9 mai: Europas fødselsdag

Romano Prodi, Europakommisjonens president

Vi minnes i dag den erklæring som den store europeer Robert Schuman avga den 9. mai 1950. Den ble begynnelsen på den lange reisen mot et forent Europa. Et Europa bygget på fred og solidaritet. På demokrati og rettsstatsprinsipper.

Et Europa som streber etter felles mål og handling. Schuman-erklæringen var startskuddet til det første Fellesskapet. Samlingen av jern- og stålproduksjonen var det første "interessefellesskap", som Robert Schuman snakket om. Det var det konkrete skritt som skapte den "faktiske solidaritet", som Schuman hadde for øye.

Det fjernet det "århundregamle motsetningsforholdet" som hadde ført til så mange kriger. Det banet vei for et Fellesskap med felles verdier og interesser. Så vi har noe å være stolte av i dag. Der er flere som har sluttet seg til oss på vår reise. Vi har vokst fra seks til ni. Deretter til tolv. Og nå er vi femten. Og i sist måned skrev ti land under på at de også ville være med i EU.

Vi har nådd langt siden 1950.Vi har lagt vår suverenitet sammen på mange områder. Det har gjort oss alle sammen sterkere. Vi har det indre marked og en felles valuta. En felles handelspolitikk og snart også et felles europeisk luftrum. Og det er mange andre områder hvor vi også er nådd frem til større enhet.

Disse konkrete resultatene har hatt avgjørende betydning. Robert Schuman sa "Europa kan ikke dannes på én gang og heller ikke i en samlet oppbygning". Han trodde på at fremskritt på konkrete områder ville føre politiske fremskritt med seg. Og det hadde han rett i. Det "Europa", som Robert Schuman drømte om, var mye større enn de oppprinnelige seks medlemsstater.

I årevis talte vi om et "Europa" som var langt fra virkeligheten. Et Europa som bare omfattet en del av vårt kontinent. Men takket være hele denne enhetsprosessen hører Europas deling i to blokker i dag fortiden til. Der er fortsatt huller. Men de vil etterhvet bli fylt opp. Døren til Balkan står åpen. Jeg er helt overbevist om, at den europeiske enhetsprosess først er avsluttet den dag hvor alle Balkan-landene er blitt med. Jeg er også overbevist om at det er meget vigtig at det udvidede EU bygger opp et nytt, spesielt forhold til alle sine naboer, fra Russland til Middelhavslandene.

Europa er nå i ferd med å at ta form geografisk. Vi er stilt ovenfor viktige beslutninger om hvordan oppbygningen skal være, og frem for alt, hva vi ønsker at det skal være. Europa må også ta form politisk. Men veien til politisk enhet er en vanskelig vei. Så dagen i dag er også en dag for ydmykhet. For vi mangler ennå å treffe de viktige beslutninger om hva vi virkelig ønsker å være, hva vi virkelig ønsker å gjøre sammen, og hvordan.

Det er nå vi må beslutte oss. For øyeblikket er det stadig mange politiske og institusjonelle spørgsmål somikke har blitt avgjort. Vi er nødt til å sette mer inn på å gjøre morgendagens Europa mer demokratisk, mer effektivt og mindre komplisert. Jeg har sammenlignet det europeiske prosjekt med en reise … En reise med flere etapper og med mange forhindringer og omveier.

Vi står nå ved en korsvei. Vi står overfor et vanskelig valg. Vi må la oss lede av alt detvi har lært gjennom de siste femti års integration og de seneste begivenheter på det internasjonale plan. For vi må treffe det valg som er best for Europas land og befolkning. Hvis Europa opphører med å søke den enhet som kan gi det politisk substans, vil det gli fra hverandre.

Vi har en sjanse i dag. Det skal være møte i Det europeiske konvent. Man skal drøfte en ny forfatning for EU. Den sjansen må vi ikke la gå til spille. Vi må sørge for at Konventet blir en suksess. At det bringer oss fremover og ikke setter oss tilbake. At det kommer opp med en forfatning som er god for alle. Både for de små land og de store land. En union som bygger på balanse, felles forståelse og klare felles mål. Et system som holder fast ved sine beste trekk. Et system som kan vokse og tilpasse seg til nye politiske realiteter og utfordringer.

Den europeiske union er ganske enestående. Det er det eneste overnasjonale demokrati. Men EU er ikke fullkomment. Vi er ennå ikke nådd til veis ende. Jeg tror at Europas historie kan vise oss veien til fremtiden. Den har gitt oss de antistoffer som skal til for at motstå fortidens sykdommer. La oss holde fast ved den fremgangsmåte som har brakt oss så langt.

La oss holde fast ved vår streben etter enhet i demokrati.

Mine varmeste ønsker på Europadagen.

Universitetet i Oslo, Senter for Europarett ved Juridisk fakultet, ARENA og Europakommisjonens Delegasjon til Norge og Island markerte dagen i fellesskap med 11. årlige Schuman-foredraget i Norge Mandag 5. mai 2003 i Universitetets Aula

Prof. Dr hab. DANUTA HÜBNER, statssekretær i Utenriksdepartementet i Polen, sekretær i Polens komité for europeisk integrasjon og medlem av Konventet om Europas Fremtid. Ti land vil sannsynligvis gå inn i Den europeiske union 1. mai 2004. Kontinentet som var delt i femti år vil samles igjen. Denne gjenforeningen vil ha mange positive følger for innbyggerne i både nye og eksisterende medlemsland.

Nå har man startet en prosess for å gi denne nye Unionen en Konstitusjon, som skal sikre et effektivt og demokratisk beslutningssystem også etter utvidelsen. De ti fremtidige medlemslandene deltar fullt ut i dette arbeidet. Som den polske regjeringens representant i Konventet om Europas Fremtid, deltar Dr. Hübner i utformingen av den fremtidige Unionen. Hun er den første kvinnen og den første fra et fremtidig medlemsland som har holdt Schumanforedraget i Oslo.

Europadagen 2003