The European Union in the World Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island
  [NO]  IS EN Forside |   Lenker |   Kontakt oss 
EUs programmer
Presse    

”Sjølråderetten”  

av Ambassadør og leder av Europakommisjonens Delegasjon Gerhard Sabathil

Dagsavisen 13. mai 

I Fredrik S Heffermehls innlegg på side 3 i Dagsavisen mandag 29. april kommer det frem noen misforståelser vedrørende Norges forhold til EU som jeg føler ikke kan stå uimotsagt. Et veto mot lovgivning, hvis det skal ha noen som helst mening, har den effekt å stoppe lovgivningen. Det er det ordet betyr og innenfor EØS-avtalen finnes det ingen slik bestemmelse.

Det som er referert til som veto av enkelte politiske kommentatorer er muligheten til å nekte å ta inn EU-regler i norsk rett. Her må man imidlertid forstå at det blir konsekvenser, muligens alvorlige, av et slikt skritt. Dette i følge artikkel 102 i EØS-avtalen.

Dersom EØS/EFTA- landene velger å ikke ta EU-lovgivning inn i EØS-avtalen, vil denne delen av EØS-avtalen bli satt ut av funksjon. Det betyr ikke at EU ikke vil gjennomføre lovgivningen, men at operatørene på begge sider vil miste rettighetene de har under avtalen. Operatørene både på EU- og EFTA –siden ville således ikke kunne handle med hverandre på de betingelsene EØS-avtalen gir på dette området. Det vil derimot ikke bli noen konsekvenser for handelen mellom EU-landene fordi disse vil ha gjennomført regelverket.

Vær også oppmerksom på at EFTA-siden må være samstemt hvis de ikke vil innføre EU-lovgivning. Så en norsk beslutning om ikke å innføre EU-lovgvining vil ha direkte konsekvenser for de to andre EFTA-landene og disse må være enige i beslutningen for at EØS-komiteen skal vedta å ikke innføre lovgivingen. 

Når Fredrik S. Heffermehl antyder at EU-landene ser til Norge for å få stoppet lovgivning er dette umulig. Når EFTA-siden kobles inn er vedtaket allerede fattet i EU, derfor har hverken Norge eller de andre EFTA-landene mulighet til å stoppe vedtak i EU.

Jeg vil også gjøre oppmerksom på at de avtalene Sveits fikk, som enda ikke har trådt i kraft, ikke gir Sveits noen mulighet for formell innflytelse på beslutningene som fattes. I de bilaterale avtalene mellom Sveits og EU er det ingen bestemmelser om deltakelse i komiteer, slik det finnes i EØS-avtalen, og som sikrer Norge og de andre EØS/EFTA- landene direkte innflytelse på utformingen av EUs lovgivning. Sveits må gjennomføre all lovgivning som kommer fra EU på de 7 områdene avtalen omfatter. I mine øyne gir derfor Norges tilknytningsform til EU flere fordeler enn den tilknytningsformen Sveits har.