Europadebatten i Norge sett fra sidelinjen

Av Gerhard Sabathil
Ambassadør og leder ved Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island

Nationen 22. mai 2002

Europa er er inne i et historisk viktig år der euro, utvidelse og fremtidsdebatten er tre stikkord. Til tross for at det ikke pågår noen debatt om EU-medlemsskap i Norge, er EU og EØS stadig gjenstand for meningsutvekslinger og diskusjon her i landet. Diskusjonene er viktige og nyttige, men det er et internt anliggende som Europakommisjonen ikke ønsker å ta del i. Det er imidlertid interessant å relatere dem til noen av de diskusjoner som pågår i EU nå, og som den norske debatten ikke tar opp i seg.

Det at mer enn 300 millioner europeere tok i bruk ny valuta fra årsskiftet vakte liten oppsikt i det norske samfunn. Aldri før har en ny valuta involvert så mange land og innbyggere og så stor mengde penger. Spådommene var pessimistiske, men innføringen har gått over all forventning. I dag er euroen dagligdags og befolkningen uttrykker i meningsmålinger at de er tilfredse.

Også her i landet medfører euroen fordeler. Det at Norges viktigste handelspartner har en felles valuta forenkler de handelsmessige og finansielle transaksjonene til og fra Norge. For turister er det ikke lenger nødvendig å veksle inn i 12 ulike valutaer, hvilket er både enklere og billigere. Euroen har gått noe ned i kurs, men med det gode økonomiske fundamentet i EU, med lav inflasjon, ekstern balanse, lave underskudd i offentlig sektor og ingen viktige finansielle ubalanser, er det grunn til å forvente en styrket euro på mellomlang sikt.

Et annet hovedtema er utvidelsen av EU. Det er i dag 13 uavhengige stater som ønsker å sikre sin suverenitet i en globalisert verden, innenfor Den europeiske union. Hovedbegrunnelsen er ikke økonomisk, men politisk. Gjenforeningen av det europeiske kontinent betyr en endelig slutt på den ”Europeisk tragedie” og åpner for fred, velferd og demokrati.

Ferdigforhandlingen med de fleste av søkerlandene fra Øst-, Sentral- og Sør-Europa vil være et viktig skritt mot det politiske prosjekt som EU’s grunnleggere så for seg i 1950: Et forent europeisk kontinent, et område med frihet, stabilitet,og fredelig sameksistens mellom demokratiske og uavhengige stater, store og små.

Utvidelsen av EU vil ha konsekvenser for Norge på en rekke områder. Blant annet vil de nye landene bli en del av EØS-området, med det det innebærer av muligheter og utfordringer for norsk næringsliv. Diskusjonene her til lands har i liten grad berørt utvidelsen, og det er viktig at man ikke bare ser på utvidelsen utfra fiskemarkedsperspektivet.

Beslutningstakerne i EU er klar over behovet for å gå gjennom sine arbeidsformer, institusjoner og finne bedre styringsformer. Det finnes ingen klare svar. Det Europeiske råd besluttet derfor på toppmøtet i Laeken i fjor å opprette et Konvent med 105 representanter fra de 28 medlems- og kandidatlandene. Konventet skal arbeide frem forslag til revideringer av traktatene, foreslå hensiktsmessig  oppgavefordeling, og bidra til å forenkle EU. EU skal bli forståelig for vanlige innbyggere. Konventets arbeid er historisk, og fremtidsdebatten er nødvendig og viktig. Hvilket EU ønsker vi i fremtiden? Om 10, 20 eller 50 år? Ingen kan si hva konklusjonen vil bli, men meningsutvekslingen er i full gang i de 28 landene som deltar.

Norge og Island er de eneste europeiske NATO-land som ikke er med i diskusjonene i Konventet om Europas fremtid. Flere med meg har understreket at innspill og gode ideer fra norsk hold ønskes velkommen. Det kan imidlertid virke som om denne type overordnet debatt ikke fanger særlig interesse i Norge. Detaljer overskygger lett de store spørsmålene.

EU skal utvikle seg i tråd med Europas innbyggeres ønsker. Tendenser til fremgang for ytre høyrepartier, som vi har sett i enkelte europeiske land, gjør dette enda viktigere. Europa må derfor debatteres, og ideer utveksles. Jeg håper at også norske krefter vil komme med innspill til debatten, som kan bidra til å gjøre Europa til et samlet, demokratisk og fredelig kontinent i årene som kommer.