Det indre marked ti år:  
Et enklere liv!

 av Gerhard Sabathil, Head of Delegation i Ukeavisen ledelse

1. januar 2003 feiret EUs indre marked sitt tiårsjubileum, som ble markert av Frits Bolkestein, kommissær for det indre marked. Bolkestein uttalte at det indre marked har forandret Europa til det ugjenkjennelige på ti år. Resultatet er millioner nye arbeidsplasser og flere hundre milliarder euro i økt velstand. Innbyggere i EØS-området kan fritt studere eller arbeide i andre EØS-land. Forbrukerne har et større utvalg av varer å velge mellom. Bedrifter har adgang til et langt større marked, og påføres færre utgifter forbundet med eksport. Bolkestein mente allikevel at det indre marked kan fungere enda bedre enn det gjør i dag.

Hvorfor et indre marked?

Det europeiske integrasjonsprosjektet brukte økonomisk integrasjon for å oppnå fredelig samarbeid mellom europeiske land. Allerede i 1968 var tollbarrierene mellom europeiske land fjernet. Men arbeidet var ikke over. De såkalte ”non-tariff barriers” – ikke-tollrelaterte handelshindringer – var fremdeles et stort problem og økte kostnadene forbundet med eksport til andre EU-land betraktelig. Tidlige forsøk på å fjerne disse barrierene var mislykket. Hvert land ville holde på sine regler, og lenge var EF-systemet fullstendig handlingslammet.

Gjennombruddet kom da Kommisjonspresident Jacques Delors i 1985 lanserte en reformpakke som skulle sluttføre det indre marked innen 1993. Med dette initiativet klarte han å samle alle EFs medlemsland. Enhetsakten, som inneholdt traktatsendringer som skulle gjøre det enklere å vedta endringer i lovverket, ble vedtatt for å gjøre det mulig å vedta alle Delors’ regler. Mellom 1986 og 1992 vedtok EF nærmere 280 forskjellige lovtekster som skulle åpne de ulike nasjonale markedene for hverandre. 12 forskjellige nasjonale regler ble erstattet med én felles europeisk. 

Enklere for næringslivet

Det indre marked har gjort livet enklere for svært mange bedrifter, ved å redusere byråkratiet knyttet til varetransport over grensene. EUs prinsipp om gjensidig godkjennelse innebærer at bedrifter, ved å overholde regelverket i sitt eget land, kan drive handel i alle landene i det indre marked. EUs regelverk, som ofte kritiseres for å være for detaljert og byråkratisk, har i mange tilfeller faktisk vært forenklende. Det har erstattet femten forskjellige regelverk i de ulike EU-landene. Dette har også bidratt til å åpne eksportmarkeder for små og mellomstore bedrifter, som ellers ikke ville hatt ressurser til å delta på markedet i de ulike EU-landene.

Til forbrukernes beste

Forbrukerne har i stor grad vunnet på det indre marked. Bedrifter benytter i økende grad de nye markedene de har fått tilgang til gjennom det indre marked. Denne økte konkurransen betyr lavere priser og større vareutvalg for forbrukerne.  Undersøkelser utført av Europakommisjonen, viser at 80% av befolkningen i EU-landene mener at det indre marked har ført til større vareutvalg, og 67% mener at det har ført til lavere priser. De senere årene har konkurranseutsetting av tidligere statsmonopoler som telekommunikasjon og luftfart ført til ofte dramatisk lavere priser.

Men det indre marked har også gitt oss rettigheter. Når man handler i et annet land i det indre marked, har man samme forbrukerrettigheter som når man handler i hjemlandet. Over 15 millioner EU-borgere har flyttet over grenser for å arbeide, studere eller tilbringe pensjonisttilværelsen i et annet EU-land. Også mange nordmenn benytter seg av disse rettighetene. En million ungdommer har tatt deler av studiene sine i utlandet ved hjelp av EUs ERASMUS-program, som også Norge deltar i gjennom EØS-avtalen.

Økt velstand

10 år etter at det indre marked trådte i kraft 1.1.1993, ser vi at mye har endret seg. Det er beregnet at sysselsettingen i dag er 1,46% høyere enn den ville vært uten det indre marked. Hver husholdning beregnes å ha fått i gjennomsnitt 5700 euro i ekstra inntekt de siste ti årene på grunn av det indre marked.  

Staten sparer penger som følge liberalisering og økt konkurranse på offentlige anbud.  Kommisjonen har også lagt frem nye forslag for å integrere markedet for offentlige kontrakter.  

Det indre marked er ikke ferdig!

Allikevel er ikke det indre marked fullført. Frits Bolkestein har planene klare: Undersøkelser viser at EU kan få store makroøkonomiske effekter av en full finansiell integrasjon, med kanskje så mye som 0.5% økning i sysselsettingen. Det er også behov for å fjerne barrierer for tjenesteyting over grensene, noe som er særlig viktig fordi tjenesteyting står for 70% av EUs BNP og sysselsetting. Dette er siktemålet for forslag Kommisjonen nylig har lagt frem.