Barcelona - en mer dynamisk og fremtidrettet Europeisk Union

”Barcelona toppmøtet 2002: En mer dynamisk og framtidsrettet Europeisk Union”

Kommentarer og rapporter fra EUs toppmøter de siste årene, deriblant det siste i Barcelona i slutten av mars gir tidvis et skjevt bilde av den europeiske integrasjonsprosessen. I Barcelona ble viktige initiativ tatt på flere områder, noe både Lisboa-prosessen og liberaliseringen av energimarkedet er eksempler på. Vi ser en sterk dynamisk framtidsorientering i EUs nåværende arbeid, der en ikke skal glemme andre store EU-prosesser som østutvidelsen og konventet om Europas framtid.

Det europeiske rådet har blitt et viktig forum hvor retningslinjene for EUs videre samarbeid blir trukket opp. I Barcelona la medlemslandenes stats-og regjeringssjefer til rette for utviklingen fram til og med 2010. Europakommisjonen er tiltenkt en nøkkelrolle i utarbeidelse av videre forslag og iverksettelse av det som ble lagt fram i Barcelona, inkludert arbeidet med å øke koordinasjonen av medlemslandenes økonomiske politikk. Konklusjonene fra Barcelona peker klart mot en mer dynamisk og framtidsrettet Union i årene som kommer. Dynamikken påvirker naturligvis også Norge. EØS-avtalen dekker ikke alle aspekter ved denne utviklingen, som for eksempel Lisboa-prosessen, en prosess som vil prege utdannings -og sysselsettningspolitikken i morgendagens Europa. Uansett vil disse prosessene i stor grad være med på å forme Norges forhold til EU fram mot 2010.

Det er satt klare tidsrammer på hvordan arbeidet skal gjennomføres. I 2002 er målet å gå gjennom sysselsettningstrategien og forbedre virkemidlene for arbeidslivspolitikken. Samtidig vil Kommisjonen legge fram en rapport om god selskapstyring, ”good corporate governance”. Ratifisering av Kyoto-protokollen står også på planen, samt presentasjon av Kommisjonens handlingsplan for miljøvennlige teknologier. Det 6. rammeprogrammet for forskning og utdanning skal også ratifiseres, et program Norge er nært knyttet til. Videre vil en godkjenne revisjonen av en rekke direktiver knyttet til trans-europeisk transport -og energinettverk og godkjenne reguleringen av grenseoverskridende elektrisitets-transaksjoner. Foran det neste toppmøtet i Sevilla den 21. og 22. juni ventes det også at direktiver med innvirkning på finanssektoren blir vedtatt. Konkurranselovgivningen skal også moderniseres. Dette er et område dekket av EØS avtalens bestemmelser og dette blir dermed også av interesse for norske aktører.

I Sevilla vil verdenskonferansen for miljø i Johannesburg (Rio+10) stå på agendaen. EU vil også følge opp Johannesburg-konferansen med en gjennomgang av strategien for bærekraftig utvikling i 2003. Det neste toppmøtet vil også se lanseringen av e-Europa 2005, et videre steg i Lisboaprosessen som har som målsetning å gjøre Unionen til den mest konkurransedyktige aktøren i det moderne informasjonssamfunnet. I den sammenheng vil en også presentere en analyse om hvordan en kan fjerne de siste hindringer for utstrakt adgang til informasjonssamfunnets mange tjenester. En vil også legge til rette for bredere utveksling og samarbeid via internett mellom ungdomskoleinstitusjoner i Europa.

I 2003 vil utvidelsesprosessen og arbeidet å med kartlegge Europas framtid akselerere. Samtidig fortsetter naturlig nok prosessene med å gjøre de eksisterende rammene mer funksjonelle. Kommisjonens arbeid med økt koordinering av medlemslandenes økonomiske politikk vil være svært viktig. I 2003 er det også satt som mål at medlemslandene skal redusere statsstøtte-andelen av Brutto Nasjonalprodukt (BNP). ”Telekommunikasjonspakken” skal implementeres, i tillegg til en rekke tiltak for å bedre konkurranseevnen innen EU, deriblant øke bruken av internett i skolene i så stor grad at det kun er 15 elever pr PC, opprettelsen av et web-sted for opplysninger om jobbmobilitet/tilbud, og økt koordinasjon mellom medlemslandenes ansvarlige ministere for små-og mellomstore bedrifter ved institusjonaliserte møter i forkant av EU toppmøtene. I tilknytning til det greske formannskapet i første halvår 2003 skal Kommisjonens handlingsplanen for bioteknologi presenteres og samtidig vil EU introdusere et europeisk helseforsikringskort som vil forenkle hverdagen for Unionens borgere. Norske myndigheter har allerede vist interesse for det sistnevnte initiativet.

En viktig målsetning i 2004 er at medlemslandene vil henholdsvis nå eller opprettholde balanse eller overskudd på sine statsbudsjetter. Lanseringen av et felles europeisk luftrom, ”Single European Sky” vil også finne sted. Den spanske statsministeren José Maria Aznar proklamerte energiliberaliseringens ”irreversibilitet” etter toppmøtet i Barcelona, og 2004 blir at avgjørende år for dette. Direktivet om felles energibeskatning trer da i kraft og det skal nå være åpnet for fritt valg av leverandør for alle europeiske forbrukere bortsett fra husholdninger for både elektrisitet og gass. Med andre ord en åpning av 60% av hele EUs energimarkedet. I 2005 vil en nå fastsatte mål om en grenseoverskridene overføringskapasitet på elektrisitetsområdet som svarer til minst 10% av den etablerte produksjonskapasiteten.

Innen utgangen av 2005 vil en utvidet Unionen ha et fullt ut integrert finansmarked med gjennomføringen av handlingsplanen for finasielle tjenestytelser. Bredbåndsnett skal nå etter planen være tilgjengelig og klar til bruk for hele EU innen utgangen av 2005, noe som ytterligere vil styrke det europeiske informasjonssamfunnet. I Barcelona kom en til enighet om at samlede FoU utgifter i EU skal økes fram mot 2010 med mål om å nærme seg 3% av BNP. 2/3 av investeringene i FoU skal komme fra privat sektor. Hvis utviklingen går i riktig retning vil en også se resultatene av flere tiltak og målsetninger i utdanning, arbeidsmarkeds -og sysselsettningpolitkken. Arbeidsprogrammet for å bedre utdanningssystemene i EU med fokus på bedre kvalitet, fremme adgang for alle til utdanning og åpen konkurranse vil nå settes ut i livet. For å oppnå økt sysselsetting er det viktig å gi mulighet til å forene familieliv med arbeidsliv. Derfor ønsker EU å tilby barnehageplass for minst 90% av alle barn i aldersgruppen fra tre til skolepliktig alder og for minst 33% av alle barn under tre innen utgangen av 2010. Etter planen vil den gjennomsnittlige pensjonsalder i Europa nå ha økt fra 58 til 63 gjennom innføring av fleksible pensjonssystemer. En annen viktig målsetning for 2010 er gjennom nasjonal handlingsplaner å markant redusere antall mennesker som risikerer fattigdom og sosial utestengelse.

Dette sammendraget viser EUs svært brede og ambisøse agenda for de neste årene. På toppen av dette kommer også utvidelsen og Konventet om Europas framtid. Om fokuset etter Barcelona toppmøtet i europeisk og delvis også norsk media var på aspekter av status-quo og manglende framgang, må en se dette i sammenheng med de økte forventninger i forkant av slike toppmøter. Om ikke forrige måneds toppmøte i Barcelona i ettertid blir sammenlignet med de historisk viktige toppmøtene i Maastricht i 1991 som la til rette for avtalen om Den europeiske union eller København i 1993 hvor østutvidelsen ble kartlagt, så har Barcelona-toppmøtet lagt føringer som vil forme vitale prosesser i årene som kommer. Liberaliseringsprosessen av energi og gassmarkedene er en sterk indikator på denne dynamikken. En skal heller ikke undervurdere betydningen av Lisboa-prosessen som må sees i sammenheng med målsetningen om økt økonomisk koordinering mellom medlemslandene i lys av euro-innføringen. Samtidig må en huske at tidsperspektivet på dette arbeidet er ti år og det er først mot slutten av 2010 en kan vurdere arbeidet. Uansett vil mange av tiltakene i rammeverket av en sterkere europeiseringsprosess være viktige for Norge gjennom EØS-avtalen og annet formelt samarbeid med EU, men også mer latente prosesser i skjæringspunktene av den europeiske integrasjonsprosessen hvor Norge nå befinner seg.