Nytt fra EU nr 5 2001

Internasjonal terrorisme
EU har støttet fullt opp om USAs kamp mot internasjonal terrorisme. I dette nummeret bringer vi et sammendrag av beslutningene på EUs ekstraordinære toppmøte 21. september. Toppmøtet vedtok blant annet en felles europeisk arrestordre og en handlingsplan mot terrorisme. Ambassadør Sabathil påpeker i sin leder at skillet mellom «hard» og «myk» sikkerhet er brutt ned, og han understreker at EUs rolle som en global brobygger nå er blitt viktigere

Sikkerhet på internett
En helt annen form for sikkerhet er sikkerhet på internett. EU har vedtatt et program for sikker bruk av internett og arbeider med å finne måter å svekke ulovlig og skadelig innhold. Nasjonal ekspert i Kommisjonen, Tor Eigil Hodne, gjennomgikk programmet på et seminar i Oslo.

Hvitbok om EUs styringsformer
Uten at det har vært særlig oppmerksomhet om det i Norge, vedtok Kommisjonen i juli en hvitbok om EUs styringsformer. Her kommer Kommisjonen med flere omfattende forslag til reformer av hvordan EU-systemet fungerer. Dette får også konsekvenser for Norge, i og med at hele forslag-, vedtak-, og gjennomføringsprosessen blir gjennomgått. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i forberedelsesfasene, og det bør derfor ha stor interesse for Norge dersom disse prosessene blir endret. Kommisjonens målsetting er å gjøre den politiske prosessen åpnere og enklere, og trekke inn flere aktører fra det sivile samfunn og fra lokalt nivå.

Utvidelsen av EU
Europaparlamentet debatterte i september utvidelsesprosessen. Det arbeides med at utvidelsen skjer fra 2004, noe som innebærer at forhandlingene bør avsluttes i løpet av 2002. I November presenterer Kommisjonen sin årlige statusrapport over forhandlingene og situasjonen i hvert søkerland. Denne vil bli lagt ut på internett: http://europa.eu.int/comm/enlargement/index.htm

Interreg og Norge
Et nytt program for regionalt samarbeid mellom grensetraktene i Norge og Sverige er vedtatt.

Ledig stilling
Stillingen som informasjonsleder ved Kommisjonens delegasjon er ledig

EUs globale meglerrolle
Terrorangrepet på USA har brått forandret internasjonal politikk og vårt syn på sikkerhet. Kampen mot internasjonal terrorisme står øverst på alles dagsorden, og nye allianser skapes mellom land som tidligere ikke har hatt de beste forbindelser. EU har handlet raskt ved å gi moralsk, politisk og praktisk støtte til USA, men angrepet har også styrket en rekke interne utviklingsprosesser i EU.

På svært kort tid presenterte Kommisjonen nye konkrete forslag til hvordan EU kan styrke kampen mot terrorisme. De viktigste er felles definisjoner av hva som er terrorisme og felles strafferamme innen EU for slike handlinger, samt etablering av en felles europeisk arrestordre. Disse ble raskt vedtatt av EUs justisministre og gitt politisk tyngde av det ekstraordinære toppmøtet 21. september. Forslagene følger opp planene vedtatt på toppmøtet i Tampere høsten 1999 om å etablere et felles indre EU-område basert på felles sikkerhet. Planene har imidlertid blitt forsert på en måte som var utenkelig før denne krisen.

EUs økende globale betydning viser seg i kjølvannet av krisen. EUs statsledere har opptrådt raskt og samlet. Instrumentene for å etablere en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk er ikke på plass ennå, men allerede nå viser prosessen at EU i større grad enn tidligere kan opptre enhetlig og med tyngde. Ikke minst er EUs rolle som brobygger viktig. EU kan virke som en modererende kraft i forhold til dem i USA som måtte ønske hardere og bredere militær gjengjeldelse. EU har gode og brede kontakter i Midtøsten og kan fungere som en bro mellom kulturer, mot diskriminering og isolasjon. Ingen andre politikere har for eksempel vært så ofte i Midtøsten i det siste som EUs utenriksansvarlig, Javier Solana. EUs troika spiller dessuten en viktig rolle gjennom sin hyppige reise- og møtevirksomhet i ukene etter angrepet.

Ikke minst viser terrorangrepet at skillet mellom «hard» og «myk» sikkerhet er brutt ned. Vi må gi våre definisjoner av begreper om sikkerhet og forsvar nytt innhold. I EUs arbeid med å etablere en felles forsvars- og sikkerhetspolitikk, har Europakommisjonen fokusert på forebygging, styrking av det sivile samfunn, menneskerettigheter og økonomisk og sosial utvikling. Det settes fokus på konfliktforebyggende og fredsskapende tiltak, på utvikling og kontakt. Samtidig utvikles også det militære samarbeidet, slik at EU etterhvert også vil kunne bruke militære virkemidler dersom det er nødvendig.

Den store dynamikken i EUs utvikling på politi- og justisområdet og innen sikkerhets- og forsvarspolitikken ser merkelig nok ut til å skje relativt ubemerket her i Norge, til tross for at slike tragiske hendelser som angrepet i USA viser hvor sårbare vi er og hvor avhengige vi er av et sterkt internasjonalt samarbeid.

Ambassadør Gerhard Sabathil

På kort varsel møttes EUs statsledere til ekstraordinært toppmøte 21. september i Det europeiske råd. Her uttrykte de solidaritet med USA og støtte til en global kamp mot terrorisme. Statslederne understreket kategorisk at det ikke må settes likhetstegn mellom grupper av fanatiske terrorister og den arabiske eller muslimske verden. Kampen mot terrorisme er nå kommet øverst på EUs dagsorden, og toppmøtet ønsker en bredest mulig internasjonal allianse under FN.

Terrorangrepet på USA får betydning for EUs egne prosesser, både i forhold til utviklingen av sikkerhets- og forsvarspolitikken og i forhold til det tettere samarbeidet innen justis- og politisamarbeidet. Toppmøtet vedtok en europeisk handlingsplan for å bekjempe terrorisme, basert på Kommisjonens forslag fra 19. september og Ministerrådets (justis) møte 20. september:

Styrke politi- og justispolitisk samarbeid

Det europeiske råd støttet Ministerrådets beslutning dagen før om introdusering av en europeisk arrestordre og vedtaket om en felles definisjon på terrorisme. En europeisk arrestordre vil erstatte det nåværende systemet om utlevering mellom medlemslandene. Disse utleveringsprosedyrene har ikke reflektert graden av integrasjon og tillit mellom medlemslandene, og med det nye systemet kan etterlyste personer utleveres direkte fra påtalemyndigheten i ett land til et annet. De samme grunnleggende rettigheter skal samtidig ivaretas. Toppmøtet påla Ministerrådet (justis) å fatte de nødvendige praktiske vedtak som en hastesak og senest på møtet 6. og 7. desember 2001.

Disse tiltakene representerer en konkretisering av noen av forslagene fra toppmøtet i Tampere i 1999. På dette møtet ble det vedtatt å styrke det justispolitiske samarbeidet for å etablere et genuint indre EU-område basert på felles trygghet. Topplederne bestemte at hele denne pakken med tiltak skal gjennomføres og la press på justisministrene for å få dette til.

Toppmøtet vedtok videre at antatte terrorister i Europa skal identifiseres og at det skal opprettes en felles liste over antatte terroristorganisasjoner. Samarbeidet mellom etterretningstjenestene og deres utveksling av informasjon skal trappes opp, og det skal etableres felles undersøkelsesgrupper. Også politisamarbeidet skal styrkes, og medlemslandene skal systematisk og uten forsinkelser dele sin informasjon om terrorisme med Europol. En egen anti-terror gruppe innen Europol skal nedsettes snarest, og denne skal arbeide tett sammen med sin amerikanske motpart. Man tar sikte på å undertegne en samarbeidsavtale mellom Europol og relevante myndigheter i USA i løpet av året.

Utvikle et internasjonalt juridisk rammeverk

Toppmøtet ba om at alle eksisterende internasjonale konvensjoner om kamp mot terrorisme blir gjennomført raskest mulig. EU støtter et indisk forslag om å lage en egen FN-konvensjon med dette formål.

Stoppe finansiering av terrorisme

EU vil fullt ut bidra i det internasjonale arbeidet for å komme finansieringskildene for terrorister til livs. Lederne ba på toppmøtet finansministrene og justisministrene vedta konkrete tiltak, og særlig at tilleggene til hvitvaskingsdirektivet og rammeverksbeslutningen for å fryse midler blir vedtatt i løpet av få uker. Toppmøtet oppfordret også medlemslandene om snarest å signere og ratifisere FN-konvensjonen om finansiering av terrorisme.

Styrke flysikkerheten

Det europeiske råd ba transportministrene om å vedta nødvendige tiltak på sitt møte i Ministerrådet 15. oktober. Disse tiltakene dekker blant annet:

- klassifisering av våpen
- teknisk opplæring av mannskap
- kontroll og overvåking av håndbaggasje
- beskyttelse av cockpit
- kvalitetskontroll av medlemslandenes iverksetting av sikkerhetstiltak

Koordinering av EUs globale tiltak

Toppmøtet instruerte utenriksministrene gjennom Ministerrådet for generelle anliggender å koordinere innsatsen mot terrorisme. Det skal sørge for større samsvar og koordinering mellom de forskjellige politikkområdene, og terror skal i større grad integreres i den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken. Rådet skal også evaluere EUs forhold til andre land i lys av disse landenes eventuelle støtte til terrorisme og presentere en overordnet rapport om disse sakene på neste toppmøte.

EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk

Etter flere beslutninger de siste årene om å utvikle EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk, er EU nå inne i en aktiv fase i forhold til å etablere det institusjonelle apparatet som er nødvendig. Dette vil gi EU flere instrumenter enn kun sivile og økonomiske, og Det europeiske råd uttalte at EU vil være en mer effektiv aktør ved å gjøre sikkerhets- og forsvarspolitikken operasjonell raskest mulig. Kommisjonens utenrikskommissær Chris Patten arbeider nært sammen med EUs utenriksansvarlige Javier Solana, og sammen med formannskapslandets utenriksminister utgjør de EUs troika. Toppmøtet vedtok at troikaen skal spille en aktiv rolle, blant annet i Midtøsten.

Toppmøtet 21. september understreket at kampen mot terrorisme krever at EU spiller en mer aktiv rolle internasjonalt for å forhindre og stabilisere regionale konflikter. Særlig viktig er det å arbeide aktivt for å bringe partene i Midtøsten-konflikten sammen og skape varige løsninger. Den beste måten å bekjempe terrorisme på er gjennom tett dialog med de land og regioner der grunnlaget for terror er størst. Betingelsen for å skape sterke og bæredyktige samfunn uten grobunn for terrorisme er å integrere alle land i et rettferdig verdenssystem med sikkerhet, velstand og bedre utvikling. Det europeiske råd understreker behovet for å bekjempe alle former for nasjonalistiske, rasistiske og fremmedfiendtlige tendenser, og advarer å stille opp sammenhenger mellom den arabiske og muslimske verden og terrorisme.

Internett har revolusjonert våre muligheter til å kommunisere og å innhente informasjon. Det gjør hverdagen lettere og kan forbedre økonomien og demokratiet. Skyggesiden er at det distribueres ulovlig og skadelig innhold på internett som kan skade vår trygghet, mentale helse og forbrukernes interesser. Selv om omfanget er begrenset kan det hindre internetts utvikling. Mangel på on-line sikkerhet for unge internettbrukere kan for eksempel bremse veksten av internett i Europa. Spredningen av internettkriminalitet og andre internettrelaterte overgrep mot barn har skapt et stort behov for å forstå disse utfordringene og å utforske måter å møte dem på.

EU har utviklet en handlingsplan for å fremme sikrere bruk av internett. Tor Eigil Hodne, nasjonal ekspert i Europakommisjonens Generaldirektorat for informasjonssamfunnet, presenterte 6. september handlingsplanen på et seminar hos Europakommisjonens delegasjon i Oslo. Å bekjempe ulovlig og skadelig innhold på internett krever nye styringsmekanismer på tvers av sektorer og myndighetsnivåer. EU samarbeider tett med nasjonale og lokale myndigheter, samt internasjonale organisasjoner. Samtidig er tiltakene for et sikrere internett utformet slik at det favner både privat, offentlig og frivillig sektor.

Handlingsplanen tar utgangspunkt i at internett i sin natur er et desentralisert, globalt og anarkistisk medium. En regulering krever internasjonalt, tverrsektorielt samarbeid i form av en kombinasjon av mekanismer, aktiviteter og strategier. Det er nødvendig å skille klart mellom kontroversielt innhold og illegalt eller ulovlig innhold. Dette skillet har store lovmessige og teknologiske konsekvenser. Illegalt innhold er definert som innhold som bryter loven. Det kan omfatte barnepornografi, online trusler og hatpropaganda. Kontroversielt eller skadelig innhold må defineres subjektivt. Selv om det ikke er ulovlig under nasjonal lovgivning er det ansett for å være kontroversielt eller skadelig i henhold til normer og standarder definert individuelt, samfunnsmessig eller kulturelt.

I EU anvendes lover generelt på samme måte on-line og off-line, det vil si at innhold som er ulovlig off-line også er ulovlig on-line. Det er en stor utfordring å utvikle måter å håndheve lovverket på og kontrollere illegalt internettinnhold. Med hastigheten på den teknologiske utviklingen er dette ikke noen enkel oppgave. Lovgivende myndigheter er under sterkt press i Europa, som ellers i verden, når det gjelder deres muligheter til å bekjempe kriminalitet i cyberspace og annen high-tech kriminalitet. Selvregulering står sentralt i EUs handlingsplan. Dette kan være tiltak som brukerkontroll, forbrukervalg og ansvarlig industripraksis (codes of conduct). Dette skjer hovedsaklig innenfor opplysningstiltakene i handlingsplanen, som stimulerer valgfrihet på internett og brukermakt gjennom kunnskap, verktøy og mekanismer slik at man selv kan kontrollere sitt eget online miljø.

Det historiske og kulturelle mangfoldet i Europa skaper også ulike tilnærminger til regulering av innhold på internett. Tyske myndigheter har vært svært sensitive for nazistisk propaganda og rekruttering på internett, mens Storbritannia har en lang tradisjon i å regulere seksuelt eksplisitt innhold i medier. Det språklige mangfoldet i Europa skaper andre utfordringer enn for eksempel i USA, blant annet fordi innholdklassifisering stort sett foregår på engelsk.

Hodnes innledning ble kommentert av Elisabeth Staksrud fra Statens Filmtilsyn. Hun presenterte også hovedpunktene i den norske handlingsplanen for sikrere bruk av internett for barn og unge (www.filmtilsynet.no ).

Mer informasjon om EUs handlingsplan: www.saferinternet.org

Gjennom EØS-avtalen deltar Norge aktivt i flere av EUs programmer, slik som «Sikker bruk av internett». I forbindelse med programdeltakelsen arbeider også norske tjenestemenn som nasjonale eksperter innenfor de ulike programfeltene i Kommisjonen. Det er blant annet for å bidra til å erstatte de administrasjonsutgiftene som Kommisjonen har med den norske deltakelsen, men det gir samtidig Norge en unik mulighet til å få nordmenn sentralt plassert i Kommisjonen. Disse opparbeider en nyttig kompetanse på EU og hvordan Kommisjonen arbeider, og kan være viktige ressurspersoner for forvaltning og publikum både under og etter oppholdet. Kommisjonen bestemmer arbeidsoppgavene til de nasjonale ekspertene, mens lønnskostnader dekkes av norske myndigheter. Norge har et tyvetalls nasjonale eksperter i Kommisjonen.

For listen over nasjonale eksperter, se:

http://secretariat.efta.int/euroeco/ECProg/Secondments_(for_the_HTML_list)2.htm

Norske eksperter arbeider innenfor disse feltene:

Forskning og teknologisk utvikling
Informasjonstjenester og sikkerhet i informasjonssystemer
Ungdom og utdanning
Sosialpolitikk
Næringsliv
Audiovisuell sektor
Kultur
Energi og miljø
Sysselsetting
Offentlig helse
Statistikk

Hvitboken om nye styringsformer er et viktig innspill i debatten om hvordan EU kan forbedre sitt demokrati, utvikle bedre måter å fatte beslutninger på og trekke med flere aktører i beslutningsprosessen. Den inneholder konkrete tiltak og omhandler den praktiske virkelighet i EUs politiske prosess. Den representerer derfor en annen og mer konkret innfallsvinkel til debatten om Europas fremtid enn den større debatten om utvidelse og konstitusjon.

Europakommisjonen har gjort forbedring av EUs styringsformer til ett av sine hovedsatsingsområder. Det er et stort behov for å forbedre måten EU arbeider på, ikke minst i lys av den forestående utvidelsen av EU. Dette er nødvendig for å forbedre effektiviteten og sikre at EU-systemet blir i stand til å ta best mulige beslutninger og gjennomføre dem raskt og korrekt. I tillegg er en slik gjennomgang viktig for å forbedre oppslutningen om EU og sikre EUs demokratiske legitimitet.

Derfor vedtok Kommisjonen 25. juli hvitboken om nye styreformer i EU. En hvitbok er et innspill til offentlig debatt basert på en rekke konkrete forslag. Kommisjonen har i lang tid forberedt denne hvitboken for å få en grundigst mulig debatt, og den inneholder en rekke vidtgående forslag til endring av beslutningsprosedyrer, høringer og større involvering av organisasjoner og det sivile samfunn. Kommisjonen ber nå om reaksjoner og innspill til hvitboken innen utgangen av mars 2002. Basert på forslagene og den omfattende høringsprosessen vil Kommisjonen lage en rapport høsten 2002 for å bringe reformdebatten videre.

De fleste av forslagene i hvitboken kan gjennomføres uten å endre traktatene. De krever imidlertid aktiv deltagelse fra medlemslandene og det sivile samfunn. Utvikling av et overnasjonalt demokrati krever nettverksbygging, aktiv bruk av informasjonsteknologi og nytenkning.

Hvitboken kan også ses på som et bidrag til den pågående debatten om EUs fremtid. Toppmøtet i Nice sist desember bestemte å avholde en ny regjeringskonferanse i 2004 for å endre EUs traktatverk der demokratispørsmål står sentralt. Hvitboken og de påfølgende innspillene vil være viktige i denne prosessen. Kommisjonen vil også delta aktivt i forberedelsene til toppmøtet i Laeken 14. og 15. desember, der EUs ledere vil diskutere EUs fremtid.

Hvorfor en reform av EU-apparatet?

Kommisjonen er svært opptatt av å modernisere og åpne opp beslutningssystemet. Man er klar over at mange oppfatter Brussel som et ugjennomtrengelig byråkrati og at EU er fjernt fra folk flest. Dette gir seg utslag i mistillit og protester, lavt oppmøte i valgene til Europaparlamentet og skepsis til nye traktater og prosjekter. Hvitboken gir noen eksempler på avstanden mellom EU og borgerne:

· Forventninger: Det oppfattes som om EU ikke klarer å handle effektivt der det er problemer som arbeidsløshet, matsikkerhet, kriminalitet og krigstilstander i naboområdene.

· Belønning: Der hvor EU faktisk handler og skaper resultater oppfattes dette knapt. Det er ofte vanskelig å vise at forbedringer av folks rettigheter og levestandard faktisk kommer fra det europeiske samarbeidet og ikke fra nasjonale beslutninger. Samtidig forventes det at EU handler like effektivt og synlig som de nasjonale regjeringene.

· Syndebukk: Samtidig formidler ofte medlemslandene dårlig hva unionen gjør og hva de selv gjør i unionen. Ofte gir medlemslandene «Brussel» skylden for vanskelige beslutninger som de selv har vært med å ta og kanskje til og med tatt initiativet til.

· Kompleksitet: Mange kjenner ikke forskjellen på institusjonene. Man vet ikke hvem som tar beslutninger som berører en, og man føler ikke at institusjonene fungerer som en effektiv kanal for synspunkter og bekymringer.

Dette gjør ikke at folk nødvendigvis føler seg mindre europeiske. De forventer fremdeles europeisk innsats på en lang rekke områder men har ikke nødvendigvis tillitt til at det kompliserte systemet leverer det de ønsker.

Den engelske tittelen på hvitboken er «European Governance: a White Paper». Uttrykket «governance» har blitt mer og mer vanlig i den europeiske debatten, men lar seg vanskelig oversette nøyaktig til norsk. I hvitboken forklares begrepet slik: regler, prosesser og atferd som påvirker måten politisk makt utøves på europeisk nivå, særlig med henblikk på åpenhet, deltakelse, ansvarlighet, effektivitet og sammenheng. Den danske oversettelsen er «Nye styreformer i EU».

Prinsipper for gode styreformer

Fem prinsipper ligger til grunn for gode styreformer og tiltak som foreslås i hvitboken. Hvert prinsipp er viktig for å forbedre det demokratiske styresettet på alle styringsnivåer – globalt, europeisk, nasjonalt, regionalt og lokalt. De er spesielt viktige i den omstillingsfasen som EU er inne i.

· Åpenhet: EUs institusjoner bør være mer åpne i sitt arbeid. Sammen med medlemslandene bør de aktivt kommunisere hva EU gjør og hvilke beslutninger som tas. De bør i større grad bruke språk som er tilgjengelig og forståelig for folk flest.

· Deltakelse: Kvalitet, relevans og effektivitet til EUs politikk avhenger av en bredest mulig deltakelse i den politiske prosessen – fra forslag til gjennomførelse. Bedre deltakelse vil kanskje kunne bidra til større tillit til sluttresultatet og til institusjonene som leverer politikken.

· Ansvarlighet: Rollefordelingen mellom lovgivende og utøvende makt bør være klarere. Hver av EU-institusjonene må forklare og ta ansvar for hva de gjør. Det er også behov for større klarhet og ansvarlighet fra medlemslandene som er involvert i å utvikle og gjennomføre EU-politikk på forskjellige nivåer.

· Effektivitet: Politikken må være effektiv og iverksettes i rett tid. Gjennomføringen må være basert på klare målsettinger, vurdering av fremtidige virkninger og basert på eventuelle tidligere erfaringer. Effektivitet avhenger også av at beslutningene gjennomføres på en måte som står i forhold til de mål som skal oppnås og av at beslutningene fattes på det best egnede nivå.

· Sammenheng: EUs politikk og tiltak på forskjellige områder må henge sammen og være lettere å forstå. Antall oppgaver øker, utvidelsen av EU øker mangfoldet og utfordringer som klimaendringer og den demografiske utviklingen krever sektorovergripende løsninger. Større koordinering krever politisk lederskap og konsekvente tilnærminger fra aktørene.

Gjennomføringen av disse punktene vil styrke de to etablerte prinsippene om proporsjonalitet og subsidiaritet som allerede ligger til grunn for EU-samarbeidet. Fra forslag til gjennomføring må valg av nivå (fra lokalt til EU) og valg av instrumenter være i samsvar med hva man ønsker oppnådd. Før et initiativ lanseres må det systematisk sjekkes om a) det er nødvendig med offentlige tiltak, b) EU-nivået er det rette og c) tiltakene står i forhold til målene.

Hva er Fellesskapsmetoden?

Fellesskapsmetoden garanterer både mangfoldet og effektiviteten i EU. Den sikrer rettferdig behandling av alle medlemslandene fra det største til det minste. Den etablerer en ramme for å forene forskjellige interesser og motstridende synspunkter ved å filtrere dem gjennom to nivåer: de felles europeiske interesser representert ved Kommisjonen, og demokratisk representasjon på europeisk og nasjonalt nivå gjennom Rådet og Europaparlamentet som utgjør Unionens lovgivende makt.

- Europakommisjonen alene lager forslagene til nye lover og ny politikk. Dens uavhengighet gjør at den kan utøve politikk, forsvare traktatene og representere Fellesskapet i internasjonale forhandlinger.

- Lover og budsjetter blir vedtatt av Ministerrådet (som representerer medlemslandene) og Europaparlamentet (som representerer borgerne). Bruken av kvalifisert flertallsbeslutning i Rådet er et grunnleggende element i å sikre at fellesskapsmetoden fungerer effektivt. Utøvelsen av politikken skjer av Kommisjonen og nasjonale myndigheter.

- EF-domstolen garanterer respekt for rettstaten og lik gjennomføring av EF-lovgivningen.

Forslag til forandring

Kommisjonen understreker viktigheten av å beholde fellesskapsmetoden som utgangspunkt for samarbeidet. Den må imidlertid fornyes med en mindre «top-down» tilnærming og utfylle EUs politiske virkemidler mer effektivt med andre instrumenter enn tradisjonell lovgivning. Hvitboken tar for seg fire hovedpunkter: Bedre deltakelse, bedre instrumenter, global satsing og forbedring av institusjonene.

Bedre deltakelse og større åpenhet

Bedre politikk, regulering og levering

For å forbedre kvaliteten på politikken, kan det i større grad vurderes en kombinasjon av forskjellige instrumenter. Det bør også finnes måter å gjøre prosessen raskere på. Det må være en balanse mellom en enhetlig tilnærming og større fleksibilitet i måten regler gjennomføres på lokalt. Europeisk politikk og lovgivningsprosesser er i økende grad blitt kompliserte og sammensatte. Hvitboken peker på at lovgivning ofte blir unødvendig detaljert fordi Rådet og Europaparlamentet er motvillige til å gi Kommisjonen større rom for å utøve politikken. På nasjonalt nivå løses slike problemer ved at parlamentene fører kontroll med den utøvende makt, ikke ved å ha mer detaljerte lover. Det bør derfor være en klarere arbeidsfordeling mellom EUs utøvende og lovgivende organer.

Kommisjonen ønsker å fremme større bruk av forskjellige politiske instrumenter som forordninger, rammedirektiver og en kombinasjon av forskjellige reguleringsmekanismer. Den skal samtidig fortsette arbeidet med å forenkle EUs lovverk og oppmuntrer medlemslandene til å forenkle måten de gjennomfører EUs regelverk på. Det blir stadig viktigere å søke råd fra eksperter, og det skal derfor etableres retningslinjer for når og hvordan Kommisjonen skal bruke fageksperter. Hva slags råd blir gitt, hvor kommer de fra, hvordan blir de brukt og hva slags alternative synspunkter er tilgjengelig.

Det er nødvendig med en enda bedre gjennomføring av de allerede vedtatte lovene. Dette er viktig ikke bare for at det indre marked skal fungere effektivt, men også for å styrke troverdigheten til EU og EUs institusjoner. Vi har allerede såkalte «scoreboards» for det indre marked, og EFTAs overvåkingsorgan publiserer egne oversikter for Norge og Island. Kommisjonen vil etablere kriterier for å fokusere sitt eget arbeid med å overvåke mulige brudd på Fellesskapsretten. Det bør også defineres klarere kriterier ved etableringen av nye reguleringsorganer og deres oppgaver. Aktuelle forslag til nye byråer er det nye matsikkerhetsorganet, et maritimt sikkerhetsbyrå og et flysikkerhetskontor.

Det var i Europaparlamentet at ideen oppsto om å la de første søkerlandene delta i det neste valget til nytt Europaparlament i juni 2004. Denne tidsplanen ble vedtatt av Europaparlamentet i en resolusjon i forbindelse med årets store debatt om utvidelsen som ble holdt i Strasbourg 5. september. Det betyr at forhandlingene med søkerlandene må være avsluttet innen utgangen av 2002. Da ansvarlig for utvidelsen i Europakommisjonen Günter Verheugen innledet debatten, takket han Parlamentet for innsatsen i utvidelsesprosessen. Han sa at Parlamentets av og til kritiske, men alltid konstruktive og positive tilnærming til forhandlingene er uvurderlig for fremdriften i forhandlingene med søkerlandene.

Ambisiøs tidsplan

I sin redegjørelse til Europaparlamentet la Verheugen vekt på vedtaket om institusjonelle endringer fra toppmøtet i Nice, og tidsplanen for utvidelsen som ble vedtatt i Göteborg i juni i år. Nice-traktaten har gitt søkerlandene ekstra motivasjon til arbeidet med å innlemme fellskapsretten i eget lovverk, og forhandlingsposisjonene er mer fleksible enn tidligere. Tidsplanen definerer en psykologisk viktig deadline og gir ikke minst mulighet til å mobilisere de nødvendige krefter i søkerlandene for å rekke å innfri medlemskapskriteriene som ble vedtatt av Det europeiske råd i København i 1993. -Et kjerneprinsipp vi ikke vil vike fra, er at landenes egne bestrebelser avgjør når de kan tre inn i EU, og slik sikrer vi at medlemskap kun avhenger av utfallet av forhandlingene og ikke av sekundære politiske hensyn, sa Verheugen. Dette «regattaprinsippet» er det bred enighet om i Europaparlamentet og medlemslandene, og ikke minst i søkerlandene.

Status i forhandlingene

Innen utgangen av 2002 må alle forhandlingskapitlene være avsluttet hvis Europarlamentet og EU-medlemmenes nasjonale parlamenter skal rekke å ratifisere avtalene om medlemskap innen 1. januar 2004. Forhandlingene er godt underveis, og mange «forhandlingskapitler» er lukket. Viktige områder som gjenstår er blant annet fri bevegelse av arbeidskraft. Verheugen understreket Kommisjonens rolle i forhandlingene som forsvarer av Unionens interesser som helhet. Det betyr at ingen av dagens medlemmer skal ta på seg flere forpliktelser enn det er mulig å innfri. Samtidig må Kommisjonen ta hensyn til hva søkerlandenene og fremtidige medlemmer kan overkomme. -Uten muligheten for kompromiss vil vi ikke gjøre nødvendige fremskritt, sa Verheugen.

Fra Nordkapp til Bosporus

Utvidelsen av EU betyr også at EUs ytre grenser blir flyttet. -På den ene siden skal utvidelsen ikke bety en ny deling i Europa. Grenseoverskridende kontakter som går hundrevis av år tilbake i historien må opprettholdes. Samtidig må de nye grensene møte de sikkerhetsbehov som dagens EU-borgere har. -Grensene i et utvidet EU vil strekke seg fra Bosporus til Nordkapp, og disse grensene må holde Schengen-standard, sa Verheugen.

Den felles landbrukspolitikken vil sannsynligvis endres betydelig i løpet av de neste årene, informerte Verheugen Europaparlamentet. Kommisjonens forslag er å forhandle om landbruk slik politikken ligger i dag, og la eventuelle endringer i felleskapspolitikken inkluderes i forhandlingene etterhvert som de finner sted. -De store utfordringene som ligger i landbrukssektoren kan ikke bare møtes med tradisjonell landbrukspolitikk, men må ses i en større distriktspolitisk sammenheng, understreket Verheugen.

Demokrati og menneskerettigheter

-Om utvidelsesprosessen kan vi konstatere at utsikten til medlemskap i EU har hjulpet til å stabilisere demokratiet i Sentral- og Øst-Europa, sa Günter Verheugen; - Forventning om medlemskap er den sterkeste og mest effektive motoren for nødvendig reform. Kommisjonen fortsetter å sette søkelys på menneskerettigheter og minoritetenes rettigheter i forhandlingene. Det forteller mye at det er nasjonale minoriteter i søkerlandene som er særlig interessert i medlemskap. Mens situasjonen for de russiske minoriteter i Baltikum stadig forbedres, er behandlingen av Roma-folket fortsatt et vanskelig område. Det vil ta tiår å eliminere den sosiale og kulturelle diskriminering av Roma-folket. -Vi forventer imidlertid at alle søkerlandene igangsetter troverdige strategier for en bedre integrering av Roma-folket, og dette må de gjøre før de kan bli medlemmer, uttalte utvidelseskommissæren.

Ingen kortsiktig økonomisk gevinst

Den økonomiske veksten i søkerlandene er større enn i EU-landene, men det vil ta lang tid for å jevne ut de enorme økonomiske forskjellene mellom søkerlandene og medlemslandene. -Vi må belage oss på at dette kan ta en hel generasjon. Utvidelsen vil heller ikke gi en dramatisk effekt for økonomien til dagens medlemmer. Derimot kan vi forvente sterkere positive effekter i EUs grenseregioner og i de nye medlemslandene. På lang sikt vil imidlertid den økonomiske gevinsten for EU som helhet bli større, og EUs posisjon i internasjonal konkurranse vil styrkes.

Nye medlemsland blir ikke automatisk en del av eurosonen. Først må København-kriteriene om medlemskap oppfylles. Deretter står Maastricht-kriteriene om Den økonomiske og monetære union for tur. Verheugen understreket at det vil ikke være noen mulighet for å velge bort en eventuell deltakelse i eurosamarbeidet.

Kilde. Europabarometer 55. 2001 Special edition.

I sin tale til Europaparlamentet stilte utvidelseskommissær Verheugen spørsmål om hvordan vi kan sikre at befolkningen i EU og søkerlandene slutter seg til målet om utvidelse. Mange frykter EU-utvidelsen. - Der hvor frykt er basert på fakta, kan vi møte den med informasjon og deltakelse. Men der frykt bunner i en vag usikkerhet rundt Europa trenger vi mer enn en informasjonsstrategi. Det viktigste spørsmålet blir da: hva betyr Europa for EU-borgerne? Dette leder inn i debatten om Europas fremtid, som nå pågår for fullt, sa Verheugen og avsluttet: - Hvis vi klarer å skape klarhet i våre mål og dersom vi finner det vi trenger av mot og visjon, så vil folks tilslutning til utvidelsen følge.

Europaparlamentet og utvidelsen
Selv om det er Kommisjonen og formannskapslandet som gjennomfører forhandlingene med søkerlandene, spiller også Europaparlamentet en viktig rolle i utvidelsesprosessen. Ifølge traktatens artikkel 49 skal Parlamentet med absolutt flertall godkjenne nye utvidelser. Parlamentet kan dermed i prinsippet si nei til at et søkerland blir medlem og overvåker derfor prosessen nøye. Parlamentets utenrikskomité har blant annet ansvar for å legge frem statusrapporter om utviklingen i søkerlandene. Rapportene vedtas som resolusjon av Europaparlamentet. Europakommisjonen, som har ansvar for forhandlingenes fremdrift, rapporterer årlig om status i forhandlingene til Europaparlamentet og Ministerrådet. De neste rapportene legges frem i november i år.

Mer om utvidelsen: Europaparlamentet

http://www.europarl.eu.int/enlargement/default_en.htm

Europakommisjonen
http://europa.eu.int/comm/enlargement/index.htm

26. juli presenterte Kommisjonen et arbeidsdokument for Europaparlamentet som beskriver de administrative endringer som må gjøres i forbindelse med den neste utvidelsen av EU. Institusjonene gjør seg klare til å ønske inntil ti nye medlemsland velkommen fra 1. januar 2004. Kommisjonen får ansvar for å forberede det praktiske arbeidet i forbindelse med oversetter- og tolketjenster, bygninger og biblioteker gjennom samarbeid institusjonene imellom. Kommisjonen har øremerket rundt 20 millioner euro til disse ulike forberedelsene.

Flere språk og nyrekruttering

Utvidelsen medfører at de offisielle EU-språkene dobles i antall, hvilket innebærer en enorm utfordring for språktjenestene og EU-institusjonene generelt. Antall ansatte i tolke- og oversettertjenesten må økes kraftig. Før tiltredelsen må felleskapsretten «aquis communautaire» med sine over 90.000 sider oversettes til alle kandidatlandenes språk. Når ansatte fra de nye medlemslandene begynner å arbeide i EU-institusjonene må nye lokaler fristilles, barnehager og skoler må bygges og utstyr skaffes.

Den neste utvidelsen innebærer at en større gruppe land går inn i EU samtidig. Dette betyr at tidligere praksis med rekruttering av ansatte fra de nye medlemslandene krever en mer omfattende planlegging enn ved tidligere utvidelsesrunder. Kommisjonen vil utarbeide et sett med objektive kriterier som sikrer de nye medlemslandene balanse mellom ansatte fra ulike medlemsland. I løpet av våren 2002 vil Kommisjonen legge frem en strategi som angir fremtidig antall ansatte, grader, geografisk fordeling osv. Et interinstitusjonelt utvalgskontor skal etableres innen 1. januar 2003 for å strømlinjeforme utvalgsprosesdyrene.

Kommisjonen samarbeider dessuten nært med nasjonale myndigheter i søkerlandene for å gjøre overgangen fra kandidatland til medlemsland så lett som mulig. Det er etablert et tett praktisk og administrativt samarbeid mellom Kommisjonen og søkerlandene. Samarbeidet om de adminstrative forberedelsene representerer en ny fase i utvidelseprosessen som formelt vil bli markert med en konferanse våren 2002.

Forventet levealder for kvinner i søkerlandene, utvikling fra 1980 til 2000

Kilde: Statistics in focus. Theme 3-15/2001-08-20

Europakommisjonen godkjente 20. september et regionalt utviklingsprogram for Sverige og Norge som finansieres av fellesskapssatsingen INTERREG. Programmet dreier seg som grenseoverskridende samarbeid langs den sørlige halvdel av den svensk-norske grensen. Det nye INTERREG-programmet skal finansiere nye grenseoverskridende nettverk, grenseoverskridende virksomhet for bedrifter, kursvirksomhet, spesielt miljørelaterte prosjekter samt utviklingstiltak for den samiske befolkningen. Den totale summen for perioden frem til 2006 er 111 millioner euro hvorav EU vil bidra med 32 millioner. 30 millioner kommer fra offentlige og private budsjett i Sverige, mens Norges bidrag er på 49 millioner euro.

-Sveriges grense med Norge er den lengste grensen i Unionen. Jeg er spesielt glad for de norske myndighetenes sterke finansielle deltakelse i programmet. Dette beviser de nære samarbeidsforholdene mellom Den europeiske union og Norge. Dette sa regionalkommissær Michel Barnier da det nye samarbeidet ble vedtatt. Det svensk-norske programmet dekker mer enn to tredeler av den svensk-norske grensen og vil bidra med støtte til Jämtland, Värmland, Dalarne og Västra Götaland i Sverige. På den norske siden vil Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Hedmark, Østfold og Akershus delta.

Målet er å skape en attraktiv og konkurransedyktig region med gode levevilkår og bærekraftig utvikling. Satsingsområdene kommer som resultat av analyser og evalueringer av tidligere prosjekter.

· Økonomisk utvikling og kompetanseutvikling

Hovedtiltakene omfatter utvikling av næringsliv, kompetanse- og kunnskapsutvikling samt støtte til den samiske befolkningen.

· Levevilkår og sosial utvikling

Hovedtiltakene omfatter forbedring av infrastruktur og kommunikasjon, miljø og helsevesen, samt fremme av kulturell og regional identitet.

For å oppnå målbare fremskritt på disse områdene vil det i programmet bli tatt hensyn til følgende seks kriterier: økt konkurranseevne, like muligheter, integrering, miljø, sysselsetting og det samiske språket. Forvaltningsmyndighet for programmet er fylkestinget i Jämtland fylke. Gjennomføringen av programmet vil basere seg på partnerskap mellom nasjonale og regionale myndigheter, samt et bredt spekter av lokale organisasjoner og partnere i de to landene.

Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island søker leder for informasjonsseksjonen.

Vedkommende vil ha ansvar for Delegasjonens informasjonsarbeid mot Norge og lede informasjonsseksjonen på fire medarbeidere. Lederen vil bistå ambassadøren, være ansvarlig for pressekontakt og koordinere informasjonsaktiviteter som nyhetsbrev, brosjyrer, seminarer og konferanser. Vedkommende vil måtte ha utstrakt samfunnskontakt, skrive artikler og gi foredrag om EU.

Informasjonslederen må ha inngående kjennskap til og interesse for EUs oppbygging, institusjoner og politikk. God kunnskap om norsk politikk og samfunnsliv er nødvendig. Vedkommende må kunne jobbe selvstendig, være initiativrik, fleksibel og ha gode samarbeidsevner. Det er ønskelig med høyere utdanning og erfaring fra presse, politisk eller organisatorisk arbeid. Svært god skriftlig og muntlig fremstillingsevne på norsk og engelsk er en forutsetning, andre språk en fordel.

Søknadsfrist: 29. oktober. Ny frist: 7. november

Ytterligere informasjon fås ved henvendelse til informasjonsleder Tore Myhre, tlf. 23 11 51 76 eller Marhe Haugland 23 11 51 75.