|
|
Europeisk grensepoliti til Norges fordel Leserbrev
av Gerhard Sabathil, Ambassadør og leder av Europakommisjonens delegasjon til
Norge og Island (blant annet publisert i Nationen 29.05) Forslaget
om felles overvåkning av yttergrensene i EU har blitt overdramatisert i norske
medier i det siste. Det er gledelig at store, prinsipielle debatter i EU får
oppmerksomhet i Norge, men i denne saken har misforståelser vært et problem.
Det er ingen grunn til å frykte at EU-politi skal ta over overvåkningen av
norske grenser. Tvert i mot vil en slik felles innsats kunne være til Norges
fordel, så sant Norge ønsker å være med. EU skal altså ikke ta over for
nasjonale myndigheter, men gjøre en felles innsats, i tillegg til de
eksisterende ordninger. I løpet
av et par år har Eu trolig over ti nye medlemsland i sør og i øst. EU får
med ett en langstrakt grense mot Russland, Hviterussland, Ukraina og det
tidligere Jugoslavia. Risikoen for økt kriminalitet og ulovlig innvandring er
til stede dersom man ikke sørger for god kontroll med grensene. Velfungerende løsninger
er nødvendig for oss alle. De fleste kan være enig i at det ikke er rettferdig
å la nye medlemsland i sør og øst alene ta belastningen med grenseovervåkning
og kontroll, mens land som Tyskland, Frankrike og Danmark ikke lenger behøver
å bekymre seg for slikt. Opprettelsen
av et felles grensepoliti går utover Schengen-samarbeidet Norge er med på, og
det er ingen automatikk i at Norge skal være med. Europakommisjonen har
imidlertid åpnet for at Norge kan delta i et slikt felles løft, dersom norske
myndigheter ønsker det. Et
viktig poeng er at Norges Schengen-grense ikke går ved Svinesund og på
Gardermoen. Norges Schengen-yttergrenser går mot blant annet de sørlige
Middelhavslandene, mot store deler av Russland, Hviterussland, Ukraina og det
tidligere Jugoslavia. Disse grensene kan ikke sikres godt dersom landene
innenfor ikke står sammen og overvåker særlig sensitive grensepunkter i
fellesskap. Den norske politistyrken i Bosnia er et eksempel der Norge bidrar
aktivt med kompetanse og personell utenlands. I denne sammenheng ville det kunne
bli snakk om assistanse fra norsk politi på særlig utsatte grensesteder i Øst-
og Sør-Europa. Noe norsk behov for europeisk grensepoliti i Kirkenes har jeg
derimot ikke tro på at vi vil få. Forslaget
fra Kommisjonen kan virke ambisiøst, og landene skal forhandle seg frem til løsninger
som fungerer godt før det endelig godkjennes. En godt utstyrt grensevakt er i
denne sammenheng ikke ensbetydende med tungt bevæpnet politi. Målet er en
effektiv overvåkning av grensene, godt utstyrt med satelittbasert
telekommunikasjon og annen moderne teknologi. En felles europeisk grensekontroll
vil i alle tilfeller ha en begrenset rolle, og vil være et supplement til den
kontrollen landene gjennomfører i dag. Frykt
for ulovlig innvandring og kriminalitet gir vind i seilene til høyreradikale og
nasjonalistiske krefter i flere land. På en populistisk måte utnyttes EU som
skyteskive for deler av dette. EUs nye forslag om felles innsats ved
yttergrensene burde være velkomment av dem som er skeptisk til ulovlig
innvandring og organisert kriminalitet. Forslaget innebærer dessuten at høyrepopulistiske
partier får mindre grunnlag for å utnytte folks frykt i sin stemmesanking i årene
fremover. |
|
|