Smaken av Europa i Oslo

Av Gerhard Sabathil, Ambassadør og leder av Europakommisjonens delegasjon  for Norge og Island. Osloposten

Den europeiske dokumentarfilmfestivalen som for første gang går av stabelen i Oslo 9.-14. april gir en smak av europeisk skaperevne og mangfold. 37 filmer fra 23 europeiske land vises i løpet av denne uken i april, på Cinemateket i Oslo. Et usedvandlig sterkt program vitner om at det er mangfoldet som forener oss europeere.

Mangfold kan være en styrke i seg selv, men den viktigste begrunnelsen for EUs kultursatsinger er erkjennelsen om at kultur avgjørende for å forene europeere i fred og skape en følelse av fellesskap.

Mangfold er Europas styrke
EU handler altså om mer enn fri flyt av varer, personer, kapital og tjenester. Siden 1992 har kulturelt mangfold og vern av kulturarv vært en traktatfestet målsetting for Unionen. En rekke EU-initativ oppmuntrer til samarbeid, utvikling og nyskaping innenfor kulturfeltet. Verdt å nevne er EUs kulturprogram Kultur 2000 som går over fem år (2000-2004) og betyr en ny tilnærming til kulturelle støttetiltak. Målene er blant annet å oppmuntre til samarbeid for å skape et felles europeisk kulturområde, stimulere kunstnerisk og litterær nyskaping, fremme europeisk kulturarv og å forbedre tilgang til og deltakelse i kulturaktivtiteter for folk flest i Europa. Budsjettet er på tilsammen 1, 36 milliarder kroner. EUs medlemsland, EUs fremtidge medlemsland, samt Norge og Island, deltar i dette programmet. En rekke norske forlag, musikere, teaterprosjekter og kulturminneprosjekter har mottatt støtte gjennom Kultur 2000. Blant annet ble Erlend Loes bok "L" oversatt til finsk med støtte fra EUs kulturprogram.

Kulturen er ikke en vare lik andre varer
De fire friheter medfører naturligvis fri bevegelse av ideer og kulturelle uttrykk. Kultur er imidlertig ikke en vare lik andre varer. Frie markedskrefter kan også føre med seg ensretting som hindrer det kulturelle mangfoldet som er selve smaken av Europa. Samtidig vet vi at blant annet den audiovisuelle sektor, som enhver sektor innenfor tjenesteytende industri, ikke er unntatt internasjonale handelsregler. EU kjempet for og fikk igjennom en klausul i internasjonal regelverk som sikrer EU og medlemslandene muligheten til å bevare retten til å føre en europeisk og nasjonal politikk til støtte for audiovisuell industri. Det dreier seg om å retten til å sikre nasjonal filmproduksjon i Europa mot sterke konkurrenter utenfra og å ta vare på det kulturelle mangfold.

Europeisk film i sterk konkurranse
På 80-tallet var europeiske filmproduksjoner langt på vei utkonkurrert av amerikanske produksjoner. EU opprettet i 1990 et program for å styrke de europeiske audiovisuelle industriers konkurranseevne. Det tredje programmet i Media-serien, Media Plus, strekker seg over fem år (2001-2005) og har et budsjett på 3 milliarder kroner. Støtten gis til utvikling, distribusjon og markedsføring av europeiske produksjoner. Programmet finansierer også ulike utdanningstilbud for bransjefolk. Norge og Island har lenge deltatt i Media-samarbeidet, men nytt av året er det at også EUs fremtidige medlemsland deltar på visse vilkår. At europeere får se "Heftig og Begeistret", og at nordmenn får se "Den fabelaktige Amelie fra Montmartre" er blant annet takket være distribusjonsstøtte fra Media Plus. Dokumentarfilmen "Alt om min far", fikk på sin side utviklingsstøtte fra det samme EU-programmet.

Personlige, mangfoldige, nyskapende filmer fra hele Europa preger dokumentarfilmfestivalen på Cinemateket i april. Jeg håper at så mange som mulig benytter anledningen til å få med seg spennende europeiske kulturopplevelser.

Den europeiske dokumentarfilmfestivalen er et samarbeid mellom Norsk Filminsitutt, de europeiske ambassadene og kultursentrene i Oslo, Norsk-tysk handelskammer og Europakommisjonens delegasjon.