Europeisk grensepoliti til Norges fordel

Leserbrev av Gerhard Sabathil, Ambassadør og leder av Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island (blant annet publisert i Nationen 29.05)

Forslaget om felles overvåkning av yttergrensene i EU har blitt overdramatisert i norske medier i det siste. Det er gledelig at store, prinsipielle debatter i EU får oppmerksomhet i Norge, men i denne saken har misforståelser vært et problem. Det er ingen grunn til å frykte at EU-politi skal ta over overvåkningen av norske grenser. Tvert i mot vil en slik felles innsats kunne være til Norges fordel, så sant Norge ønsker å være med. EU skal altså ikke ta over for nasjonale myndigheter, men gjøre en felles innsats, i tillegg til de eksisterende ordninger.

I løpet av et par år har Eu trolig over ti nye medlemsland i sør og i øst. EU får med ett en langstrakt grense mot Russland, Hviterussland, Ukraina og det tidligere Jugoslavia. Risikoen for økt kriminalitet og ulovlig innvandring er til stede dersom man ikke sørger for god kontroll med grensene. Velfungerende løsninger er nødvendig for oss alle. De fleste kan være enig i at det ikke er rettferdig å la nye medlemsland i sør og øst alene ta belastningen med grenseovervåkning og kontroll, mens land som Tyskland, Frankrike og Danmark ikke lenger behøver å bekymre seg for slikt.

Opprettelsen av et felles grensepoliti går utover Schengen-samarbeidet Norge er med på, og det er ingen automatikk i at Norge skal være med. Europakommisjonen har imidlertid åpnet for at Norge kan delta i et slikt felles løft, dersom norske myndigheter ønsker det.

Et viktig poeng er at Norges Schengen-grense ikke går ved Svinesund og på Gardermoen. Norges Schengen-yttergrenser går mot blant annet de sørlige Middelhavslandene, mot store deler av Russland, Hviterussland, Ukraina og det tidligere Jugoslavia. Disse grensene kan ikke sikres godt dersom landene innenfor ikke står sammen og overvåker særlig sensitive grensepunkter i fellesskap. Den norske politistyrken i Bosnia er et eksempel der Norge bidrar aktivt med kompetanse og personell utenlands. I denne sammenheng ville det kunne bli snakk om assistanse fra norsk politi på særlig utsatte grensesteder i Øst- og Sør-Europa. Noe norsk behov for europeisk grensepoliti i Kirkenes har jeg derimot ikke tro på at vi vil få.

Forslaget fra Kommisjonen kan virke ambisiøst, og landene skal forhandle seg frem til løsninger som fungerer godt før det endelig godkjennes. En godt utstyrt grensevakt er i denne sammenheng ikke ensbetydende med tungt bevæpnet politi. Målet er en effektiv overvåkning av grensene, godt utstyrt med satelittbasert telekommunikasjon og annen moderne teknologi. En felles europeisk grensekontroll vil i alle tilfeller ha en begrenset rolle, og vil være et supplement til den kontrollen landene gjennomfører i dag.

Frykt for ulovlig innvandring og kriminalitet gir vind i seilene til høyreradikale og nasjonalistiske krefter i flere land. På en populistisk måte utnyttes EU som skyteskive for deler av dette. EUs nye forslag om felles innsats ved yttergrensene burde være velkomment av dem som er skeptisk til ulovlig innvandring og organisert kriminalitet. Forslaget innebærer dessuten at høyrepopulistiske partier får mindre grunnlag for å utnytte folks frykt i sin stemmesanking i årene fremover.