|
|
Nytt fra EU nr. 4 (2001) Innhold nr. 4 10. oktober
Internasjonal terrorisme
Sikkerhet på internett
Hvitbok om EUs styringsformer
Utvidelsen
av EU
Interreg og Norge
Ledig stilling 1 euro
= NOK 8,0600 (08.10.01) EUs globale meglerrolle På svært kort tid
presenterte Kommisjonen nye konkrete forslag til hvordan EU kan styrke kampen
mot terrorisme. De viktigste er felles definisjoner av hva som er terrorisme og
felles strafferamme innen EU for slike handlinger, samt etablering av en felles
europeisk arrestordre. Disse ble raskt vedtatt av EUs justisministre og gitt
politisk tyngde av det ekstraordinære toppmøtet 21. september. Forslagene følger
opp planene vedtatt på toppmøtet i Tampere høsten 1999 om å etablere et felles
indre EU-område basert på felles sikkerhet. Planene har imidlertid blitt forsert
på en måte som var utenkelig før denne krisen.
EUs økende globale
betydning viser seg i kjølvannet av krisen. EUs statsledere har opptrådt raskt
og samlet. Instrumentene for å etablere en felles utenriks- og
sikkerhetspolitikk er ikke på plass ennå, men allerede nå viser prosessen at EU
i større grad enn tidligere kan opptre enhetlig og med tyngde. Ikke minst er EUs
rolle som brobygger viktig. EU kan virke som en modererende kraft i forhold til
dem i USA som måtte ønske hardere og bredere militær gjengjeldelse. EU har gode
og brede kontakter i Midtøsten og kan fungere som en bro mellom kulturer, mot
diskriminering og isolasjon. Ingen andre politikere har for eksempel vært så
ofte i Midtøsten i det siste som EUs utenriksansvarlig, Javier Solana. EUs
troika spiller dessuten en viktig rolle gjennom sin hyppige reise- og
møtevirksomhet i ukene etter angrepet. Ikke minst viser
terrorangrepet at skillet mellom «hard» og «myk» sikkerhet er brutt ned. Vi må
gi våre definisjoner av begreper om sikkerhet og forsvar nytt innhold. I EUs
arbeid med å etablere en felles forsvars- og sikkerhetspolitikk, har
Europakommisjonen fokusert på forebygging, styrking av det sivile samfunn,
menneskerettigheter og økonomisk og sosial utvikling. Det settes fokus på
konfliktforebyggende og fredsskapende tiltak, på utvikling og kontakt. Samtidig
utvikles også det militære samarbeidet, slik at EU etterhvert også vil kunne
bruke militære virkemidler dersom det er nødvendig. Den store dynamikken i EUs
utvikling på politi- og justisområdet og innen sikkerhets- og forsvarspolitikken
ser merkelig nok ut til å skje relativt ubemerket her i Norge, til tross for at
slike tragiske hendelser som angrepet i USA viser hvor sårbare vi er og hvor
avhengige vi er av et sterkt internasjonalt samarbeid. Ambassadør Gerhard
Sabathil På kort varsel møttes EUs
statsledere til ekstraordinært toppmøte 21. september i Det europeiske råd. Her
uttrykte de solidaritet med USA og støtte til en global kamp mot terrorisme.
Statslederne understreket kategorisk at det ikke må settes likhetstegn mellom
grupper av fanatiske terrorister og den arabiske eller muslimske verden. Kampen
mot terrorisme er nå kommet øverst på EUs dagsorden, og toppmøtet ønsker en
bredest mulig internasjonal allianse under FN. Terrorangrepet på USA får
betydning for EUs egne prosesser, både i forhold til utviklingen av sikkerhets-
og forsvarspolitikken og i forhold til det tettere samarbeidet innen justis- og
politisamarbeidet. Toppmøtet vedtok en europeisk handlingsplan for å bekjempe
terrorisme, basert på Kommisjonens forslag fra 19. september og Ministerrådets
(justis) møte 20. september:
Styrke politi- og
justispolitisk samarbeid Det europeiske råd støttet
Ministerrådets beslutning dagen før om introdusering av en europeisk arrestordre
og vedtaket om en felles definisjon på terrorisme. En europeisk arrestordre vil
erstatte det nåværende systemet om utlevering mellom medlemslandene. Disse
utleveringsprosedyrene har ikke reflektert graden av integrasjon og tillit
mellom medlemslandene, og med det nye systemet kan etterlyste personer utleveres
direkte fra påtalemyndigheten i ett land til et annet. De samme grunnleggende
rettigheter skal samtidig ivaretas. Toppmøtet påla Ministerrådet (justis) å
fatte de nødvendige praktiske vedtak som en hastesak og senest på møtet 6. og 7.
desember 2001. Disse tiltakene
representerer en konkretisering av noen av forslagene fra toppmøtet i Tampere i
1999. På dette møtet ble det vedtatt å styrke det justispolitiske samarbeidet
for å etablere et genuint indre EU-område basert på felles trygghet. Topplederne
bestemte at hele denne pakken med tiltak skal gjennomføres og la press på
justisministrene for å få dette til. Toppmøtet vedtok videre at
antatte terrorister i Europa skal identifiseres og at det skal opprettes en
felles liste over antatte terroristorganisasjoner. Samarbeidet mellom
etterretningstjenestene og deres utveksling av informasjon skal trappes opp, og
det skal etableres felles undersøkelsesgrupper. Også politisamarbeidet skal
styrkes, og medlemslandene skal systematisk og uten forsinkelser dele sin
informasjon om terrorisme med Europol. En egen anti-terror gruppe innen Europol
skal nedsettes snarest, og denne skal arbeide tett sammen med sin amerikanske
motpart. Man tar sikte på å undertegne en samarbeidsavtale mellom Europol og
relevante myndigheter i USA i løpet av året. Utvikle et
internasjonalt juridisk rammeverk Toppmøtet ba om at alle
eksisterende internasjonale konvensjoner om kamp mot terrorisme blir gjennomført
raskest mulig. EU støtter et indisk forslag om å lage en egen FN-konvensjon med
dette formål.
Stoppe finansiering
av terrorisme EU vil fullt ut bidra i
det internasjonale arbeidet for å komme finansieringskildene for terrorister til
livs. Lederne ba på toppmøtet finansministrene og justisministrene vedta
konkrete tiltak, og særlig at tilleggene til hvitvaskingsdirektivet og
rammeverksbeslutningen for å fryse midler blir vedtatt i løpet av få uker.
Toppmøtet oppfordret også medlemslandene om snarest å signere og ratifisere
FN-konvensjonen om finansiering av terrorisme.
Styrke
flysikkerheten Det europeiske råd ba
transportministrene om å vedta nødvendige tiltak på sitt møte i Ministerrådet
15. oktober. Disse tiltakene dekker blant annet: - klassifisering av våpen Koordinering av EUs
globale tiltak Toppmøtet instruerte
utenriksministrene gjennom Ministerrådet for generelle anliggender å koordinere
innsatsen mot terrorisme. Det skal sørge for større samsvar og koordinering
mellom de forskjellige politikkområdene, og terror skal i større grad integreres
i den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken. Rådet skal også evaluere EUs
forhold til andre land i lys av disse landenes eventuelle støtte til terrorisme
og presentere en overordnet rapport om disse sakene på neste toppmøte. EUs utenriks- og
sikkerhetspolitikk Etter flere beslutninger
de siste årene om å utvikle EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk, er EU nå inne i
en aktiv fase i forhold til å etablere det institusjonelle apparatet som er
nødvendig. Dette vil gi EU flere instrumenter enn kun sivile og økonomiske, og
Det europeiske råd uttalte at EU vil være en mer effektiv aktør ved å gjøre
sikkerhets- og forsvarspolitikken operasjonell raskest mulig. Kommisjonens
utenrikskommissær Chris Patten arbeider nært sammen med EUs utenriksansvarlige
Javier Solana, og sammen med formannskapslandets utenriksminister utgjør de EUs
troika. Toppmøtet vedtok at troikaen skal spille en aktiv rolle, blant annet i
Midtøsten. Toppmøtet 21. september
understreket at kampen mot terrorisme krever at EU spiller en mer aktiv rolle
internasjonalt for å forhindre og stabilisere regionale konflikter. Særlig
viktig er det å arbeide aktivt for å bringe partene i Midtøsten-konflikten
sammen og skape varige løsninger. Den beste måten å bekjempe terrorisme på er
gjennom tett dialog med de land og regioner der grunnlaget for terror er størst.
Betingelsen for å skape sterke og bæredyktige samfunn uten grobunn for
terrorisme er å integrere alle land i et rettferdig verdenssystem med sikkerhet,
velstand og bedre utvikling. Det europeiske råd understreker behovet for å
bekjempe alle former for nasjonalistiske, rasistiske og fremmedfiendtlige
tendenser, og advarer å stille opp sammenhenger mellom den arabiske og muslimske
verden og terrorisme. Internett har
revolusjonert våre muligheter til å kommunisere og å innhente informasjon. Det
gjør hverdagen lettere og kan forbedre økonomien og demokratiet. Skyggesiden er
at det distribueres ulovlig og skadelig innhold på internett som kan skade vår
trygghet, mentale helse og forbrukernes interesser. Selv om omfanget er
begrenset kan det hindre internetts utvikling. Mangel på on-line sikkerhet for
unge internettbrukere kan for eksempel bremse veksten av internett i Europa.
Spredningen av internettkriminalitet og andre internettrelaterte overgrep mot
barn har skapt et stort behov for å forstå disse utfordringene og å utforske
måter å møte dem på.
EU har utviklet en
handlingsplan for å fremme sikrere bruk av internett. Tor Eigil Hodne, nasjonal
ekspert i Europakommisjonens Generaldirektorat for informasjonssamfunnet,
presenterte 6. september handlingsplanen på et seminar hos Europakommisjonens
delegasjon i Oslo. Å bekjempe ulovlig og skadelig innhold på internett krever
nye styringsmekanismer på tvers av sektorer og myndighetsnivåer. EU samarbeider
tett med nasjonale og lokale myndigheter, samt internasjonale organisasjoner.
Samtidig er tiltakene for et sikrere internett utformet slik at det favner både
privat, offentlig og frivillig sektor. Handlingsplanen tar
utgangspunkt i at internett i sin natur er et desentralisert, globalt og
anarkistisk medium. En regulering krever internasjonalt, tverrsektorielt
samarbeid i form av en kombinasjon av mekanismer, aktiviteter og strategier. Det
er nødvendig å skille klart mellom kontroversielt innhold og illegalt eller
ulovlig innhold. Dette skillet har store lovmessige og teknologiske
konsekvenser. Illegalt innhold er definert som innhold som bryter loven. Det kan
omfatte barnepornografi, online trusler og hatpropaganda. Kontroversielt eller
skadelig innhold må defineres subjektivt. Selv om det ikke er ulovlig under
nasjonal lovgivning er det ansett for å være kontroversielt eller skadelig i
henhold til normer og standarder definert individuelt, samfunnsmessig eller
kulturelt.
I EU anvendes lover
generelt på samme måte on-line og off-line, det vil si at innhold som er ulovlig
off-line også er ulovlig on-line. Det er en stor utfordring å utvikle måter å
håndheve lovverket på og kontrollere illegalt internettinnhold. Med hastigheten
på den teknologiske utviklingen er dette ikke noen enkel oppgave. Lovgivende
myndigheter er under sterkt press i Europa, som ellers i verden, når det gjelder
deres muligheter til å bekjempe kriminalitet i cyberspace og annen high-tech
kriminalitet. Selvregulering står sentralt i EUs handlingsplan. Dette kan være
tiltak som brukerkontroll, forbrukervalg og ansvarlig industripraksis (codes of
conduct). Dette skjer hovedsaklig innenfor opplysningstiltakene i
handlingsplanen, som stimulerer valgfrihet på internett og brukermakt gjennom
kunnskap, verktøy og mekanismer slik at man selv kan kontrollere sitt eget
online miljø.
Det historiske og
kulturelle mangfoldet i Europa skaper også ulike tilnærminger til regulering av
innhold på internett. Tyske myndigheter har vært svært sensitive for nazistisk
propaganda og rekruttering på internett, mens Storbritannia har en lang
tradisjon i å regulere seksuelt eksplisitt innhold i medier. Det språklige
mangfoldet i Europa skaper andre utfordringer enn for eksempel i USA, blant
annet fordi innholdklassifisering stort sett foregår på engelsk. Hodnes innledning ble
kommentert av Elisabeth Staksrud fra Statens Filmtilsyn. Hun presenterte også
hovedpunktene i den norske handlingsplanen for sikrere bruk av internett for
barn og unge (film.medietilsynet.no). Mer informasjon om EUs
handlingsplan:
www.saferinternet.org Norske
nasjonale eksperter i Kommisjonen Gjennom EØS-avtalen deltar
Norge aktivt i flere av EUs programmer, slik som «Sikker bruk av internett». I
forbindelse med programdeltakelsen arbeider også norske tjenestemenn som
nasjonale eksperter innenfor de ulike programfeltene i Kommisjonen. Det er blant
annet for å bidra til å erstatte de administrasjonsutgiftene som Kommisjonen har
med den norske deltakelsen, men det gir samtidig Norge en unik mulighet til å få
nordmenn sentralt plassert i Kommisjonen. Disse opparbeider en nyttig kompetanse
på EU og hvordan Kommisjonen arbeider, og kan være viktige ressurspersoner for
forvaltning og publikum både under og etter oppholdet. Kommisjonen bestemmer
arbeidsoppgavene til de nasjonale ekspertene, mens lønnskostnader dekkes av
norske myndigheter. Norge har et tyvetalls nasjonale eksperter i Kommisjonen.
For listen over nasjonale
eksperter, se: Norske eksperter
arbeider innenfor disse feltene: Forskning og teknologisk
utvikling
Nye
styringsformer i EU: hvitboken om «governance» Hvitboken om nye
styringsformer er et viktig innspill i debatten om hvordan EU kan forbedre sitt
demokrati, utvikle bedre måter å fatte beslutninger på og trekke med flere
aktører i beslutningsprosessen. Den inneholder konkrete tiltak og omhandler den
praktiske virkelighet i EUs politiske prosess. Den representerer derfor en annen
og mer konkret innfallsvinkel til debatten om Europas fremtid enn den større
debatten om utvidelse og konstitusjon. Europakommisjonen har
gjort forbedring av EUs styringsformer til ett av sine hovedsatsingsområder. Det
er et stort behov for å forbedre måten EU arbeider på, ikke minst i lys av den
forestående utvidelsen av EU. Dette er nødvendig for å forbedre effektiviteten
og sikre at EU-systemet blir i stand til å ta best mulige beslutninger og
gjennomføre dem raskt og korrekt. I tillegg er en slik gjennomgang viktig for å
forbedre oppslutningen om EU og sikre EUs demokratiske legitimitet. Derfor vedtok Kommisjonen
25. juli hvitboken om nye styreformer i EU. En hvitbok er et innspill til
offentlig debatt basert på en rekke konkrete forslag. Kommisjonen har i lang tid
forberedt denne hvitboken for å få en grundigst mulig debatt, og den inneholder
en rekke vidtgående forslag til endring av beslutningsprosedyrer, høringer og
større involvering av organisasjoner og det sivile samfunn. Kommisjonen ber nå
om reaksjoner og innspill til hvitboken innen utgangen av mars 2002. Basert på
forslagene og den omfattende høringsprosessen vil Kommisjonen lage en rapport
høsten 2002 for å bringe reformdebatten videre. De fleste av forslagene i
hvitboken kan gjennomføres uten å endre traktatene. De krever imidlertid aktiv
deltagelse fra medlemslandene og det sivile samfunn. Utvikling av et
overnasjonalt demokrati krever nettverksbygging, aktiv bruk av
informasjonsteknologi og nytenkning. Hvitboken kan også ses på
som et bidrag til den pågående debatten om EUs fremtid. Toppmøtet i Nice sist
desember bestemte å avholde en ny regjeringskonferanse i 2004 for å endre EUs
traktatverk der demokratispørsmål står sentralt. Hvitboken og de påfølgende
innspillene vil være viktige i denne prosessen. Kommisjonen vil også delta
aktivt i forberedelsene til toppmøtet i Laeken 14. og 15. desember, der EUs
ledere vil diskutere EUs fremtid. Hvorfor en reform av
EU-apparatet? Kommisjonen er svært
opptatt av å modernisere og åpne opp beslutningssystemet. Man er klar over at
mange oppfatter Brussel som et ugjennomtrengelig byråkrati og at EU er fjernt
fra folk flest. Dette gir seg utslag i mistillit og protester, lavt oppmøte i
valgene til Europaparlamentet og skepsis til nye traktater og prosjekter.
Hvitboken gir noen eksempler på avstanden mellom EU og borgerne:
·
Forventninger:
Det oppfattes som om EU ikke klarer å handle effektivt der det er problemer som
arbeidsløshet, matsikkerhet, kriminalitet og krigstilstander i naboområdene.
·
Belønning:
Der hvor EU faktisk handler og skaper resultater oppfattes dette knapt. Det er
ofte vanskelig å vise at forbedringer av folks rettigheter og levestandard
faktisk kommer fra det europeiske samarbeidet og ikke fra nasjonale
beslutninger. Samtidig forventes det at EU handler like effektivt og synlig som
de nasjonale regjeringene.
·
Syndebukk:
Samtidig formidler ofte medlemslandene dårlig hva unionen gjør og hva de selv
gjør i unionen. Ofte gir medlemslandene «Brussel» skylden for vanskelige
beslutninger som de selv har vært med å ta og kanskje til og med tatt
initiativet til.
·
Kompleksitet:
Mange kjenner ikke forskjellen på institusjonene. Man vet ikke hvem som tar
beslutninger som berører en, og man føler ikke at institusjonene fungerer som en
effektiv kanal for synspunkter og bekymringer. Dette gjør ikke at folk
nødvendigvis føler seg mindre europeiske. De forventer fremdeles europeisk
innsats på en lang rekke områder men har ikke nødvendigvis tillitt til at det
kompliserte systemet leverer det de ønsker. «Governance» Den engelske tittelen på
hvitboken er «European Governance: a White Paper». Uttrykket «governance» har
blitt mer og mer vanlig i den europeiske debatten, men lar seg vanskelig
oversette nøyaktig til norsk. I hvitboken forklares begrepet slik: regler,
prosesser og atferd som påvirker måten politisk makt utøves på europeisk nivå,
særlig med henblikk på åpenhet, deltakelse, ansvarlighet, effektivitet og
sammenheng. Den danske oversettelsen er «Nye styreformer i EU». Prinsipper for gode
styreformer Fem prinsipper ligger til
grunn for gode styreformer og tiltak som foreslås i hvitboken. Hvert prinsipp er
viktig for å forbedre det demokratiske styresettet på alle styringsnivåer -
globalt, europeisk, nasjonalt, regionalt og lokalt. De er spesielt viktige i den
omstillingsfasen som EU er inne i.
·
Åpenhet: EUs
institusjoner bør være mer åpne i sitt arbeid. Sammen med medlemslandene bør de
aktivt kommunisere hva EU gjør og hvilke beslutninger som tas. De bør i større
grad bruke språk som er tilgjengelig og forståelig for folk flest.
·
Deltakelse:
Kvalitet, relevans og effektivitet til EUs politikk avhenger av en bredest mulig
deltakelse i den politiske prosessen - fra forslag til gjennomførelse. Bedre
deltakelse vil kanskje kunne bidra til større tillit til sluttresultatet og til
institusjonene som leverer politikken.
·
Ansvarlighet:
Rollefordelingen mellom lovgivende og utøvende makt bør være klarere. Hver av
EU-institusjonene må forklare og ta ansvar for hva de gjør. Det er også behov
for større klarhet og ansvarlighet fra medlemslandene som er involvert i å
utvikle og gjennomføre EU-politikk på forskjellige nivåer.
·
Effektivitet:
Politikken må være effektiv og iverksettes i rett tid. Gjennomføringen må være
basert på klare målsettinger, vurdering av fremtidige virkninger og basert på
eventuelle tidligere erfaringer. Effektivitet avhenger også av at beslutningene
gjennomføres på en måte som står i forhold til de mål som skal oppnås og av at
beslutningene fattes på det best egnede nivå.
·
Sammenheng:
EUs politikk og tiltak på forskjellige områder må henge sammen og være lettere å
forstå. Antall oppgaver øker, utvidelsen av EU øker mangfoldet og utfordringer
som klimaendringer og den demografiske utviklingen krever sektorovergripende
løsninger. Større koordinering krever politisk lederskap og konsekvente
tilnærminger fra aktørene. Gjennomføringen av disse
punktene vil styrke de to etablerte prinsippene om proporsjonalitet og
subsidiaritet som allerede ligger til grunn for EU-samarbeidet. Fra forslag til
gjennomføring må valg av nivå (fra lokalt til EU) og valg av instrumenter være i
samsvar med hva man ønsker oppnådd. Før et initiativ lanseres må det systematisk
sjekkes om a) det er nødvendig med offentlige tiltak, b) EU-nivået er det rette
og c) tiltakene står i forhold til målene. Hva er
Fellesskapsmetoden? Fellesskapsmetoden
garanterer både mangfoldet og effektiviteten i EU. Den sikrer rettferdig
behandling av alle medlemslandene fra det største til det minste. Den etablerer
en ramme for å forene forskjellige interesser og motstridende synspunkter ved å
filtrere dem gjennom to nivåer: de felles europeiske interesser representert ved
Kommisjonen, og demokratisk representasjon på europeisk og nasjonalt nivå
gjennom Rådet og Europaparlamentet som utgjør Unionens lovgivende makt. - Europakommisjonen alene
lager forslagene til nye lover og ny politikk. Dens uavhengighet gjør at den kan
utøve politikk, forsvare traktatene og representere Fellesskapet i
internasjonale forhandlinger. - Lover og budsjetter blir
vedtatt av Ministerrådet (som representerer medlemslandene) og Europaparlamentet
(som representerer borgerne). Bruken av kvalifisert flertallsbeslutning i Rådet
er et grunnleggende element i å sikre at fellesskapsmetoden fungerer effektivt.
Utøvelsen av politikken skjer av Kommisjonen og nasjonale myndigheter. - EF-domstolen garanterer
respekt for rettstaten og lik gjennomføring av EF-lovgivningen. Forslag til forandring Kommisjonen understreker
viktigheten av å beholde fellesskapsmetoden som utgangspunkt for samarbeidet.
Den må imidlertid fornyes med en mindre «top-down» tilnærming og utfylle EUs
politiske virkemidler mer effektivt med andre instrumenter enn tradisjonell
lovgivning. Hvitboken tar for seg fire hovedpunkter: Bedre deltakelse, bedre
instrumenter, global satsing og forbedring av institusjonene. Bedre deltakelse og større åpenhet
Bedre politikk, regulering og levering For å forbedre kvaliteten
på politikken, kan det i større grad vurderes en kombinasjon av forskjellige
instrumenter. Det bør også finnes måter å gjøre prosessen raskere på. Det må
være en balanse mellom en enhetlig tilnærming og større fleksibilitet i måten
regler gjennomføres på lokalt. Europeisk politikk og lovgivningsprosesser er i
økende grad blitt kompliserte og sammensatte. Hvitboken peker på at lovgivning
ofte blir unødvendig detaljert fordi Rådet og Europaparlamentet er motvillige
til å gi Kommisjonen større rom for å utøve politikken. På nasjonalt nivå løses
slike problemer ved at parlamentene fører kontroll med den utøvende makt, ikke
ved å ha mer detaljerte lover. Det bør derfor være en klarere arbeidsfordeling
mellom EUs utøvende og lovgivende organer.
Kommisjonen ønsker å
fremme større bruk av forskjellige politiske instrumenter som forordninger,
rammedirektiver og en kombinasjon av forskjellige reguleringsmekanismer. Den
skal samtidig fortsette arbeidet med å forenkle EUs lovverk og oppmuntrer
medlemslandene til å forenkle måten de gjennomfører EUs regelverk på. Det blir
stadig viktigere å søke råd fra eksperter, og det skal derfor etableres
retningslinjer for når og hvordan Kommisjonen skal bruke fageksperter. Hva slags
råd blir gitt, hvor kommer de fra, hvordan blir de brukt og hva slags
alternative synspunkter er tilgjengelig. Det er nødvendig med en
enda bedre gjennomføring av de allerede vedtatte lovene. Dette er viktig ikke
bare for at det indre marked skal fungere effektivt, men også for å styrke
troverdigheten til EU og EUs institusjoner. Vi har allerede såkalte «scoreboards»
for det indre marked, og EFTAs overvåkingsorgan publiserer egne oversikter for
Norge og Island. Kommisjonen vil etablere kriterier for å fokusere sitt eget
arbeid med å overvåke mulige brudd på Fellesskapsretten. Det bør også defineres
klarere kriterier ved etableringen av nye reguleringsorganer og deres oppgaver.
Aktuelle forslag til nye byråer er det nye matsikkerhetsorganet, et maritimt
sikkerhetsbyrå og et flysikkerhetskontor. Det var i
Europaparlamentet at ideen oppsto om å la de første søkerlandene delta i det
neste valget til nytt Europaparlament i juni 2004. Denne tidsplanen ble vedtatt
av Europaparlamentet i en resolusjon i forbindelse med årets store debatt om
utvidelsen som ble holdt i Strasbourg 5. september. Det betyr at forhandlingene
med søkerlandene må være avsluttet innen utgangen av 2002. Da ansvarlig for
utvidelsen i Europakommisjonen Günter Verheugen innledet debatten, takket han
Parlamentet for innsatsen i utvidelsesprosessen. Han sa at Parlamentets av og
til kritiske, men alltid konstruktive og positive tilnærming til forhandlingene
er uvurderlig for fremdriften i forhandlingene med søkerlandene.
Ambisiøs tidsplan I sin redegjørelse til
Europaparlamentet la Verheugen vekt på vedtaket om institusjonelle endringer fra
toppmøtet i Nice, og tidsplanen for utvidelsen som ble vedtatt i Göteborg i juni
i år. Nice-traktaten har gitt søkerlandene ekstra motivasjon til arbeidet med å
innlemme fellskapsretten i eget lovverk, og forhandlingsposisjonene er mer
fleksible enn tidligere. Tidsplanen definerer en psykologisk viktig deadline og
gir ikke minst mulighet til å mobilisere de nødvendige krefter i søkerlandene
for å rekke å innfri medlemskapskriteriene som ble vedtatt av Det europeiske råd
i København i 1993. -Et kjerneprinsipp vi ikke vil vike fra, er at landenes egne
bestrebelser avgjør når de kan tre inn i EU, og slik sikrer vi at medlemskap kun
avhenger av utfallet av forhandlingene og ikke av sekundære politiske hensyn, sa
Verheugen. Dette «regattaprinsippet» er det bred enighet om i Europaparlamentet
og medlemslandene, og ikke minst i søkerlandene. Status i
forhandlingene Innen utgangen av 2002 må
alle forhandlingskapitlene være avsluttet hvis Europarlamentet og EU-medlemmenes
nasjonale parlamenter skal rekke å ratifisere avtalene om medlemskap innen 1.
januar 2004. Forhandlingene er godt underveis, og mange «forhandlingskapitler»
er lukket. Viktige områder som gjenstår er blant annet fri bevegelse av
arbeidskraft. Verheugen understreket Kommisjonens rolle i forhandlingene som
forsvarer av Unionens interesser som helhet. Det betyr at ingen av dagens
medlemmer skal ta på seg flere forpliktelser enn det er mulig å innfri. Samtidig
må Kommisjonen ta hensyn til hva søkerlandenene og fremtidige medlemmer kan
overkomme. -Uten muligheten for kompromiss vil vi ikke gjøre nødvendige
fremskritt, sa Verheugen.
Fra Nordkapp til
Bosporus Utvidelsen av EU betyr
også at EUs ytre grenser blir flyttet. -På den ene siden skal utvidelsen ikke
bety en ny deling i Europa. Grenseoverskridende kontakter som går hundrevis av
år tilbake i historien må opprettholdes. Samtidig må de nye grensene møte de
sikkerhetsbehov som dagens EU-borgere har. -Grensene i et utvidet EU vil strekke
seg fra Bosporus til Nordkapp, og disse grensene må holde Schengen-standard, sa
Verheugen.
Den felles
landbrukspolitikken vil sannsynligvis endres betydelig i løpet av de neste
årene, informerte Verheugen Europaparlamentet. Kommisjonens forslag er å
forhandle om landbruk slik politikken ligger i dag, og la eventuelle endringer i
felleskapspolitikken inkluderes i forhandlingene etterhvert som de finner sted.
-De store utfordringene som ligger i landbrukssektoren kan ikke bare møtes med
tradisjonell landbrukspolitikk, men må ses i en større distriktspolitisk
sammenheng, understreket Verheugen. Demokrati og
menneskerettigheter -Om utvidelsesprosessen
kan vi konstatere at utsikten til medlemskap i EU har hjulpet til å stabilisere
demokratiet i Sentral- og Øst-Europa, sa Günter Verheugen; - Forventning om
medlemskap er den sterkeste og mest effektive motoren for nødvendig reform.
Kommisjonen fortsetter å sette søkelys på menneskerettigheter og minoritetenes
rettigheter i forhandlingene. Det forteller mye at det er nasjonale minoriteter
i søkerlandene som er særlig interessert i medlemskap. Mens situasjonen for de
russiske minoriteter i Baltikum stadig forbedres, er behandlingen av Roma-folket
fortsatt et vanskelig område. Det vil ta tiår å eliminere den sosiale og
kulturelle diskriminering av Roma-folket. -Vi forventer imidlertid at alle
søkerlandene igangsetter troverdige strategier for en bedre integrering av
Roma-folket, og dette må de gjøre før de kan bli medlemmer, uttalte
utvidelseskommissæren. Ingen kortsiktig
økonomisk gevinst Den økonomiske veksten i
søkerlandene er større enn i EU-landene, men det vil ta lang tid for å jevne ut
de enorme økonomiske forskjellene mellom søkerlandene og medlemslandene. -Vi må
belage oss på at dette kan ta en hel generasjon. Utvidelsen vil heller ikke gi
en dramatisk effekt for økonomien til dagens medlemmer. Derimot kan vi forvente
sterkere positive effekter i EUs grenseregioner og i de nye medlemslandene. På
lang sikt vil imidlertid den økonomiske gevinsten for EU som helhet bli større,
og EUs posisjon i internasjonal konkurranse vil styrkes.
Nye medlemsland blir ikke
automatisk en del av eurosonen. Først må København-kriteriene om medlemskap
oppfylles. Deretter står Maastricht-kriteriene om Den økonomiske og monetære
union for tur. Verheugen understreket at det vil ikke være noen mulighet for å
velge bort en eventuell deltakelse i eurosamarbeidet. Støtte til
utvidelse EU-medlemslandene
Kilde. Europabarometer
55. 2001 Special edition. I sin tale til
Europaparlamentet stilte utvidelseskommissær Verheugen spørsmål om hvordan vi
kan sikre at befolkningen i EU og søkerlandene slutter seg til målet om
utvidelse. Mange frykter EU-utvidelsen. - Der hvor frykt er basert på fakta, kan
vi møte den med informasjon og deltakelse. Men der frykt bunner i en vag
usikkerhet rundt Europa trenger vi mer enn en informasjonsstrategi. Det
viktigste spørsmålet blir da: hva betyr Europa for EU-borgerne? Dette leder inn
i debatten om Europas fremtid, som nå pågår for fullt, sa Verheugen og
avsluttet: - Hvis vi klarer å skape klarhet i våre mål og dersom vi finner det
vi trenger av mot og visjon, så vil folks tilslutning til utvidelsen følge.
Europaparlamentet og
utvidelsen Mer om utvidelsen: http://www.europarl.europa.eu/enlargement/default_en.htm Europakommisjonen EUs institusjoner
forbereder seg på utvidelse 26. juli presenterte
Kommisjonen et arbeidsdokument for Europaparlamentet som beskriver de
administrative endringer som må gjøres i forbindelse med den neste utvidelsen av
EU. Institusjonene gjør seg klare til å ønske inntil ti nye medlemsland
velkommen fra 1. januar 2004. Kommisjonen får ansvar for å forberede det
praktiske arbeidet i forbindelse med oversetter- og tolketjenster, bygninger og
biblioteker gjennom samarbeid institusjonene imellom. Kommisjonen har øremerket
rundt 20 millioner euro til disse ulike forberedelsene. Flere språk og
nyrekruttering Utvidelsen medfører at de
offisielle EU-språkene dobles i antall, hvilket innebærer en enorm utfordring
for språktjenestene og EU-institusjonene generelt. Antall ansatte i tolke- og
oversettertjenesten må økes kraftig. Før tiltredelsen må felleskapsretten «aquis
communautaire» med sine over 90.000 sider oversettes til alle kandidatlandenes
språk. Når ansatte fra de nye medlemslandene begynner å arbeide i
EU-institusjonene må nye lokaler fristilles, barnehager og skoler må bygges og
utstyr skaffes.
Den neste utvidelsen
innebærer at en større gruppe land går inn i EU samtidig. Dette betyr at
tidligere praksis med rekruttering av ansatte fra de nye medlemslandene krever
en mer omfattende planlegging enn ved tidligere utvidelsesrunder. Kommisjonen
vil utarbeide et sett med objektive kriterier som sikrer de nye medlemslandene
balanse mellom ansatte fra ulike medlemsland. I løpet av våren 2002 vil
Kommisjonen legge frem en strategi som angir fremtidig antall ansatte, grader,
geografisk fordeling osv. Et interinstitusjonelt utvalgskontor skal etableres
innen 1. januar 2003 for å strømlinjeforme utvalgsprosesdyrene.
Kommisjonen samarbeider dessuten nært med nasjonale myndigheter i søkerlandene for å gjøre overgangen fra kandidatland til medlemsland så lett som mulig. Det er etablert et tett praktisk og administrativt samarbeid mellom Kommisjonen og søkerlandene. Samarbeidet om de adminstrative forberedelsene representerer en ny fase i utvidelseprosessen som formelt vil bli markert med en konferanse våren 2002. Forventet levealder for
kvinner i søkerlandene, utvikling fra 1980 til 2000
Kilde: Statistics in focus.
Theme 3-15/2001-08-20
111 millioner euro til grenseoverskridende samarbeid mellom Norge og Sverige Europakommisjonen godkjente 20.
september et regionalt utviklingsprogram for Sverige og Norge som finansieres av
fellesskapssatsingen INTERREG. Programmet dreier seg som grenseoverskridende
samarbeid langs den sørlige halvdel av den svensk-norske grensen. Det nye
INTERREG-programmet skal finansiere nye grenseoverskridende nettverk,
grenseoverskridende virksomhet for bedrifter, kursvirksomhet, spesielt
miljørelaterte prosjekter samt utviklingstiltak for den samiske befolkningen.
Den totale summen for perioden frem til 2006 er 111 millioner euro hvorav EU vil
bidra med 32 millioner. 30 millioner kommer fra offentlige og private budsjett i
Sverige, mens Norges bidrag er på 49 millioner euro. -Sveriges grense med Norge er den lengste
grensen i Unionen. Jeg er spesielt glad for de norske myndighetenes sterke
finansielle deltakelse i programmet. Dette beviser de nære samarbeidsforholdene
mellom Den europeiske union og Norge. Dette sa regionalkommissær Michel Barnier
da det nye samarbeidet ble vedtatt. Det svensk-norske programmet dekker mer enn
to tredeler av den svensk-norske grensen og vil bidra med støtte til Jämtland,
Värmland, Dalarne og Västra Götaland i Sverige. På den norske siden vil
Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Hedmark, Østfold og Akershus delta. Målet er å skape en attraktiv og
konkurransedyktig region med gode levevilkår og bærekraftig utvikling.
Satsingsområdene kommer som resultat av analyser og evalueringer av tidligere
prosjekter.
·
Økonomisk utvikling og kompetanseutvikling Hovedtiltakene
omfatter utvikling av næringsliv, kompetanse- og kunnskapsutvikling samt støtte
til den samiske befolkningen.
·
Levevilkår og sosial utvikling Hovedtiltakene
omfatter forbedring av infrastruktur og kommunikasjon, miljø og helsevesen, samt
fremme av kulturell og regional identitet.
For å oppnå målbare fremskritt på disse
områdene vil det i programmet bli tatt hensyn til følgende seks kriterier: økt
konkurranseevne, like muligheter, integrering, miljø, sysselsetting og det
samiske språket. Forvaltningsmyndighet for programmet er fylkestinget i Jämtland
fylke. Gjennomføringen av programmet vil basere seg på partnerskap mellom
nasjonale og regionale myndigheter, samt et bredt spekter av lokale
organisasjoner og partnere i de to landene. Informasjonsleder Europakommisjonens
delegasjon til Norge og Island søker leder for informasjonsseksjonen.
Vedkommende vil ha ansvar
for Delegasjonens informasjonsarbeid mot Norge og lede informasjonsseksjonen på
fire medarbeidere. Lederen vil bistå ambassadøren, være ansvarlig for
pressekontakt og koordinere informasjonsaktiviteter som nyhetsbrev, brosjyrer,
seminarer og konferanser. Vedkommende vil måtte ha utstrakt samfunnskontakt,
skrive artikler og gi foredrag om EU. Informasjonslederen må ha
inngående kjennskap til og interesse for EUs oppbygging, institusjoner og
politikk. God kunnskap om norsk politikk og samfunnsliv er nødvendig.
Vedkommende må kunne jobbe selvstendig, være initiativrik, fleksibel og ha gode
samarbeidsevner. Det er ønskelig med høyere utdanning og erfaring fra presse,
politisk eller organisatorisk arbeid. Svært god skriftlig og muntlig
fremstillingsevne på norsk og engelsk er en forutsetning, andre språk en fordel. Søknadsfrist: 29. oktober. Ytterligere informasjon
fås ved henvendelse til informasjonsleder Tore Myhre, tlf. 23 11 51 76 eller
Marhe Haugland 23 11 51 75.
|
|
|