser blir tatt ved enstemmighet mellom Fellesskapet og EØS/EFTA landene. Disse må tale med èn stemme. EØS-komiteen har etablert fem underkomiteer hvor de forskjellige saksfelt diskuteres og sakene forberedes.

EØS-rådet er det høyeste politiske organet i EØS-samarbeidet og møtes to ganger i året. Rådet består av ministere fra EUs troika, det vil si det sittende og kommende formannskapsland, EUs utenriksansvarlige Javier Solana og utenrikskommissær Benita Ferrero-Waldner, i tillegg til ministere fra EFTA/EØS-landene.

I tillegg til forpliktelser om å akseptere EF-retten i forbindelse med de fire friheter, inneholder avtalen også bestemmelser som fremmer samarbeid på en rekke andre områder. Dette gjelder forsknings- og teknologisk utvikling, IKT, miljø, ungdom og utdannelse, sosialpolitikk, forbrukerbeskyttelse, små- og mellomstore bedrifter, turisme, audiovisuell sektor og sivilt forsvar. På disse områdene har EU en rekke programmer for å styrke det praktiske samarbeidet. Gjennom EØS-avtalen har EFTA/EØS landene adgang til å ta del i EUs programmer og bidrar til finansieringen av disse. De deltar uten stemmerett i de komiteene som styrer programmene.

EØS/EFTA-landene bidrar også finansielt til å redusere økonomiske og sosiale ulikheter i Europa. For perioden 1999 til 2003 var dette beløpet på til sammen 119,6 millioner euro. Etter EU-utvidelsen i 2004 ble det bestemt at landene skulle bidra med til sammen 1,167 milliarder euro fra 2004-2009, for å bidra til sosial og økonomisk utjevning i det utvidede EØS-området. Norge bidrar med om lag 97 % av ordningenes samlede midler. Resten kommer fra Island og Liechtenstein. Etter utvidelsen i 2007 ble det bestemt at 72 millioner euro skal gjøres tilgjengelig for Bulgaria og Romania frem til 2009. Norge bidrar i tillegg med 68 millioner euro til de nye EU-medlemmene gjennom bilaterale samarbeidsprogrammer.

EØS-avtalen dekker hovedforbindelsene mellom EU og EFTA/EØS-landene. Avtalen går foran bestemmelser fra andre avtaler med samme saksforhold og samme partnere. Alt i alt fungerer EØS-maskineriet bra etter flere års drift, og oppdatering av avtalen gjennom integrering av ny relevant EU-lovgivning foregår nå rutinemessig.

Sist oppdatert 24. juli 2007